Politikk og samfunn

I et interessant innlegg i Fædrelandsvennen (28.10) skriver professor Tor Inge Harbo om hvordan det liberale demokratiet trues av både venstre- og høyresiden.

FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.

Det er hverken mulig eller klokt å forsøke å oppheve eller undertrykke legitime politiske konflikter.

Ved å slutte å behandle partiet som en paria, kan det hende at Sverigedemokraterna vil prege svensk politikk mindre i tiden som kommer.

En demokratisk kultur må bygges fra bunnen og opp i Russland, slik at forholdet til Vesten skal kunne normaliseres. Men særlig realistisk er dette dessverre ikke.

Det er særlig tre grunner til at det nye European Political Community, med sitt overordnede formål om å binde flere land av geopolitisk betydning tettere til EU-masten, trolig er godt.

Skal MDG virkelig aspirere mot en maktrolle, må de vite – i hvert fall evne å kommunisere – hva de står for i praksis.

Regjeringen er tilsynelatende mer opptatt av å bruke store midler til å reversere god politikk og sette ned utvalg, heller enn å komme med løsninger på fremtidens utfordringer.

Den norske kirke utfordrer til refleksjon om de politiske og etiske dilemmaene knyttet til vestlig våpenstøtte til Ukraina, og oppfordrer til solidaritet i krisetider.

Man kan beundre Dronning Elizabeth II og fremdeles være glødende republikaner, skriver Eirik Løkke.

100 år etter Mussolinis marsj mot hennes hjemby, Roma, vil Giorgia Meloni lede Italias mest høyrelente regjering siden krigen. Hvilken tid går landet i møte med sin første kvinnelige statsminister?

Ved forrige nasjonale valg fikk de fire prosent. Til parlamentsvalget 25. september kan det post-fascistiske partiet Fratelli d’Italia få 25 prosent. Uansett utfall vil de gå seirende ut, kanskje med partileder Giorgia Meloni som Italias første kvinnelige statsminister.

Hva skjer med Norden når EU-landene Finland og Sverige allierer seg med EU-landet Danmark i NATO, mens NATO-landene Island og Norge står igjen utenfor EU?

Det som skjer i Ukraina, er ikke bare en krig. Det er et bevisst forsøk på å fjerne den ukrainske nasjonen. Vi plikter å ta det inn over oss.

La oss håpe vi får en regjering som i tiden fremover nærmer seg Macrons økonomiske politikk mer enn den nærmer seg den øvrige venstresiden.

Sverigedemokraterna fosser frem, men hvordan forholde seg til dem?

Ved å kringkaste fotball-VM i Qatar legitimerer mediene et autoritært regime og dets menneskerettighetsbrudd.

Kristin Clemet gir en oppdatering på tingenes tilstand i dansk politikk.

Både Rødt og SV har en lang tradisjon for å støtte frigjøringsbevegelser rundt omkring i verden. Frigjøringsbevegelser som selvsagt måtte væpnes. Men ikke Ukraina. De skal ikke kunne frigjøre seg.

Nyhetsstrømmen i noen av de store mediene, inkludert NRK, fremstår som et lite svik mot de som kjemper med livet som innsats for demokratienes fremtid i Vesten.

Den nye historieboken som nå innføres i polske videregående skoler viser at regjeringspartiet har strammet skruen ytterligere for sitt autoritære prosjekt.

Arendalsuka er et elitefenomen, påstås det. Men hvorfor skal vi ikke ha en politisk elite, når vi ønsker oss eliter på alle andre områder i samfunnet?

En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

Argumentet om at de unge fortjener å si sin mening om Norges plass i Europa og verden, blir stadig sterkere.

Liz Cheneys kritikk av Donald Trump har kostet henne dypt, og vil i natt medføre en foreløpig slutt på hennes politiske karriere i Kongressen. Men Cheney mener alvor med «country before party».

Stordalen og Olsen mener at det nasjonale perspektivet er «litt flaut». Men ingenting er mer flaut enn å rakke ned på andres engasjement og på det man kan gjøre noe med selv.

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.

I hvert fall ikke før jeg får mer informasjon om hva spørsmålsstilleren mener med ordene sine, og hvor vedkommende hevder at mangfoldet kan observeres.

Media etterlyser ofte næringslivsledere og -eiere i samfunnsdebatten, men flere av medielederne selv forholder seg skuffende tause i offentligheten.

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.

Kristendemokratiske partier har historisk appellert til en bredere velgermasse enn kun troende kristne.

Trædal «dydsposerer» og leser folk i verste mening – som vanlig.

Smerte og motgang er en forutsetning for tilfredstillelse.

Fylkespartiet gjør klokt i å fremme et liberalt linjeskifte.