Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
latter humor gutt
Politikk og samfunn

Folk har ulik humor

Både Hallgrim Berg og Jan Inge Sørbø har skrive interessant om humor i Dag og Tid dei siste vekene, men dei verkar litt for glade i humor som dei sjølv likar.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 18. desember 2022

Eg er usamd med Sigrid Bonde Tusvik i mykje. Eg er ueinig med ho politisk og den kvinnelege utgåva av garderobesnakk er meg noko framand. Men når vi menn liker eller toler at menn snakkar skit, så må kvinner få gjera det same.

Eg var altså prega av fordommar då eg nyleg vitja Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne si jubileumsframsyning i Oslo. Framsyninga har fått hard kritikk i mellom anna Aftenposten og på sosiale medium. Noko av kritikken er så hard og unyansert at eg vert irritert. For det er ikkje berre humor ein liker, som er god.

Vi som er kritiske til Tusvik og Tønne, bør hugse på at dei er svært populære og har mange lyttarar og tilhengarar. Då lyt vi freiste å forstå kvifor. Og ein lyt tolka i beste meining. Mona Hoff skreiv i Aftenposten 1. desember at Tønne og Tusvik «sparker nedover», og at dei får «trampeklapp når de fra scenen hetser og mobber».

Eg kan forstå at Hoff er kritisk, men ho overdriv sterkt. Det er mogleg å tolka humoren på eit anna vis. Tvert om hadde Tusvik nokre interessante refleksjonar om korleis ho lasta seg sjølv då ho sleit i sambuarskapet. Det var ei forløysing å finna ut at sambuaren hadde funne ei anna. Å le av det hjelpte. Ein kan hevda at det ho sa, tilhøyrer privatlivet og rammar andre partar. Kor dei etiske grensene går er ikkje lett å svare på. Men mykje av det dei sa om utruskap og privatlivet, var heilt harmlaust.

Tusvik gjorde mellom anna narr av korleis skilde pyntar på eiga forteljing og seier det er enklare for ungane enn det av og til kan vera. Det var på eit vis hjarteleg humor, for å låna Hallgrim Berg sine ord om korleis humor skal vera. Det ho sa, kan beint fram tolkast som eit konservativt forsvar for truskap og familie. Toleranse tyder å halda ut det ein ikkje liker – også i diskusjon om humor.

Innlegget er på trykk i Dag og tid 16.12.2022.

Publisert: 16. desember 2022
Toleranse Humor
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

kunst kultur dans
Aslak Versto Storsletten

Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?

Økte bevilgninger har liten påvirkning på befolkningens kulturkonsum. Politikken er ikke tilpasset til kulturens siste paradigme.
Offentlige utgifterKultur
gass
Mats Kirkebirkeland

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.
Politikk og samfunnInternasjonaltØkonomi
fabrikk energi
Mats Kirkebirkeland

Russland har tapt energikrigen

Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.
InternasjonaltPolitikk og samfunnØkonomiNæringspolitikk
Skjalg Stokke Hougen

Politikere må være næringsvennlige

Mistilliten som næringslivet på Sørlandet nå kjenner på, er dessverre en del av et større problem. Store deler av venstresiden mangler forståelse for viktigheten av verdiskaping.
Norsk politikkNæringspolitikk
sykkel ungdom
Kristin Clemet

Du kan mer enn du tror

Kan en ekstra time i matte føre til at elevene opplever mestring? Eller vil det bare føre til mer stress? Det vi tror, sier kanskje noe om vårt menneske- og samfunnssyn.
Politikk og samfunnSkolepolitikkUtdanning og forskning
Sovjet Russland kommunisme
Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 
InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo