USA og Storbritannia er fortsatt Europas fremste forsvarere
Men EU, med Tyskland og Frankrike i spissen, har endelig fått opp farten. Likevel ser man en tydelig arbeidsfordeling mellom EU og USA i Ukraina-krigen.
Publisert: 24. desember 2022
I august skrev jeg en artikkel i Minerva om at USA og Storbritannia (igjen) er Europas fremste forsvarere, og konkluderte med at «den store ubalansen i vestlig støtte til Ukraina viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet, foreløpig er en ønskedrøm».
Bakgrunnen for konklusjonen var at USA og Storbritannia, fra 24. januar til og med 3. august, stod for henholdsvis 52,8 og 7,7 prosent av den totale mengden bidrag som var gitt til Ukraina i denne perioden.
De to EU-stormaktene, Tyskland og Frankrike, hadde til sammenligning bidratt med 3,7 og 1,3 prosent av det totale støttebeløpet i samme periode.
Statistikken er hentet fra Kiel Institute For The World Economy, som regnes som en av de mest anerkjente data-trackerne om Ukraina-krigen.
De siste oppdaterte dataene viser noe av det samme bildet, men det er ikke like skjevt. Frankrike, og særlig Tyskland, gjennom EU, har bidratt mer den siste tiden.
Men det er USA som fortsatt drar det største lasset. I perioden 24. februar til 20. november (siste data tilgjengelig) har amerikanerne bidratt med totalt 47,8 milliarder euro i bistand til Ukraina. Storbritannia har bidratt med omtrent 7 milliarder euro.
Riktignok ligger Tyskland, med 5,4 milliarder euro i bilateral bistand til Ukraina, fortsatt bak Storbritannia, men dersom man måler indirekte bidrag gjennom EU, øker Tysklands bidrag til 12,6 milliarder euro.
Man får det samme bildet ved å se på Frankrike, som kun har et bilateralt bidrag på 1,4 milliarder euro, noe som er på samme nivå som Norges Ukraina-bidrag på 1,2 milliarder euro, men dersom man inkluderer Frankrikes indirekte bidrag gjennom EU, øker Frankrikes bidrag til 7,4 milliarder euro. Altså mer enn Storbritannia.
Den store forskjellen fra august frem til og med november, er at bistand til Ukraina fra EU har økt betydelig.
I august hadde EU bidratt med 4,1 milliarder euro i bistand til Ukraina, mens dette er økt til 35 milliarder euro i løpet av høsten, noe som har gjort at EU-landenes totale direkte og indirekte bidrag er blitt større enn USAs bidrag (se figur).
Men selv om EU-landene, direkte og indirekte, har gått forbi USAs totale bidrag, er det fortsatt store forskjeller på hva slags type bistand som blir gitt.
Av rundt 35 milliarder euro i Ukraina-bidrag fra EUs institusjoner (ekskludert direkte bilateralt bidrag fra EU-land), utgjør hele 30 milliarder euro finansiell bistand. Kun 3 milliarder er militær bistand, mens resten er humanitær.
Riktignok har flere EU-land bidratt med betydelige summer i militære bidrag, men dette blir lite sammenlignet med USAs militære bidrag. Av totalt 37,9 milliarder euro i totalt militært bidrag til Ukraina, står USA for hele 22,6 milliarder euro. Inkluderer man britenes militære bidrag på 4,1 milliarder euro, står de to anglosaksiske landene for 71 prosent av den totale militære bistanden til Ukraina.
I august stod de to landene for rundt 60 prosent. Altså har USA og Storbritannias andel gått opp siden i sommer.
Arbeidsfordeling mellom EU-landene og USA?
Den tyske kansleren, Olaf Scholz, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, gikk tidligere i høst ut og pekte på behovet for en «Marshall-hjelpeplan» for gjenoppbyggingen av Ukraina når krigen tar slutt.
Altså kan man kanskje se antydninger til en slags arbeidsfordeling mellom EU-land og de anglosaksiske landene, der førstnevnte tar den finansielle og humanitære kostnaden for Ukraina, mens sistnevnte tar den militære.
EU-land og institusjoner har, som nevnt, bidratt med 34,7 milliarder euro i finansiell Ukraina-bistand, noe som er mer enn de anglosaksiske landenes (som også inkluderer Canada, Australia og New Zealand) bidrag på 19,8 milliarder euro.
Men de anglosaksiske landenes humanitære bidrag (som ikke inkluderer kostnader ved mottak av flyktninger) til Ukraina er høyere enn EU-landenes (inkludert institusjonene): 10,6 mot 5,4 milliarder euro.
Altså ser man antydninger til en viss arbeidsfordeling mellom EU og USA.
Likevel er det nødvendig å påpeke at gjenoppbyggingen av Ukraina ved krigens slutt fortsatt er langt unna. Altså er en eventuell lovnad om «Marshall-plan» for Ukraina, fra Tyskland og EU, fortsatt i det blå. Når en slik plan blir realisert vil det nok også inkludere store bidrag fra de anglosaksiske landene.
Avslutningsvis er det viktig å understreke at det først og fremst er ukrainernes store offervilje og mot som kan slå tilbake de russiske styrkene og gjenerobre landområder tatt av Russland, og som dermed bærer den aller største byrden.
Likevel er det, blant vestlige land, de militære bidragene fra de anglosaksiske landene som muliggjør en fremtidig ukrainsk seier, mens Tyskland setter seg på bakbeina når det kommer til å sende tanks og luftvernforsvar.
Altså er USA og Storbritannia fortsatt Europas fremste forsvarere.
Innlegget er publisert i Minerva 22.12.2022.
Relatert
Verdikampen mot det autoritære
Hvorfor er det så få importerte konflikter i Norge?
Partienes finansiering er ute av balanse
Ikke la deg lure av «det globale sør»
Kommunesammenslåing: Noe må gjøres med kommunene
