Politikk og samfunn

Klimaprotester skal ikke være et frikort for lovbrudd

Det er naivt å tro at det å ødelegge kunst vil føre til at man blir tatt mer på alvor.

Oda Oline Omdal

Publisert: 13. november 2022

Den siste tiden har aksjonister limt seg fast til populære malerier av Da Vinci og Van Gogh, og nå i dag forsøkte noen å lime seg til Munchs «Skrik» på Nasjonalmuseet i Oslo. 

Det er helt innafor å brøle for klima foran Stortinget. Det er helt greit å være skuffa fordi utslippstallene går feil vei. Men utslippene går ikke ned, og debatten blir ikke bedre, av å ødelegge verdens kulturhistorie.

Ekstreme metoder

Klimaaktivistenes argumenter er at de ikke blir hørt og derfor tyr til de mer ekstreme metodene. 

Det er mange andre i samfunnsdebatten i dag som opplever at de ikke blir hørt. AUF og Sosialistisk Ungdom har prøvd å fjerne fraværsgrensa siden den ble innført. Unge Høyre og FpU har ønsket å fjerne nynorsk i en årrekke. Men ingen av dem har vandalisert Ivar Aasens statue i Bergen, eller limt seg fast til veggene i Stortinget av den grunn.

I stedet løfter man debatten jevnlig på en saklig måte. Det fører også til at sakene dekkes, og at innleggene kommer på trykk.

Det er naivt å tro at det å ødelegge kunst vil føre til at man blir tatt mer på alvor. Det eneste dette fører til, er en polarisert debatt, hvor argumentene for og mot eksempelvis Wisting-feltet drukner i et hav av usakligheter. 

Klimaaktivistenes problem 

Dette er synd, fordi det fratar begge sider muligheten til å løfte klimadebatten opp i samfunnsdebatten på en demokratisk måte.

Polariseringen av debatten blir klimaaktivistenes problem i et nøtteskall: Folk orker ikke lenger å høre på dem.

Klimaprotester skal ikke være et frikort for lovbrudd. 

Aksjonene vi ser nå, utløser bare en bølge av fordømmelse av hele klimabevegelsen, fremfor en konstruktiv debatt om tiltak og mål.

Dersom klimaaktivistene ønsker å bli hørt, tatt på alvor og få del i samfunnsdebatten, kan de ikke fortsette å gjøre seg selv upopulære.

Innlegget er publisert i Nettavisen 11.11.2022.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt

Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.

DemokratiUSA

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS