Det viktigste punktet
Litteraturen kan forandre liv, den kan berike liv og den kan være farlig.
Publisert: 3. januar 2023
Det er jul. Under treet ligger det ofte bøker. Julen er bokgavens tid og bokhandlernes trøst.
Hvert år gis det ut omtrent 10 000 titler på det norske markedet. I 2021 solgte over halvparten av de utgitte titlene mindre enn åtte eksemplarer. Julegavebøkene hører til vinnerne. De ligger i stabler i alle bokhandlere, og mange får en bok de har fra før eller to eksemplarer av samme bok. I 2021 var det bare syv titler som solgte over 20 000 eksemplarer. Men hvem vet om dette er de gode bøkene, de som blir stående og som tåler at tiden går?
Nobelprisen i litteratur gir en god dytt til de aller fleste som får den. De kommer inn på en eksklusiv liste, men selv ikke en nobelprisvinner er garantert at bøkene leses 100 år etter. Hvem leser Sully Prudhomme, den første nobelprisvinneren, eller Paul Johann Ludwig von Heyse? Det er snart 100 år siden vi hadde en norsk nobelprisvinner. Sigrid Undset fikk den i 1928, mens Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun fikk prisen i 1903 og i 1920. Undset og Hamsun er fremdeles del av den litterære kanon i Norge, mens Bjørnson nok nevnes, men leses kanskje ikke like mye.
Forfattere må ha sine forkjempere, eller markedsførere, for å få oppmerksomhet. Oppmerksomhet betyr ikke det samme som kvalitet eller god litteratur, selv om det selvsagt finnes gode forfattere som får fortjent oppmerksomhet. Orhan Pamuk er en av dem. Hans siste bok er kanskje under et og annet juletre, men foreløpig er Nights of Plague ikke kommet på norsk. Det er derimot årets nobelprisvinner, Annie Ernaux. Hun har fått drahjelp på mange fronter. Hun har besøkt Norge nylig, og mange av hennes bøker, inkludert årets bok Den unge mannen, Årene fra 2008 og Hendelsen fra 2000, finnes sikkert under mange juletrær i år. Ernaux skriver om kontroversielle ting og er aktuell, og så får tiden vise om hun tåler tidens tann.
Jeg har fått med meg Ernaux, men foreløpig vet jeg ikke om hun når topp 10 i Norge i 2022 eller blir blant de mest solgte bøkene denne julen. Jeg har derimot lest et lite, tankevekkende essay, Store Kongensgade 23 av den danske forfatteren Søren Ulrik Thomsen. Thomsen er dikter, men har denne gangen skrevet et essay om sitt eget liv, eller nærmere bestemt det viktigste punktet i hans eget liv, det året han var 16 og bodde i Store Kongensgade 23 i København.
Er det et eget år eller sted i et menneskes liv som ettersom tiden går, vil vise seg å være det viktigste? Punktet der passerens spiss kan plasseres fordi alt før peker drømmeaktig inn mot det og alt etter viser tilbake til dette sentrumet som man ikke erkjenner betydningen av før langt senere?
Flyttingen fra landet til København midt i tenårene er preget av forventning og forandring, men samtidig er det for Thomsen sammenfallende med at hans mor legges inn på psykiatrisk sykehus. «14. mars, rett etter midnatt, døde moren min. Tiden er inne for å besøke Store Kongensgade 23 igjen.» Som Thomsen selv skriver, var det umulig å skrive om dette før moren var død og det hadde gått 50 år siden året i Store Kongensgade 23.
For Thomsen er det denne adressen, for andre kan det være da du leste en bok, et dikt eller oppdaget en forfatter.
Litteraturen kan forandre liv, den kan berike liv og den kan være farlig. I 2022 har jeg snakket med flere forfattere i podcasten Liberal halvtime. Du kan høre Azar Nafisi om hvordan det er å lese bøker i skjul under prestestyret i Iran, eller lese om hennes bøkerRead Dangerously og Reading Lolita in Tehran i denne spalten. Edmund de Waal snakker om sin siste bok Brev til Camondo i denne episoden av Liberal halvtime, og siden 2022 var 100 årsmarkeringen av to bøker som fremdeles er del av verdenslitteraturen, Ulyssesav James Joyce og The Waste Land av T. S. Eliot, kan du høre hvorfor i denne epsioden. Eliot fikk Nobelprisen i litteratur, Joyce fikk den ikke, men til gjengjeld har irene Bloomsday hver 16. juni, dagen til Joyce sin hovedperson Leopold Bloom, som innbefatter hele Odysseen. Julens Liberale halvtime er med forfatteren Gabi Gleichmann. Vi snakker om litteratur, det å lese og om nobelprisvinnere, både de som fikk den og de som burde fått den.
Om du ikke har fått en av bestselgerne under juletreet, kan det være at du oppdager en ny forfatter eller leser en bok du vil huske lenge.
Teksten er publisert i Minerva 31.12.2022.
Relatert
Peter Gabriels oppstandelse
Tilgi meg fordi eg er så skamlaus
Knausgård burde takket nei til Leninprisen
Vil du være en medløper?
Er norsk kulturpolitikk et rent subsidiesluk?
