Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ukraina fred
Internasjonalt

Putins krigsforbrytelser må ikke belønnes med «våpenhvile» eller «fredsforhandlinger»

Russisk seier vil være en trussel mot demokratiske verdier og nasjoner. Utfallet i Ukraina vil påvirke oss i generasjoner.

Eirik Løkke

Publisert: 10. desember 2022

For ett år siden skrev Anne Applebaum i The Atlantic at «the bad guys are winning» (21. nov. 2021). Mens liberale demokratier i det 20. århundre presset kommunisme, fascisme og ekstrem nasjonalisme på defensiven, representerer det 21. århundre, ifølge Applebaum, autokratiets tilbakekomst.

Intet sted har dette vært tydeligere enn i Russland, og hadde det ikke vært for Ukraina, ville Putin innkassert en ny seier over det liberale demokratiet.

Ukraina kjemper ikke bare for nasjonens selvstendighet, landet er også i en eksistensiell kamp for den vestlige sivilisasjons fremtid. Ukrainas kamp fordrer økt økonomisk og militær støtte fra Vesten.

Da Putin den 24. februar invaderte nabolandet, var det få som trodde at Ukraina ville yte motstand. Den dominerende forestillingen var at Zelenskyj-regjeringen ville falle, med påfølgende russisk kontroll over Kyiv. Det var nettopp på grunn av dette at vestlige nasjoner «tilbød Zelenskyj skyss» ettersom motstand mot den angivelige russiske overmakten ble betraktet som fånyttes.

Putins invasjon i februar var således kulminasjonen av mange års krig mot demokratiet. For i tillegg til å invadere naboland og manipulere vestlige valg, har Putin-regimet også angrepet Storbritannia med kjemiske våpen (i Salisbury i 2018). Den russiske diktatoterens adferd illustrerer en antidemokratisk agenda, hvilket også er det primære motivet i Ukraina.

Selvsagt har krigen regionale aspekter, deriblant drømmen om å restaurere det russiske imperiet. Men det er ikke en alternativ forklaring, snarere tvert imot: Putins invasjon av Krim fulgte i kjølvannet av Ukrainas Maidan-opprør i 2013–2014, ettersom revolusjonen i Kyiv kunne skape «farlige ideer» om liberalt demokrati også hos russere.

Putins frykt for et folkelig opprør på Den røde plass utløste umiddelbar støtte til hans venner i Belarus og Kasakhstan, da store folkebevegelser truet de autoritære regimene.

Det er således ikke Nato som er trusselen for Putin, men demokratiet. Og hadde det ikke vært for at Volodymyr Zelenskyj svarte «ammunisjon – ikke skyss», kunne «the bad guys» innkassert nok en seier over demokratiet. Putins beslutning om å angripe Ukraina var basert på to antagelser:

For det første antok han at den ukrainske hæren ville desintegrere under press.

For det andre trodde han at det «dekadente Vesten» ikke ville stille opp for Ukraina.

Begge antagelsene var feil, og mange tusen russere er døde som følge av Putins stormannsgalskap. Ukrainas handlinger har gitt gjenklang i den frie verden, og materialisert seg i form av stor vestlig støtte. Nato-landene, og særlig USA, har utrustet Ukraina med verktøy til å presse den russiske hæren på retur. Det er vanskelig å karakterisere den prestasjonen som annet enn en spektakulær bragd.

Den ukrainske fremgangen på bakken har skapt panikk i Moskva, hvor Putin har svart med terrorbombing av sivile mål med den hensikt å nekte ukrainere mat og varme, et slående eksempel på hvordan Putin bruker krigsforbrytelser som strategi for å underkue naboen i sør.

Samtidig gambler Putin på at vestlige velgere i møte med kulde og dyr strøm vil svikte det ukrainske folket.

Han vil neppe lykkes.

Ukraina har gjennom året demonstrert sin vilje til å slåss for demokratiet og har allerede vært gjennom ubeskrivelige lidelser. Denne standhaftige viljen må vi i Vesten oppmuntre.

Putins krigsforbrytelser må ikke belønnes i form av «våpenhvile» eller «fredsforhandlinger», slik for eksempel Erik Solheim foreslår i kronikk i Dagens Næringsliv 30. november. Tvert imot har Ukraina og Vesten felles interesse i å knuse den russiske krigsmaskinen, hvilket er innenfor rekkevidde.

Dersom Vesten fortsetter å levere våpen, vil den ukrainske hæren fullføre jobben.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.12.2022.

Publisert: 9. desember 2022
Russland Ukraina Vladimir Putin
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

gass
Mats Kirkebirkeland

Energikrigen er ikke vunnet ennå

Kinas gjenåpning kan forlenge energikrisen og skape ytterligere inflasjonspress i verden. Europa vant energikrigen mot Russland denne vinteren, men kan tape til neste vinter.
Politikk og samfunnInternasjonaltØkonomi
fabrikk energi
Mats Kirkebirkeland

Russland har tapt energikrigen

Det er likevel lenge igjen til at Putin ikke lenger kan finansiere krigen i Ukraina. Den beste måten å ramme Russland på er å hjelpe Ukraina med å slå russerne på slagmarken.
InternasjonaltPolitikk og samfunnØkonomiNæringspolitikk
Sovjet Russland kommunisme
Bård Larsen

Det røde vrakgodset: Russland er en forlengelse av Sovjetunionens kriminelle system.

Et av våre tids største paradokser er at Vladimir Putin begynte karrieren sin som portvokter for det sovjetiske kommunistpartiet, og endte opp som diktator i en stat hvis ideologi er å finne på den andre ytterkanten. Putin og den russiske makteliten ligger nært opptil vår tids fascisme. 
InternasjonaltNazisme og fascismeKommunisme
ukraina våpen tanks
Mats Kirkebirkeland

USA og Storbritannia er fortsatt Europas fremste forsvarere

Men EU, med Tyskland og Frankrike i spissen, har endelig fått opp farten. Likevel ser man en tydelig arbeidsfordeling mellom EU og USA i Ukraina-krigen.
InternasjonaltDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Nicolae Ceaușescu
Bård Larsen

En julefortelling

Julen 1989 lærte Nicolae Ceaușescu at en diktators fall ikke alltid er en rosenrød fortelling. Vladimir Putins endelikt kommer neppe til jul i 2022, men kan han falle i nær fremtid?
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
christiansborg borgen danmark
Kristin Clemet

Politisk jordskjelv på Borgen

De tre partilederne har alle måttet sluke kameler, bryte løfter og bite i seg tidligere utsagn for å kunne danne regjering.
Politikk og samfunnInternasjonalt

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo