Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ukraina fred
Internasjonalt

Putins krigsforbrytelser må ikke belønnes med «våpenhvile» eller «fredsforhandlinger»

Russisk seier vil være en trussel mot demokratiske verdier og nasjoner. Utfallet i Ukraina vil påvirke oss i generasjoner.

Eirik Løkke

Publisert: 10. desember 2022

For ett år siden skrev Anne Applebaum i The Atlantic at «the bad guys are winning» (21. nov. 2021). Mens liberale demokratier i det 20. århundre presset kommunisme, fascisme og ekstrem nasjonalisme på defensiven, representerer det 21. århundre, ifølge Applebaum, autokratiets tilbakekomst.

Intet sted har dette vært tydeligere enn i Russland, og hadde det ikke vært for Ukraina, ville Putin innkassert en ny seier over det liberale demokratiet.

Ukraina kjemper ikke bare for nasjonens selvstendighet, landet er også i en eksistensiell kamp for den vestlige sivilisasjons fremtid. Ukrainas kamp fordrer økt økonomisk og militær støtte fra Vesten.

Da Putin den 24. februar invaderte nabolandet, var det få som trodde at Ukraina ville yte motstand. Den dominerende forestillingen var at Zelenskyj-regjeringen ville falle, med påfølgende russisk kontroll over Kyiv. Det var nettopp på grunn av dette at vestlige nasjoner «tilbød Zelenskyj skyss» ettersom motstand mot den angivelige russiske overmakten ble betraktet som fånyttes.

Putins invasjon i februar var således kulminasjonen av mange års krig mot demokratiet. For i tillegg til å invadere naboland og manipulere vestlige valg, har Putin-regimet også angrepet Storbritannia med kjemiske våpen (i Salisbury i 2018). Den russiske diktatoterens adferd illustrerer en antidemokratisk agenda, hvilket også er det primære motivet i Ukraina.

Selvsagt har krigen regionale aspekter, deriblant drømmen om å restaurere det russiske imperiet. Men det er ikke en alternativ forklaring, snarere tvert imot: Putins invasjon av Krim fulgte i kjølvannet av Ukrainas Maidan-opprør i 2013–2014, ettersom revolusjonen i Kyiv kunne skape «farlige ideer» om liberalt demokrati også hos russere.

Putins frykt for et folkelig opprør på Den røde plass utløste umiddelbar støtte til hans venner i Belarus og Kasakhstan, da store folkebevegelser truet de autoritære regimene.

Det er således ikke Nato som er trusselen for Putin, men demokratiet. Og hadde det ikke vært for at Volodymyr Zelenskyj svarte «ammunisjon – ikke skyss», kunne «the bad guys» innkassert nok en seier over demokratiet. Putins beslutning om å angripe Ukraina var basert på to antagelser:

For det første antok han at den ukrainske hæren ville desintegrere under press.

For det andre trodde han at det «dekadente Vesten» ikke ville stille opp for Ukraina.

Begge antagelsene var feil, og mange tusen russere er døde som følge av Putins stormannsgalskap. Ukrainas handlinger har gitt gjenklang i den frie verden, og materialisert seg i form av stor vestlig støtte. Nato-landene, og særlig USA, har utrustet Ukraina med verktøy til å presse den russiske hæren på retur. Det er vanskelig å karakterisere den prestasjonen som annet enn en spektakulær bragd.

Den ukrainske fremgangen på bakken har skapt panikk i Moskva, hvor Putin har svart med terrorbombing av sivile mål med den hensikt å nekte ukrainere mat og varme, et slående eksempel på hvordan Putin bruker krigsforbrytelser som strategi for å underkue naboen i sør.

Samtidig gambler Putin på at vestlige velgere i møte med kulde og dyr strøm vil svikte det ukrainske folket.

Han vil neppe lykkes.

Ukraina har gjennom året demonstrert sin vilje til å slåss for demokratiet og har allerede vært gjennom ubeskrivelige lidelser. Denne standhaftige viljen må vi i Vesten oppmuntre.

Putins krigsforbrytelser må ikke belønnes i form av «våpenhvile» eller «fredsforhandlinger», slik for eksempel Erik Solheim foreslår i kronikk i Dagens Næringsliv 30. november. Tvert imot har Ukraina og Vesten felles interesse i å knuse den russiske krigsmaskinen, hvilket er innenfor rekkevidde.

Dersom Vesten fortsetter å levere våpen, vil den ukrainske hæren fullføre jobben.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 8.12.2022.

Publisert: 9. desember 2022
Russland Ukraina Vladimir Putin
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

russland
Bård Larsen

Russisk propaganda: Når historien biter

Russisk propaganda fremstiller krigen i Ukraina som en forlengelse av Den store fedrelandskrigen. Der kommer de store sovjetiske krigsminnesmerkene i Tyskland til sin rett.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
industri
Skjalg Stokke Hougen

Industri og forsvar er det Europa trenger

Kinas bruk av økonomiske tvangsmidler og sanksjonering av egne handelspartnere er et varsko for Norge og Europa om å ha færre avhengigheter enn det vi har i dag.
InternasjonaltPolitikk og samfunnGlobalisering
is arktis
Kevin Leander Morand

Kinesiske og russiske interesser i Arktis: Hva betyr de for Norge og NATO?

En ting er sikkert: jo mindre is i Arktis, desto flere økonomiske muligheter.
UtenrikspolitikkInternasjonalt
Buckingham Storbritannia
Julie Lovise Green Holten

Kong Charles III og det moderne monarkiets overlevelse

Vil kronen som kong Charles III krones med lørdag, en dag bli brukt av hans eldste sønn, prins William?
InternasjonaltPolitikk og samfunn
forsvar helikopter
Eirik Løkke

Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?

Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer. 
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomiForsvar og sikkerhet
Eirik Løkke

Biden burde ha gitt seg etter én periode

Biden kan både vinne og leve til han blir 87 år uten betydelige helseproblemer. Men hans beslutning om å søke gjenvalg skaper usikkerhet. Det er ikke bra for USA, og det er ikke bra for verden.
InternasjonaltUSA

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo