Velferdsstaten
Er sykehuskø uunngåelig?
Behandling skal være veldig kostbart for at ikke en gjennomsnittlig velstående norsk innbygger er villig til å betale for å bli friskmeldt eller få livet vesentlig forlenget.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Feil prioritering i barnehagesektoren
Såkalt gratis barnehage er i vinden. Men det er feil medisin.
VelferdsstatenVelferdstjenesterFinanspolitikk og offentlige utgifter
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
Hva om Nav går bort fra å vurdere arbeidsevne og i stedet sikrer inntekt til alle uten jobb? Tenk et system hvor Nav skaffer arbeid til alle som ønsker og trenger det, og hvor det alltid lønner seg å arbeide?
Trygder og pensjonerVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Pragmatisme eller ideologi i velferdspolitikken?
Arbeiderpartiet er avhengig av SV og Rødt for å få budsjetter vedtatt. Dette kan by på humper i veien for den mer pragmatiske linjen som Arbeiderpartiet nå har lagt seg på i velferdspolitikken.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Private helseforsikringer – uunngåelig i den norske velferdsmodellen
Over 800 000 mennesker har privat helseforsikring i Norge. Noen mener at slike private forsikringer er en trussel mot velferdsstaten. Men er de det? Eller finnes det noen positive effekter av at stadig flere tegner privat helseforsikring?
Velferdsstaten
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
mer om
private aktører i velferden
Temaside: Civita om private aktører i velferden
På denne siden har vi samlet noe av det ansatte i Civita har skrevet om private aktører i velferdstjenestene.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
De private aktørenes rolle på de velferdsområdene som avkommersialiseringsutvalget skal se på
Dette notatet er en gjennomgang av de private (særlig kommersielle) aktørenes rolle på de velferdsområdene som Avkommersialiseringsutvalget spesielt skal se på.
Private i velferden
Hva er forskjellene på ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester?
Dette notatet ser på forskjeller og likheter mellom kommersielle og ideelle velferdsleverandører.
VelferdstjenesterPrivate i velferden
utvalgte publikasjoner
se alle publikasjoner om velferdsstaten
Verdien av helse som personlig ansvar
Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.
Norsk politikkVelferdsstaten
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
VelferdstjenesterØkonomi og velferd
Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?
Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Hva er en velferdsstat?
En velferdsstat er kjennetegnet ved at det offentlige spiller en sentral rolle i beskyttelsen og opprettholdelsen av den økonomiske og sosiale levestandarden blant innbyggerne. Velferdsstaten sørger først og fremst for at de som ikke klarer seg på egenhånd, får en minimumshjelp. Mange stater sørger i dag også for å omfordele goder til en stor del av befolkningen. Velferdsstaten er i stor grad finansiert av skatteinntekter, men goder og tjenester kan også finansieres gjennom brukerbetaling eller forsikringspremier, så lenge det offentlige tar et ansvar for ordningene.
Det er to hovedelementer i en velferdsstat: (1) Trygder og overføringer gir ytelser til mennesker som trenger det, oftest som en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, sykdom, alder, fødsler m.m. (2) Det offentlige har ansvaret for, finansierer og/eller regulerer en rekke offentlige goder og tjenester slik at disse tilfaller hele befolkningen. Godene og tjenestene kan blant annet være sykehus, utdanningssystemer eller boliger.
Noen land har også sikret, eller snarere forsøkt å sikre, innbyggerne arbeid og føde- og forbruksvarer. Dette faller imidlertid utenfor de vanlige definisjonene av hva en velferdsstat tar seg av. Slike samfunn regnes heller for å ha en planøkonomi. Normalt må en velferdsstat kombinere demokrati, velferd og markedsøkonomi for å fortjene betegnelsen.
Les mer i Civitas politiske ordbok.
familiepolitikk
Permisjonsdebatten: – Fraværet av borgerlig familiepolitikk
Et liberalt samfunn godtar at familier velger både tradisjonelt og utradisjonelt. Lars Kolbeinstveit i VG.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Foreldrepermisjon: Det er mer å ta hensyn til enn å få mor raskest mulig ut i jobb
Når fedrekvoten økes på bekostning av den valgfrie kvoten i foreldrepermisjonen, er det mor som taper på det.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tiltak for flere barnefødsler
Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?
Velferdsstaten
Underkategorier
Mer innen Velferdsstaten
Au pair for eldre
"For tiden behandler Stortinget en melding om de teknologiske mulighetene som finnes for at eldre skal kunne bli boende lenger i sine hjem. I vårt notat går vi lenger og ser på hvordan vi også kan skaffe flere menneskelige ressurser, slik at flere eldre kan bli boende lenger i sine hjem. GPS og fallsensorer er bra, men varme hender trengs også," skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
God organisering vil gi god omsorg
"Dersom fremtidens omsorgsektor skal kunne tilby gode tjenester som lar seg bemanne og finansiere, må sektoren organiseres på en annen måte. En god organisering er derfor et viktig spørsmål for partene i arbeidslivet. Men det er også et viktig spørsmål for alle andre, siden det dreier seg om velferdsstatens fremtid," skriver Mathilde Fasting i "Søkelys på arbeidslivet"
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Hvem skal hjelpe eldre?
"Så mange som mulig bør få muligheten til å bo hjemme så lenge de ønsker det. Det er ikke bare ut fra et bekvemmelighetsmål om å slippe å bygge sykehjem, men fordi det er et uttrykt ønske fra svært mange nordmenn," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Flere eldre krever nytenkning
"Det vi trenger nå, er konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi bør vurdere økonomiske incentiver, våge å satse på innovasjon, og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme. Og ikke minst, invitere alle med, også private," skriver prosjektleder i Civita, Mathilde Fasting, i Dagbladet.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Er livet en ondartet sykdom?
"Gitt hvor mye av vårt liv som er inneholdt i moderne diagnostikk, og følgelig er blitt patologisert, følger det at området for hva som kan kalles ”normalt” er tilsvarende innsnevret. Det vil si at vi får stadig mindre rom for menneskelige forskjeller og stadig strengere normer for hvordan mennesker bør være," skriver Lars Fr. H. Svendsen i SvD.
VelferdsstatenPolitikk og samfunn
Au pair for eldre?
"Morgendagens eldre vil ha behov for hjelp. Kommunal hjemmehjelp vil få nok å gjøre. Alle forslag som kan bidra til at flere får den hjelpen de trenger, er velkomne. Hjemmehjelp handler om alle de små tingene som eldre ikke lenger kan ivareta selv. Vi får svært mange eldre som kan greie seg hjemme med LITT hjelp," skriver Mathilde Fasting.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Er Høyre det nye Venstre?
"Den store utfordringen, som partiene i liten grad kommer til å adressere i valgkampen, ei heller Høyre, handler om at velferdsstaten er underfinansiert. Det er derfor beklagelig at Høyre ikke ber om et klart mandat fra velgerne om reform," skriver Eirik Løkke i Dag og tid.
Norsk politikkVelferdsstatens bærekraft
Fremtidens eldre: Lever lenger – jobber mer – bor hjemme
Det er behov for nytenkning innen både arbeidslivet og omsorgssektoren. Får man flere i arbeid, og flere til å arbeide lenger, vil det bidra både til bedre bruk av arbeidskraft, bedre liv for de eldre, og økt bærekraft i velferdsstaten. Dette notatet tar for seg mulige løsninger og tiltak.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Alle gode krefter
"Eldremeldingen ser mye til Danmark. Danskene oppmuntrer til konkurranse. Støres eldremelding peker på mangfold i behov, men følger ikke opp med mangfold i løsninger. Det er synd, for skal vi utvikle kvalitet i eldreomsorgen behøver vi alle gode krefter, også de private," skriver Mathilde Fasting og Karine Skaret i BT.
VelferdsstatenVelferdstjenesterPrivate i velferden
Dulting
Teorien om libertariansk paternalisme, fremsatt i boken Nudge, har vært gjenstand for mye debatt i senere år, og er på nytt aktuell i forbindelse med Regjeringens nye melding om folkehelsen. Filosof i Civita, Lars Fr. H. Svendsen, skrev i 2009 et notat om denne teorien. Dette notatet kan nå igjen være relevant for debatten om folkehelsen.
IdeerVelferdsstaten
Nytt Civita-notat: Helsefinansiering i Nederland
Mens Norge har et tilnærmet heloffentlig system, der markedslignende mekanismer i begrenset grad anvendes for å fremme effektivitet, har Nederland gått mye lenger i retning styrt konkurranse. De foreløpige resultatene er lovende, men potensialet for konkurranse er langt større. Dette notatet gjennomgår den nederlandske ordningen: bakgrunnen, hva den inneholder, hvilke resultater den har gitt og om den har noen relevans for norsk helsepolitikk.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fremtidens eldre bor i kollektiv
"Det nye Civita-notatet "Fremtidens eldre" legger frem konkrete tiltak for å løse utfordringene den stadig økende andelen eldre medfører. Vi må innføre økonomiske insentiver, ta oss råd til å satse på innovasjon og tilrettelegge slik at de eldre kan bo lenger hjemme," skriver stipendiat Karine Skaret hos Minerva.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Fremtidens eldre
"Morgendagens omsorgspolitikk må ta høyde for at vi lever lenger, og at vi vil bo hjemme så lenge som mulig. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg, som kom for noen uker siden, oppfordrer ikke til private løsninger. Det gjør vi i notatet Fremtidens eldre, som lanseres i dag," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Dugnadsdulting, forbud og påbud
"I tråd med Arbeiderpartiets hang til fellesskap og dugnad, vil Støre nå ha en stor dultedugnad for å forbedre folkehelsen. Vi skal nå i gang med den store dultedugnaden. Det er kanskje bedre enn et samfunn der det blir forbudt å spise sukker og hvor det er obligatorisk å delta i mosjonsløp," skriver Mathilde Fasting på sin blogg.
IdeerVelferdsstatenPolitikk og samfunn
Arbeiderpartiet er ikke tøft
"Det kan være mange grunner til at Arbeiderpartiet sliter på meningsmålingene, men det skyldes ikke at partiet har begynt å sette velferdsordningene under press. Det er ingenting som tyder på at Arbeiderpartiet har tenkt å kutte eller bygge ned det Mediaas og Thorsen fremstiller som fundamentalt for vår frihet," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagsavisen.
Norsk politikkVelferdsstatenSosialisme og sosialdemokrati
Rødgrønt hvileskjær
"Åtte år med flertallsregjering har ikke gitt oss de nødvendige reformer. Nå viser regjeringens egen perspektivmelding at dagens kurs ikke er bærekraftig, og at det etter valget trengs en ny kurs. Derfor blir det spennende å se om Arbeiderpartiets landsmøte igjen finner tilbake til sin sosialliberale reformvilje, eller om partiet vil fortsette kampen for status quo," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferd
Fem forslag til mer valgfrihet
"Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp, og det er mye liberalt å finne i de borgerlige partienes forslag til partiprogrammer. Her er fem forslag til fullt gjennomførbare valgfrihetsreformer, dersom partiene vil", skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.
Økonomisk politikkVelferdsstaten
Das nordische Wohlfahrtsstaatswunder
"Relativt høyt skattenivå og velferdsstat lar seg visstnok kombinere med konkurransekraft likevel", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit på Minervanett.no.
VelferdsstatenØkonomiske systemer og modeller
Valgfrihet
Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita, har skrevet boken "Valgfrihet". Boken ser på hvor de politiske partiene står og hvilke partier som historisk har forsvart valgfriheten. Den spør om det er noen forskjell på sosialdemokratisk valgfrihet og liberal valgfrihet. Hva menes med valgfrihet? Hvilke dilemmaer dukker opp når man argumenterer for valgfrihet? Og hvor trenger vi mer valgfrihet i Norge?
IdeerLiberalismeVelferdsstaten
NYTT CIVITA-NOTAT: Ikke-bærekraftig velferdsstat: Behov for reformer
"Jo mer man øker kostnadene de neste årene, jo mer kommer velferdsstaten i ubalanse og jo mer må man kutte", sier samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, i Aftenposten.
Økonomisk politikkVelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Verneplikt i helse: Et dårlig forslag
"Dersom kvinner skulle bli omfattet av verneplikten, vil det bli flere som har verneplikt, som ikke gjennomfører førstegangstjeneste. Det er ikke en uthuling. Det vil det være med tvangsarbeid innen helsesektoren fordi ungdom skal læres opp i «velferdsstatens verdigrunnlag» ut fra en forestilling om at det er velferdsstaten vi har verneplikt for å forsvare," skriver Torstein Ulserød i Morgenbladet.
Velferdsstaten
Sykelønnsreform
OECD anbefaler i en ny rapport reform av den norske sykelønnsordningen, siden den kan fungere som en "felle for utsatte mennesker". Rapporten anbefaler blant annet styrkede økonomiske incentiver for alle parter, inkludert arbeidsgivere og arbeidstakere, styrket kontroll og bedre samarbeid mellom helsearbeidere og NAV. Her kan du lese noe av det Civita tidligere har gitt ut om temaet.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Sykelønnen bør reduseres
"Det er bare et tidsspørsmål før kutt i sykelønnen blir vedtatt. Hvem som sitter med regjeringsmakten da, er underordnet", skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Tilbake til 70-tallet
"For å møte behovet for mer arbeidskraft, bør vi organisere arbeidslivet som vi gjorde på 70-tallet. Finland har gjort det, og har langt flere heltidsansatte enn Norge", skriver Mathilde Fasting, idéhistoriker i Civita på minervanett.no.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Ikke bærekraftig velferdsstat
"Veksten i de offentlige utgiftene kan ikke fortsette", skriver samfunnsøkonom i Civita, Villeman Vinje, på Aftenposten.no. "Perspektivmeldingen viser at de valg den rødgrønne regjeringen har gjort i de siste to stortingsperiodene har bidratt til å svekke velferdsstatens langsiktige bærekraft".
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Nullskatteyternes bidrag
"For velferdsstatens bæreevne er alle skattekroner like. Personlig skatt forteller ikke hele sannheten om en persons skattebidrag. Derfor er det ikke et problem om vi får et fåtall velstående personer som ikke betaler personlig skatt. De betaler skatten sin på andre måter", skriver Villeman Vinje i Dagens Næringsliv.
Velferdsstatens bærekraftØkonomi og velferdSkatt og avgifter
LO sporer av
"De 15 tiltakene jeg skisserte, hvorav mange er utredet av Civita, kan altså fortsatt vurderes, dersom man tror at vi vil mangle arbeidskraft når demografien fører til at færre yrkesaktive må forsørge flere", skriver Kristin Clemet i DN. "Det er nemlig arbeidet som finansierer velferdsstaten."
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Sivilsamfunnets rolle
"Mange mener at den høye tilliten mellom mennesker i Norden skyldes velferdsstaten og den nordiske modellen. Forskningen viser at det kan være tvert om: Det var tilliten som kom først og skapte forutsetninger for velferdsstaten", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.
Velferdsstaten
Nytt Civita-notat: Helse og arbeid
Å øke arbeidsdeltakelsen i befolkningen er et viktig politisk mål. For å øke arbeidsdeltakelsen er det nødvendig å få flere som i dag mottar helserelaterte ytelser i arbeid. Dette notatet tar for seg noen av tiltakene for hvordan dette kan gjøres. Forskning på arbeidsintegrerende tiltak viser imidlertid at tiltak rettet mot ordinært arbeid har størst suksess i å få folk i arbeid. Tiltak som integrerer behandling av sykdom og arbeid i ordinære bedrifter har vist seg å være spesielt vellykkede. Denne typen tiltak bør det satses mer på i Norge.
VelferdsstatenArbeid og sysselsetting
På trygd uansett
"En forenkling i Navs tiltaksmeny vil lette medarbeidernes muligheter til å følge opp den enkelte. Derfor bør man legge om systemet så arbeidsrettede tiltak i ordinært arbeidsliv er førstevalget for alle, og at tiltakene tilbys så tidlig som mulig i sykdomsforløpet. Det vil være arbeidslinjen i praksis. Det ville også være til gunst for de mange som ville ha bedre av å arbeide, enn av å havne utenfor arbeidslivet," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.
Trygder og pensjonerVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Er velferdsstaten truet? Av hvem?
Det mest påfallende med intervjuet med Støre er imidlertid ikke den karikaturen han tegner av de borgerlige partiene, for den illustrerer bare at vi nærmer oss et valg. Det mest påfallende er den totale mangelen på refleksjon omkring egen feilbarlighet; om det er noe Arbeiderpartiet selv bør gjøre annerledes for å styrke velferdsstatens fremtid og hva det i så fall bør være, skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Arbeidet skaper velferden
Vårt formål er enkelt: Vi ønsker å bidra til en åpen debatt om Norges fremtid: Hvordan kan vi gjøre et godt arbeidsliv enda bedre? Og hvordan skal vi sikre velferden i fremtiden? Det er en viktig debatt, som bør fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Vi er alle pasienter nå
Forventer vi mer av medisinen fordi vi forventer mindre av oss selv, og kan jakten på god helse gjøre mer skade enn gagn? Se film fra frokostmøtet med generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Frode Jahren, fastlege og forfatter Elisabeth Swensen, tidligere stortingsrepresentant og professor, Inge Lønning og professor i filosofi Lars Fr. H. Svendsen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Små forskjeller
"I et svar til min kronikk om små forskjeller i norsk politikk hevder Tore Nyseter 11. mai at jeg later som jeg «ikke kjenner de politiske skillelinjene i velferdspolitikken». Jeg kan betrygge ham med at det gjør jeg, men de går på andre ting enn velferdstjenestenes omfang," skriver Ove Vanebo i Klassekampen.
VelferdsstatenVelferdstjenester