Finanspolitikk
Politikk uten perspektiver
Regjeringenes perspektivmeldinger lever på siden av politikkutformingen. Vi trenger perspektiver i politikken, men neppe perspektivmeldingene.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig
En passende støtte til Ukraina fra Norge kan være 300 milliarder kroner. Direkte fra Oljefondet.
InternasjonaltForsvar og sikkerhetFinanspolitikk
Den norske syke
Fristelsen til å bruke stadig mer penger er så stor at vi er i ferd med å pådra oss vår egen variant av hollandsk syke: Offentlig sektor eser ut, mens utgiftene til trygd og sykepenger bare fortsetter å vokse.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Skattenivået – sett fra husholdningene
Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikkSkatt og avgifter
publikasjoner
Inflasjon, renter og økonomisk politikk
Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd
Nr. 11 2016: Forsiktig vekst – eller full fart og bråstopp i 2021? Finanspolitiske veivalg på kort og mellomlang sikt
Vokser statsbudsjettene like mye som siste tre år, må bremsene settes på i 2021. En mer forsiktig politikk gir muligheten for moderate økninger i oljepengebruken i 15 nye år.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Når pengepolitikken brukes opp
I dette notatet sees det nærmere på rentens rolle i en økonomi. Hva er årsakene til nedgangen i de langsiktige rentene de siste 30 årene, og hva kan Norge gjøre for ikke å bli værende i en lavrentefelle? Hvordan påvirker renteendringer økonomien, og forholdet mellom finanspolitikk og pengepolitikk?
PengepolitikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Det glemte fondet
Et statlig fond uten annet formål enn å tjene penger til seg selv kan være en risiko. Dette notatet foreslår at Folketrygdfondet tas inn i beregningsgrunnlaget for den finanspolitiske handlingsregelen, kombinert med at handlingsregelen reduseres noe.
Økonomisk politikkTrygder og pensjonerFinanspolitikk
Har vi råd til fremtiden? – Perspektivmeldingens utfordringer
Velferdsstaten er ikke bærekraftig. Det blir færre yrkesaktive til å finansiere den, samtidig som det blir flere eldre og større krav til kvalitet. Vi reddes ikke av oljepengene. Det betyr at vi har store utfordringer fremover.
Denne pamfletten tar opp de viktigste utfordringene og peker på en rekke mulige tiltak som kan bidra til god velferd, sunne statsfinanser og et produktivt arbeidsliv også i fremtiden.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraft
kontakt
Steinar Juel
Samfunnsøkonom (deltid) VelferdsstatenØkonomi og velferdNæringspolitikkArbeid og sysselsetting
90110136
[email protected]
Mathilde Fasting
Siviløkonom, idèhistoriker, fundraising (deltid) IdeerVelferdsstatenSkatt og avgifter
911 93 000
[email protected]
Kristin Clemet
Leder Norsk politikkVelferdsstatenMediaUtdanning og forskning
Mer innen Finanspolitikk
Hva er mest skremmende?
«Fremover kan myndighetene vanskelig lå være å foreta kost/nytte-vurderinger, dimensjonere tiltakene etter alvorlighetsgraden og være åpne om hvilke alternative scenarier de ser for seg», skriver Steinar Juel i VG.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Når flatere smittekurve lager bratt ledighetskurve
Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres mangler i det meste av den offentlige debatten.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
På tide å ta tak i det glemte fondet
"Et statlig fond med uklar tilknytning til statens finanser for øvrig utgjør en finanspolitisk risiko. Noen kan komme til å forsøke å bruke det til noe det aldri har vært meningen at det skal brukes til."
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Djevelen i detaljene
Derfor er forslaget til revidert nasjonalbudsjett enda verre enn hva kritikken tilsier. Haakon Riekeles i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hva hvis ikke noe oljefond?
Hovedpoenget mitt er at det har betydning når en skal vurdere formuesfordelingen i Norge, at vi har en stor fellesformue. Jeg tenker da ikke bare på folks forbruksmulighet, som er Markussens utgangspunkt, mens også økonomisk trygghet over tid og graden av konsentrasjon av eiermakt. Steinar Juel i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferdUlikhetFinanspolitikk
En ulykke for økonomien om handlingsregelen brytes
Å skape god utnytting av samfunnets ressurser krever god kapitalstyring. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Statlig forsikringsfond trengs ikke
Steinar Juel i Dagens Næringsliv om hvorfor et øremerket fond for erstatninger er ganske meningsløst.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Utgiftssjokk kan håndteres
Regjeringen må lære seg å håndtere risiko uten å måtte ty til kreative budsjettriks. Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Franske skatteprotester – lærdom også for norske politikere
Er det en grense for hvor mye skatt folk tåler? Steinar Juel i VG.
PersonskattFinanspolitikkSkatt og avgifter
Hva skal vi med en borgerlig regjering om den ikke kan prioritere?
"Det er fullt mulig for politikerne å prioritere annerledes enn hva vi gjorde i Barnefamilieutvalget, men da må de også synliggjøre hva som ikke prioriteres."
Offentlige utgifterØkonomi og velferdFinanspolitikk
Vi kommer ikke utenom hardere prioriteringer
Selv borgerlige politikere trenger en stat med høye inntekter. Lars Kolbeinstveit i Bergens Tidene.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Total mangel på borgerlige perspektiver i diskusjonen om statsbudsjettet
"Statsbudsjettet er på 1 350 milliarder kroner. Hvis vi hele tiden minner oss selv om at dette er skattepengene fra folk flest, det vil si borgernes penger, er det kanskje lettere å bruke dem fornuftig." Mathilde Fasting hos Minerva.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Nei, eldrebølgen og kostnadene som følger med den, kan ikke avblåses.
Nye tiltak for at folk skal stå lenger i jobb bør være en del av løsningen på den økte forsørgerbyrden, skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.
FinanspolitikkVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Små forskjeller mellom de norske partiene
"Tiden er inne for å trykke inn bremsen. Derfor bør regjeringen i de kommende statsbudsjettene legge betydelig mer vekt på å bremse den kraftige veksten i offentlige utgifter", skriver tidligere praktikant i Civita, Haakon Sandvik.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Nasjonalbudsjettet 2018: Større nedside enn oppside
"Mye tyder på at både når det gjelder SPUs størrelse og bidrag til statsbudsjettet, handlingsrommet fremover, og håndteringen av utfordringene i Perspektivmeldingen er nedsiden betydelig større enn oppsiden. Det virker det ikke som den økonomiske politikken fullt ut har tatt høyde for," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Ikke nok å begrense oljepengebruken
«Årets statsbudsjett begrenser oljepengebruken. Det er ikke nok. Utfordringen blir å gjennomføre reformer, uten å bruke mer penger», skriver Mathilde Fasting
Økonomisk politikkReformerFinanspolitikk
Vi er en gruppe, vi vil ha penger
«Hvordan er det mulig å bruke 1300 milliarder kroner og gjøre alle misfornøyde?» spør Mats Kirkebirkeland.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Nu går alt så meget bedre – bare ikke for Vestlandet
«Statsbudsjettet er ikke noen gavepakke til de mange vestlandsbedriftene», skriver Mathilde Fasting
Økonomisk politikkFormuesskattFinanspolitikk
Kjenner du en familie som vil skatte 60 prosent av inntekten sin?
«Hvis vi kun skal øke skattene for å finansiere fremtidens velferdsstat, må de settes så høyt at de vil skade økonomien i alvorlig grad. Skatteøkninger hjelper knapt – veksten i offentlige utgifter skal ned», skriver Lars Kolbeinstveit
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Trangere økonomiske rammer, også for husholdningene
«Å gå løs på statsbudsjettets utgiftsside kan ha fremstått som politisk vanskeligere enn å heve skattene. Arbeiderpartiets erfaring ved årets valg, og utsiktene til langt lavere vekst i reallønningene fremover, gjør at dette kan endre seg fremover», skriver Steinar Juel
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk
Ingen vilje til kutt foreløpig
"Forhåpentligvis vil både Ap og Høyre se nærmere på fornuftige forslag til kutt før stortingsvalget i 2021," skriver Haakon Riekeles.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterVelferdsstatens bærekraftFinanspolitikk
Oljeinntektene og offentlig sektor
Kristin Clemet svarer Erik Hernæs i Aftenposten
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikk
Hullet i perspektivet
Perspektivmeldingen hopper over årene frem til 2030. Steinar Juel hos E24.
Offentlige utgifterFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Den lokkande sirenesongen frå oljeformuen
Bokanmeldelse: Handlingsregelen har ikkje hatt den naudsynte disiplinerande effekten, og difor kan Morten Søberg ha rett i at oljepengane bør verta verna av Grunnlova, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i nettavisen Minerva.
Offentlige utgifterFinanspolitikk
De ti viktigste punktene fra perspektivmeldingen
Regjeringen la fredag 31. mars frem sin perspektivmelding. Den inneholder mye interessant, men er 227 sider med tung tekst. Haakon Riekeles gir deg de ti viktigste punktene:
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Gode perspektiver
Det er mange gode perspektiver i Perspektivmeldingen, som ble lagt frem fredag 31. mars. Nå må de følges opp av aktiv politikk. Mathilde Fasting i Minerva.
Økonomisk politikkØkonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Tre prosent er ikke ansvarlig
Regjeringens forslag om å senke handlingsregelen til tre prosent i tråd med den lavere forventede realavkastningen er nødvendig. Samtidig er det minst tre grunner til at dette i seg selv ikke gir en ansvarlig politikk. Steinar Juel og Haakon Riekeles i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Hvilken fremtid får vi råd til?
Vi trenger modige politikere som ikke løser problemer ved å bruke flere oljepenger. Mathilde Fasting i Bergens Tidene.
Økonomi og velferdFinanspolitikkVelferdsstatens bærekraft
Hvordan leve med lavere handlingsregel?
"Torsdagens endring av handlingsregelen betyr at norske myndigheter må tilpasse seg en helt ny virkelighet," skriver Steinar Juel hos E24.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
3 prosents handlingsregel styrker demokratiet
Når flere skjønner at det er nødvendig med innstramminger, og bruken av oljepenger reduseres i fremtiden, vil den politiske debatten bli bedre. Lars Gauden
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Modellkamp i SSB
Haakon Riekeles hos Minerva: En teorikamp i SSB kan gi dramatiske endringer i forutsetningene norsk politikk baserer seg på. De nye modellene er flotte i teorien, men i praksis bør vi fortsatt holde oss med gode, gamle, sosialdemokratiske MODAG.
Økonomi og velferdFinanspolitikk
Unyansert om høyresidens økonomiske ansvarlighet
Jonas Gahr Støre har et par poenger når han i DN 10. desember skriver om høyresidens manglende økonomiske ansvarlighet, men han underkommuniserer hvor stor betydning det har for vår velstand at høyresidens ideer om økonomi har fått stort gjennomslag, skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i DN.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Budsjettprosessen i verdens rikeste land
Politikken fortoner seg som en konkurranse mellom partiene om å ville bevilge mest penger. Det kan ikke fortsette, skriver Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.
Økonomisk politikkFinanspolitikk
Erna Solbergs milepæl
"Solberg-regjeringen har snakket varmt om å gjøre den norske økonomien mindre oljeavhengig, men realiteten er at Solberg-regjeringen har erstattet økonomiens oljeavhengighet med en enda større avhengighet av offentlig sektor," skriver Mats Kirkebirkeland i Dagbladet.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterFinanspolitikk