Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet

Finanspolitikk

Publisert: 5. februar 2018

Foto: Fredrik Hagen/NTB

Hva er finanspolitikk?

Finanspolitikk er utformingen av de totale offentlige utgiftene og inntektene over statsbudsjettet. Finanspolitikken vil vanligvis prøve å kombinere mål om langsiktig balanse og bærekraft i de offentlige finansene, og mål om å bidra til en stabil utvikling i økonomien på kort sikt.

I Norge skal det langsiktige hensynet ivaretas av handlingsregelen for bruk av oljepenger. Hovedvirkemiddelet for å stabilisere økonomien på kort sikt er pengepolitikken, som styres av sentralbanken, og en flytende valutakurs. Finanspolitikken brukes som et supplement til dette, og er det fremste virkemidlet som politiske myndigheter har for å påvirke aktiviteten i økonomien på kort sikt.

Motkonjunkturpolitikk

En regjering kan velge å gjøre finanspolitikken ekspansiv, ved å øke statsbudsjettets utgiftsside eller redusere skatte- og avgiftsnivået, eller innstrammende, ved å gjøre det motsatte. Et ekspansivt budsjett virker vanligvis stimulerende på privat konsum, produksjon og investeringer, noe som normalt igjen bidrar til å øke sysselsettingen og drive prisene opp. Tilsvarende kan et innstrammende budsjett bidra til å dempe sysselsettingen og inflasjonsnivået.

Finanspolitikken kan brukes som et motkonjunkturvirkemiddel ved at finanspolitikken gjøres ekspansiv når det er trange tider, lav eller negativ økonomisk vekst og høy arbeidsløshet. Tilsvarende kan finanspolitikken strammes inn når det er gode tider, høy økonomisk vekst og så lav arbeidsløshet at det slår ut i høye lønnskrav og/eller inflasjon.

Endringer i offentlige utgifter har størst effekt på økonomien og sysselsettingen på kort sikt. Endringer i skatter og avgifter har en mindre umiddelbar effekt fordi deler av endringene vil slå ut i endret sparerate heller enn endret etterspørsel. Andre hensyn, som at man vil unngå å binde opp arbeidskraft i offentlig sektor eller om man ønsker å legge til rette for private investeringer, kan likevel tale for å også bruke skatter og avgifter i motkonjunkturpolitikken.

Handlingsregelen

Handlingsregelen, som legger føringer for hvor mye oljepenger som brukes på statsbudsjettets utgiftsside, er innrettet slik at den skal kunne virke motkonjunkturelt. I Norge måles hvor ekspansivt et statsbudsjett er ved den såkalte budsjettimpulsen. Budsjettimpulsen er definert som endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det kan tenkes på som hvor mye mer oljepenger man ville brukt, målt i forhold til økonomiens størrelse, gitt at det samme statsbudsjettet ble lagt frem i en nøytral konjunktursituasjon.

Automatiske stabilisatorer

I tillegg til de aktive politiske valgene som tas om hvor ekspansiv finanspolitikken skal være, inneholder statsbudsjettet såkalte automatiske stabilisatorer. De automatiske stabilisatorene består i at utgiftene til arbeidsledighetstrygd øker og skatteinntektene minker i en motkonjunktur. Det gjør at staten automatisk bruker mer penger i nedgangstider og mindre i oppgangstider, som bidrar til stabilisering av den økonomiske utviklingen.

På kort sikt har politiske myndigheter begrensede muligheter for større endringer. Mange bevilgninger er bundet av lover eller tidligere vedtak. Lover kan endres, og tidligere vedtak kan reverseres, men det kan ta tid eller ha betydelige politiske kostnader. Store offentlige investeringer kan ta lang tid å planlegge og iverksette. I dag er det derfor pengepolitikken, dvs. rentenivået som fastsettes av Norges Bank, som i første omgang brukes for å stimulere eller bremse aktiviteten i økonomien.

Artikkelen er sist oppdatert 6.4.21.

 

videre lesning

Økonomisk politikk

Finanspolitikk

Støre, Stoltenberg, Wall Street og økonomisk politikk
Steinar JuelJon Nicolaisen

Inflasjon, renter og økonomisk politikk

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi
Haakon Riekeles

Oljepenger er feil medisin mot ledigheten

«Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett hvor oljepengebruken er på rekordhøye 195 milliarder kroner. Haakon Riekeles i E24 om hvorfor det ikke kan forsvares:
Økonomisk politikkFinanspolitikkArbeid og sysselsetting
Steinar Juel

Skattenivået – sett fra husholdningene

Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.
Økonomisk politikkØkonomiFinanspolitikkSkatt og avgifter
Haakon RiekelesSteinar Juel

Nr. 5 2017: En bedre handlingsregel

Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.
Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomiFinanspolitikk

Kontakt

Haakon Riekeles Tidligere medarbeider
Publisert: 21. februar 2022
Finanspolitikk Handlingsregelen Økonomisk politikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

skole lærer

Privatskole

Fraværet av offentlig støtte innebærer at en privatskole må finansiere sin virksomhet fra private kilder.
Private i velferdenSkolepolitikkUtdanning og forskning
Skole, elever, friskole, barn som løper

Friskole

En friskole, også omtalt som en frittstående skole, er en (som oftest) privateid skole som er godkjent som et alternativ til offentlig eide skoler. Dette betyr at en friskole har rett til statstilskudd.
Private i velferdenUtdanning og forskning
Barn, barnevern, velferd

Barnevernet

Barnevernet er en helse- og omsorgstjeneste, som har som hovedoppgave å sikre at barn og ungdom som lever under forhold som er skadelig for deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester

Kapital

Kapital er en betegnelse som gjerne brukes om materielle, økonomiske verdier, for eksempel et innskudd på en bankkonto.
ØkonomiSkatt og avgifter
oligark

Oligark

Oligarki betyr fåmannsvelde, altså et regime der noen få personer har makten.
InternasjonaltØkonomiske systemer
folkehøyskole, studenter

Folkehøyskole

Folkehøyskoler praktiserer folkehøyskolepedagogikk, som betyr at skolene skal være eksamens- og karakterfrie, det er ingen krav til pensum og folkehøyskolelærerne har høy pedagogisk og faglig frihet.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo