Politisk ordbok

Finanspolitikk

Publisert: 5. februar 2018

Hva er finanspolitikk?

Finanspolitikk er utformingen av de totale offentlige utgiftene og inntektene over statsbudsjettet. Finanspolitikken vil vanligvis prøve å kombinere mål om langsiktig balanse og bærekraft i de offentlige finansene, og mål om å bidra til en stabil utvikling i økonomien på kort sikt.

I Norge skal det langsiktige hensynet ivaretas av handlingsregelen for bruk av oljepenger. Hovedvirkemiddelet for å stabilisere økonomien på kort sikt er pengepolitikken, som styres av sentralbanken, og en flytende valutakurs. Finanspolitikken brukes som et supplement til dette, og er det fremste virkemidlet som politiske myndigheter har for å påvirke aktiviteten i økonomien på kort sikt.

Motkonjunkturpolitikk

En regjering kan velge å gjøre finanspolitikken ekspansiv, ved å øke statsbudsjettets utgiftsside eller redusere skatte- og avgiftsnivået, eller innstrammende, ved å gjøre det motsatte. Et ekspansivt budsjett virker vanligvis stimulerende på privat konsum, produksjon og investeringer, noe som normalt igjen bidrar til å øke sysselsettingen og drive prisene opp. Tilsvarende kan et innstrammende budsjett bidra til å dempe sysselsettingen og inflasjonsnivået.

Finanspolitikken kan brukes som et motkonjunkturvirkemiddel ved at finanspolitikken gjøres ekspansiv når det er trange tider, lav eller negativ økonomisk vekst og høy arbeidsløshet. Tilsvarende kan finanspolitikken strammes inn når det er gode tider, høy økonomisk vekst og så lav arbeidsløshet at det slår ut i høye lønnskrav og/eller inflasjon.

Endringer i offentlige utgifter har størst effekt på økonomien og sysselsettingen på kort sikt. Endringer i skatter og avgifter har en mindre umiddelbar effekt fordi deler av endringene vil slå ut i endret sparerate heller enn endret etterspørsel. Andre hensyn, som at man vil unngå å binde opp arbeidskraft i offentlig sektor eller om man ønsker å legge til rette for private investeringer, kan likevel tale for å også bruke skatter og avgifter i motkonjunkturpolitikken.

Handlingsregelen

Handlingsregelen, som legger føringer for hvor mye oljepenger som brukes på statsbudsjettets utgiftsside, er innrettet slik at den skal kunne virke motkonjunkturelt. I Norge måles hvor ekspansivt et statsbudsjett er ved den såkalte budsjettimpulsen. Budsjettimpulsen er definert som endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Det kan tenkes på som hvor mye mer oljepenger man ville brukt, målt i forhold til økonomiens størrelse, gitt at det samme statsbudsjettet ble lagt frem i en nøytral konjunktursituasjon.

Automatiske stabilisatorer

I tillegg til de aktive politiske valgene som tas om hvor ekspansiv finanspolitikken skal være, inneholder statsbudsjettet såkalte automatiske stabilisatorer. De automatiske stabilisatorene består i at utgiftene til arbeidsledighetstrygd øker og skatteinntektene minker i en motkonjunktur. Det gjør at staten automatisk bruker mer penger i nedgangstider og mindre i oppgangstider, som bidrar til stabilisering av den økonomiske utviklingen.

På kort sikt har politiske myndigheter begrensede muligheter for større endringer. Mange bevilgninger er bundet av lover eller tidligere vedtak. Lover kan endres, og tidligere vedtak kan reverseres, men det kan ta tid eller ha betydelige politiske kostnader. Store offentlige investeringer kan ta lang tid å planlegge og iverksette. I dag er det derfor pengepolitikken, dvs. rentenivået som fastsettes av Norges Bank, som i første omgang brukes for å stimulere eller bremse aktiviteten i økonomien.

Artikkelen er sist oppdatert 6.4.21.

videre lesning

Økonomisk politikk

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Steinar JuelJon Nicolaisen

Inflasjon, renter og økonomisk politikk

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.

Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Haakon Riekeles

Oljepenger er feil medisin mot ledigheten

«Regjeringen har lagt frem et forslag til statsbudsjett hvor oljepengebruken er på rekordhøye 195 milliarder kroner. Haakon Riekeles i E24 om hvorfor det ikke kan forsvares:

Økonomisk politikkArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Skattenivået – sett fra husholdningene

Sterk vekst i offentlige utgifter vil kreve høyere skatter, samtidig som husholdningenes realinntekter før skatt kan antas å ville vokse med omlag det halve av hva vi har vært vant til. Spørsmålet om høyden på skattenivået vil derfor bli et mer sentralt stridsspørsmål i valgkampen om fire eller åtte år.

Økonomisk politikkØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Haakon RiekelesSteinar Juel

Nr. 5 2017: En bedre handlingsregel

Å justere handlingsregelen er nødvendig for å sikre en ansvarlig finanspolitikk, men det er ikke tilstrekkelig. Ansvarlig finanspolitikk handler om mer enn bruken av oljepenger. I dette notatet foreslåes det flere tiltak for en fremtidig ansvarlig finanspolitikk.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifterØkonomi og velferd

Kontakt

Haakon Riekeles Tidligere medarbeider

Relatert

Remigrasjon

I flere europeiske land brukes remigrasjon om forslag der man ikke bare ønsker å fjerne personer uten lovlig opphold, men også å sende hjem personer med innvandrerbakgrunn som har lovlig opphold.

Innvandring og integrering

Bemanningsnormer

Bemanningsnormer vil si at det skal være et gitt antall ansatte innenfor en virksomhet.

SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nullskatteyter

En nullskatteyter er i den offentlige debatten mennesker med formue som ikke betaler personlig skatt, slik som inntektsskatt, utbytteskatt eller annen skatt på kapitalinntekter.

FormuesskattSkatt og avgifter

Nedvekst

Nedvekstbevegelsens systemkritikk er altomfattende, med et krav om sterk politisk styring av økonomi og samfunn for å erstatte økonomisk vekst med styrt reduksjon i forbruk og produksjon.

Økonomiske systemer og modellerKlima og miljø

Globale fellesgoder

Globale fellesgoder har fordeler som strekker seg forbi landegrenser, generasjoner, og befolkningsgrupper. 

Bistand og utvikling

Exitskatt

Utflyttingsskatt eller exitskatt er en skatt på verdier som er opparbeidet i aksjeselskaper og som skal betales når en skatteyter flytter ut av landet. 

Skatt og avgifter