Næringsliv

I norsk økonomisk historie er det mange eksempler på statlige satsinger som har mislyktes. Erfaringsgrunnlaget er så omfattende at jeg ikke ser noen grunn til å gi slipp på barnetroen: Effektive markeder er normalt langt å foretrekke fremfor en såkalt aktiv stat.

For investorer er målet høy risikojustert avkastning. Kan de tjene godt på prosjekter hvor skattebetalerne tar det meste av risikoen, ja, så velger de slike prosjekter fremfor dem hvor de må ta hele risikoen selv. Skjer det, svekkes produktivitetsveksten og lønnsevnen til norsk næringsliv, og handlingsrommet til å finansiere våre velferdsordninger. Det er uforståelig at lederen for tankesmien Manifest synes at dette er helt greit.

Norsk kapital og eierskap er like viktig når en bedrift etableres, som når de vokser, og over tid skaper nye arbeidsplasser og verdier.

Skattepenger blir ofte kastet bort på prosjekter uten særlig verdi for andre enn noen få. Flere av oss er derfor svært kritiske til såkalt aktiv næringspolitikk.

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

Vi har kort og godt ikke tro på at en omfattende statlig utplukking og subsidiering vil være en effektiv politikk for å nå klimamålene. Risikoen for at vi ikke når målene på den måten, er stor, og/eller det blir veldig kostbart. Hvem er tjent med å påføre det grønne skiftet slike handikap?

89 prosent av velgerne mener det er viktig at vi lykkes med å etablere flere vekstkraftige nye bedrifter i Norge. Vil velgerne snart få svar på hvordan politikerne har tenkt å få til dette?

Svært lave renter har ført til at formuesverdiene har økt kraftig, det samme har aksjeverdiene. Det er lenge siden boligkrakket på begynnelsen av 1990-tallet, men krakk i aksjemarkedene kan komme, og renten kan stige igjen. Da vil mange av holdingselskapene tape penger, og verdiene vil reduseres. Det er kanskje bra for den målte ulikheten, men det er  ikke bra for Norge.

Se video fra Civitafrokost med Einar Lie og Ola Kvaløy!

I Norge går det norske private eierskapet ned, mens det utenlandske og offentlige eierskapet vokser. Men gjør det noe? Betyr det noe om det er lokale eiere, for eksempel på Frøya?

Trenger vi en mer aktiv næringspolitikk i Norge? Bør staten eie, styre og subsidiere mer for at vi skal nå målene i Parisavtalen? Eller bør vi sette en pris på utslipp og la markedet virke i miljøets tjeneste? Hvilken rolle skal staten ha, og hva trengs for at private bedrifter skal skape flere grønne jobber? Se video fra frokostmøtet!

Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.

#BedrifteriFront er et prosjekt hvor fire engasjerte studenter fra de ikke-sosialistiske partiene presenterer bedrifter som går foran på områdene klima og miljø, inkludering og omstilling.

Samtlige rødgrønne partier foreslår økte skatter. Hvilke konsekvenser vil det kunne få for norske bedrifter etter stortingsvalget?

Kristin Clemet og Mathilde Fasting svarer Hadia Tajik i Trønderdebatt.

Påstanden om at det for Civita bare handler om «lavest mulig skatt» for norske eiere gir ingen mening.

For norske private eiere av bedrifter som kanskje må takle negative konsekvenser av koronapandemien og bortfall av inntekter over lang tid, betyr skatteopplegget til Arbeiderpartiet mindre forutsigbarhet, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.

Vi må akseptere at det finnes nordmenn som eier og driver bedrifter. Går de bedriftene bra, øker formuene, men også verdiskapingen, aktiviteten og sysselsettingen.

Hvert år betales det formuesskatt på norsk næringslivs egenkapital i størrelsesorden ti milliarder kroner, som kunne vært investert i eksisterende og nye bedrifter, skriver Mathilde Fasting i DN.

Den aktive næringspolitikken, som de rødgrønne og andre nå går inn for, presenteres som noe nytt og spennende – men slik politikk medfører store farer for det som på god sosialøkonomisk latin kalles rent-seeking. Aslak Versto Storsletten i Agenda Magasin.

Kommentator Hans K. Mjelva bidrar til en feilaktig oppfatning av verdiskaping og bedriftseierskap ved å omtale mange rike mennesker som gjerrige som lurer bort penger for å slippe å betale skatt. Om et slikt bilde fester seg, er det uheldig., skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.

"Vi kan risikere en svært uheldig feilfordeling av ressurser, for eksempel ved at viktig kompetanse og kapital blir bundet opp i ulønnsom og lite fremtidsrettet industri."

Det er viktig å ha en tilstrekkelig stor, lønnsom og konkurransedyktig privat sektor, fordi det i private bedrifter som regel er lettere å presse frem produktivitetsvekst, blant annet fordi alternativet kan være konkurs.

Høyt konsum, i privat eller offentlig sektor, er avhengig av høy verdiskaping. Derfor er nivået på og veksten i velferdstjenestene også avhengig av en godt fungerende privat sektor.

"Vi er helt avhengige av et godt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv hvis vi skal bevare velferden", skriver Lars Kolbeinstveit.

Tiltakene som er satt i verk, slik som statsgarantier, obligasjonsordninger og kontantstøtte, har vært nødvendige. Men de har ikke på varig basis flyttet grensene mellom den offentlige og den private sfæren i næringslivet.

Når krisen er over, trenger vi en næringspolitikk som gjør at bedrifter kan etableres og vokse, gå med overskudd og bidra med arbeidsplasser og skatteinntekter til staten. Det vil være god beredskap for nye kriser, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Kanskje vi nå bør få opp øynene for hva en ganske alminnelig bedrift i et hvilket som helst lokalsamfunn betyr for dette samfunnets utvikling og for vårt nærmiljø, skriver statsviter Jan Erik Grindheim.

Koronakrisen tilsier kraftige offentlige tiltak, men å gå tilbake til mer planøkonomi er ingen god løsning. Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Rødt-politiker Mimir Kristjansson skriver i Dagbladet at ingen trenger finansnæringen i en krise. Det er en absurd påstand.

«Det er grunner til å bekymre seg for økende ulikhet, men populistiske angrep på privat kapital løser ingenting», skriver Lars Kolbeinstveit i Aftenbladet.

Om Alstadsæter skulle få gjennomslag for sitt forslag om å utrede en ny skattereform, må også hensynet til verdiskaping være helt sentralt. Dette er spesielt viktig nå som Norge skal omstille seg bort fra en oljedrevet økonomi. Kristin Clemet svarer i Dagens Næringsliv.

Kaia Storvik hevder vi overhodet ikke ser angrep på næringslivet i Norge. Det gir dessverre liten mening. Lars Kolbeinstveit i Agenda Magasin.

Sluttdatoen for store deler av norsk petroleumsnæring kan bli fastsatt av noen helt andre enn oss. Derfor bør norske myndigheter ha en plan for hvordan vi skal håndtere en nedgang som kan komme raskere enn vi tror. Haakon Riekeles og Helene Sommerset Busengdal i Stavanger Aftenblad.