Formuesskatt

Er norske bedrifter viktige for Arbeiderpartiet?

Kristin Clemet og Mathilde Fasting svarer Hadia Tajik i Trønderdebatt.

Publisert: 5. desember 2020

I et innlegg i Trønderdebatt 25. november avlegger Hadia Tajik (Ap) Civita en visitt. Temaet er formuesskatten, som Arbeiderpartiet vil øke. Den fordobles i partiets alternative statsbudsjett for neste år, og ifølge partileder Støre er det ingen grense for hvor mye den kan økes i årene som kommer.

Tajik tar utgangspunkt i NRK Debatten 19. november, der temaet var Bø i Vesterålen, som har truffet et vedtak om å redusere formuesskatten. Hun er enig med sin partifelle Tore Sandvik og uenig med investoren Kristian Adolfsen, som begge deltok i programmet. I en lett harselerende tone presenterer Tajik det hun kaller fem fakta om formuesskatten. De fortjener alle en kommentar.

Fakta 1. Det er riktig at bare 10 prosent av skatteyterne i Norge betaler formuesskatt. Men det er ikke riktig at formuesskatt ikke har noe med bedriftene å gjøre. Aksjene i selskapene som Kristian Adolfsen eier, utgjør, ifølge ham selv, 99 prosent av formuen hans, og den består av skiheiser, hoteller, lekestativ i barnehager, datamaskiner og eiendommer med mer. Når de rike betaler formuesskatt, er det fordi de eier bedrifter, det vil si at formuen deres består av bedrifter.

Om lag 400 000 personer betaler formuesskatt på eiendeler som er knyttet til bedrifter. Mennesker som eier bedrifter, har den langt største delen av formuen sin knyttet til dette. Skatten som påløper, er formelt en personskatt, men reelt er det en skatt på bedriftseierskap. Data fra Handelshøyskolen BI viser at det i 2014 kunne identifiseres 800 000 arbeidsplasser i bedrifter med private norske eiere. Nær seks av 10 av disse arbeidsplassene var i bedrifter med eiere som betalte formuesskatt. Flertallet av bedriftene var små eller mellomstore.

En annen og minst like viktig virkning av formuesskatten er hvordan små og mellomstore bedrifter skaffer til veie egenkapital, dvs. risikokapital, til oppstart, vekst eller omstilling. Bedrifter som ikke selv har pengene som trengs til nye investeringer, kan ikke uten videre låne penger. De er avhengige av norsk egenkapital. Små og mellomstore bedrifter flest har liten eller ingen tilgang til utenlandsk kapital.

Fakta 2. Eiere av små og mellomstore bedrifter har oftere eierskapet i unoterte aksjer. Analysen til Frischsenteret/NMBU peker på dette, men kan for øvrig ikke si noe sikkert om virkningene av formuesskatt. Analysen sier for eksempel ingenting om virkningene av å fjerne formuesskatten på næringsvirksomhet eller om tilgangen på privat kapital til norske bedrifter.

Fakta 3. I NRK Debatten snakket Adolfsen om utbytteskatten, og den har økt de senere år. Sammen med selskapsskatten gir den tilnærmet den samme marginalbeskatningen som lønn. Tajik mener at Adolfsen må tåle dette og være med på «spleiselaget». Hun kunne nevnt at Adolfsens bidrag til fellesskapet gjennom selskapene han og broren eier, er godt over to milliarder kroner hvert år, samt en sysselsetting som innebærer 10 milliarder i lønn, som det igjen skattes av. I tillegg betaler Adolfsen skatt på utbytter som han må ta ut, og formuesskatt.

Fakta 4. Tajik mener at vi får 33 100 flere nullskatteytere om formuesskatten fjernes, hvorav 7 100 av dem har høyere nettoformue enn fem millioner kroner. Men det relevante spørsmålet bør være om en avvikling av formuesskatt på arbeidende kapital medfører at personer med større formuer over tid ikke vil betale personlig skatt. I analysen av skattebidrag som Civita har laget, og som BI leverte grunnlagsdata til, ble en slik flerårig analyse av nullskatteyterproblematikken gjennomført. Den viser at det ikke er mulig å være nullskatteyter over tid, dersom man reelt sett har høy inntekt og/eller formue.

Fakta 5. Tajik hevder at skatt på kapital i Norge er lav sammenlignet med kapitalbeskatningen i OECD. Men her sammenligner hun epler og pærer. Grunnen til at vi kommer lavt ut, er den gunstige beskatningen av det nordmenn flest har som formue, nemlig bolig. Andre land skattlegger privat eiendom mye hardere. Når Tajik legger det frem slik hun gjør, fremstår det som om bedrifts- og næringsbeskatningen er lav i Norge, men det stemmer ikke.

Innlegget var publisert i Trønderdebatt 3. desember 2020.

Publisert: 7. desember 2022