Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Næringsliv

Selvfølgelig trenger vi meglere i en krise

Rødt-politiker Mimir Kristjansson skriver i Dagbladet at ingen trenger finansnæringen i en krise. Det er en absurd påstand.

Haakon Riekeles

Publisert: 26. mars 2020

Rødt-politiker Mimir Kristjansson skriver i Dagbladet at ingen trenger finansnæringen i en krise. Det er en absurd påstand.

Det har tydeligvis gått Kristjansson hus forbi at vi også er i en økonomisk krise. Utallige bedrifter ser at inntektene faller dramatisk. Antall permitteringer og oppsigelser slår alle tidligere rekorder.

Staten har en helt avgjørende rolle i å iverksette tiltak for å dempe denne krisen, men de tiltakene vil aldri være nok alene. Mange store selskaper vil trenge ny kapital og å refinansiere gjeld de nå sliter med å betjene. Uten meglerne Kristjansson ikke ser behov for, blir ikke aksjer og obligasjoner utstedt. Det ville betydd at flere selskaper gikk konkurs, og tusenvis flere arbeidsplasser gikk tapt. Eller mener Kristjansson at staten skal redde alle private selskaper som trenger kapital?

Mindre bedrifter trenger også finansnæringen nå. Mange må nå ta en samtale med sin bank for å finne ut hvordan de skal overleve krisen. Personer som blir permittert eller arbeidsledige må ta kontakt med sin bank for å få på plass avdragsfrihet. Det er kanskje ikke så viktig for Kristjansson, men for de det gjelder er det snakk om å beholde hus og hjem.

Finansnæringen forvalter også pensjonssparingen til millioner av arbeidstakere. At det gjøres på en god måte gjennom krisen er heller ikke uten betydning. Og selv Kristjansson må ha fått med seg at grunnen til at Norge har gode forutsetninger for å takle krisen er at vi har 10 000 mrd. kroner plassert i verdens finansmarkeder, passet på av kapitalforvaltere.

Til sist, finansnæringens mest kritiske funksjon i en krise er å sørge for at betalingssystemene fungerer. Uten disse kommer det ikke mat til butikkhyllene eller velfortjent lønn til helsearbeiderne. Det er derfor direkte feil når Kristjansson sier at regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner ikke har med finansnæringen. Selvfølgelig er den med.

De som jobber i dagligvarehandelen og helsesektoren får nå en statusøkning når vi alle ser hvor viktige de er. Om denne statusøkningen bør reflekteres i lønnen er en viktig debatt. Det er vel knapt noen som mener at finansnæringen generelt tjener for dårlig i dag. Men Mimir Kristjansson beviser med sitt innlegg at også denne næringen undervurderes.

Innlegget var på trykk i Dagbladet 24.3.20.

Publisert: 23. januar 2023
Finansnæringen Koronapandemien
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS
EU
Jan Erik Grindheim

Europa mellom marknad og mangfald

Er framtida berre industri, teknologi og IT, eller kan me yte og nyte på andre måtar for å skapa økonomisk vekst og utvikling?
EU og EØSNæringspolitikk
Økonomi profitt fortjeneste
Lars Kolbeinstveit

Progressiv og radikal politikk kan forandre samfunnet – til det verre

SV bør lytte til Kari Elisabeth Kaski før de går ut og forandrer samfunnet.
Økonomisk politikkØkonomi og velferd

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo