Forutsigbart for næringslivet – unntatt norske private eiere
For norske private eiere av bedrifter som kanskje må takle negative konsekvenser av koronapandemien og bortfall av inntekter over lang tid, betyr skatteopplegget til Arbeiderpartiet mindre forutsigbarhet, skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.
Publisert: 15. november 2020
Arbeiderpartiet har lagt frem sitt alternative statsbudsjett for 2021. Skatter og avgifter – i praksis formuesskatten – skal øke med netto syv milliarder kroner i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett.
I NRKs «Politisk kvarter» 11. november fikk Ap kraftig kritikk fra SV, fordi Arbeiderpartiet ikke øker skattene mer. Stortingsrepresentant Eigil Knutsen (Ap) forsvarte seg med at partiet ønsker å sikre forutsigbarhet for næringslivet.
Men denne forutsigbarheten gjelder bare deler av næringslivet, nemlig de bedriftene som er utenlandsk eid eller eid av det offentlige, og som dermed ikke betaler formuesskatt. For norske private eiere av bedrifter som kanskje må takle negative konsekvenser av koronapandemien og bortfall av inntekter over lang tid, betyr skatteopplegget til Arbeiderpartiet mindre forutsigbarhet.
Arbeiderpartiet vil øke formuesskatten med syv milliarder kroner. Det vil redusere rabattene på aksjer og næringseiendom til 20 prosent og øke satsen til 1,1 prosent. For større formuer kan satsen bli enda høyere.
Skattereformen, som Ap var med på i 2016, fikk inn et prinsipp om at man må skille mellom arbeidende kapital og annen kapital. Arbeidende kapital er den delen av formuen som er knyttet til næringsvirksomhet og arbeidsplasser. Hensikten var å skjerme næringskapital fra formuesskatt for å kunne styrke norskeid privat næringsliv. Noe kapital er viktigere enn annen kapital når det gjelder å skape verdier og bidra til sysselsetting. Aksjerabatten var da 20 prosent, mens satsen var 0,85 prosent. Aps skatteforslag innebærer altså en klar skjerping fra nivået i 2016.
Arbeiderpartiet har tydeligvis forandret mening siden skattereformen ble behandlet i 2016. Nå mener partiet at regjeringens forslag til rabatter på arbeidende kapital ikke har «annen hensikt enn at mer penger hoper seg opp hos de aller rikeste». Men det er utrolig kortsynt.
Arbeidende kapital dreier seg om bedrifter og næringsvirksomhet, og jo større formuene er, jo høyere er andelen som er investert i næring. De rikeste bruker godt over 90 prosent av formuen sin på næringsvirksomhet. Formuene er altså satt i arbeid.
For noen år siden laget Civita en analyse av hvordan skattereformen av 2016 slo ut for forskjellige eiere. Resultatet av denne reformen var at utenlandske og offentlige eiere har fått skattelettelser, mens norske private eiere har fått større økninger i utbytteskatt enn de har fått lettelser i selskapsskatt. Når Arbeiderpartiet nå foreslår en skjerping av formuesskatten på syv milliarder kroner, vil denne skjevheten bli enda større.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv fredag 13. november 2020.
Relatert
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
Europa mellom marknad og mangfald
Realitetsorientering
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
