Innvandring og integrering

"Migrasjon gjør altså religion både sterkere og svakere. Men hindrer religion integrering? Eller kan religion tvert imot være noe som gjør integrering enklere?" Torkel Brekke skriver i Dagens Næringsliv.

"SV ser flyktningkrisen som en mulighet til å stramme inn en type innvandring partiet ikke er særlig begeistret for – arbeidsinnvandringen." Torstein Ulserød i Agenda Magasin:

"Enkelte har i Minerva etterlyst Civitas meninger om flyktningkrisen. Her er et liberalt svar." Marius Doksheim på Minervanett.no:

"Bistanden må være med å dekke utgiftene til flyktningene, men en rekke andre grupper må også bidra. Det er kun hvis vi er modige nok til å kutte, at vi kan bevare det som er viktigst." Haakon Riekeles på Minervanett.no:

"Migrasjonskrisen vil trolig, om den fortsetter i samme omfang, bidra til å forandre den norske velferdsstaten slik vi kjenner den. Dette bør det norske folk forberedes bedre på." Bård Larsen på VG-Nett:

"Asylsøkerne som allerede er her må regnes som ”sunk cost”." Mats Kirkebirkeland på Minervanett.no:

"Spådommene om hvordan flyktningstrømmen vil påvirke Europa, spriker voldsomt." Kristin Clemet i Aftenposten.

"Fosli lyfter fram røyster som er heilt naudsynte å få fram om me skal forstå korleis det fleirkulturelle samfunnet verkar, og kva som konkret skaper integreringsproblem, og kva som kan gjerast for å løysa problema," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit i Dag og tid.

"50 milliarder kroner kan virke som et stort tall, men er likevel ikke verre enn en årlig omprioritering av rundt 10 milliarder kroner på et statsbudsjett som i år er på 1162,4 milliarder kroner," skriver Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

Se live streaming fra møtet med Vidar Helgesen, Sylo Taraku, Jan-Paul Brekke og Frøy Gudbrandsen her!

"Menneskje på flukt frå krig og konflikt, fattigdom og fundamentalisme. No bankar dei på døra til Europa. Korleis tek vi imot dei?" Jan Erik Grindheim i Nationen.

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Debatten om utnyttelse av au pairer er i gang igjen. Ordningen bør heller anerkjennes for det den er: arbeidsinnvandring", blogger Mathilde Fasting.

"Det er uvisst om Gerhardsen også mener en mer liberal arbeidsinnvandringspolitikk ville være i tråd med «norsk kultur og ånd». Her kunne imidlertid Agenda bidratt til noen virkelig interessante diskusjoner på norsk venstreside om noen av «de store spørsmålene i vår tid»," skriver Torstein Ulserød i VG.

"Frp vil, ifølge eget program, gjøre større (men ikke systembrytende) inngrep i asylpolitikken enn andre partier. Dette kunne Frp utmerket meislet inn i sin retorikk uten å gå over den usynlige streken. Men språket sprer altså usikkerhet: Er det også andre, «mindre aktverdige» årsaker til Frps innvandringspolitiske engasjement? Bård Larsen skriver på VG Nett.

"Det er betydelig tvil og uenighet om sammenhengen mellom innvandring og produktivitet, men de fleste mener det er en viktig del av debatten om produktivitet. Derfor er det både merkelig og synd at produktivitetskommisjonen nesten fullstendig ser bort fra problemstillingen," skriver Marius Doksheim hos Minerva.

"Norge sløser med ressurser og går glipp av verdifull kompetanseheving fordi altfor mange høyt utdannede innvandrere ikke får relevant jobb," skriver Mathilde Fasting hos Minerva. "God integreringspolitikk og god utnyttelse av innvandreres kompetanse betyr sosial jumping for dem som kommer til Norge. Men det avhenger av at vi benytter oss av det innvandreren har i bagasjen."

"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Hvis venstresiden skal kritiseres, må det være for den manglende solidariteten med arbeidstagere i andre land. Tiltak som begrenser arbeidsinnvandringen slik Kristjansson ønsker seg vil være uheldig for norsk økonomi. Men det er også uheldig for utenlandske arbeidstagere, som dermed nektes muligheten til å skape seg et bedre liv i Norge," skriver Mathilde Fasting i Aftenposten.

"Er det sant at arbeidsinnvandrere reiser til land med gode velferdsordninger? Eurobarometeret, en meningsmåling blant innbyggere i alle de 27 EU-landene, korrigerer myten. Velferdsordninger kommer langt ned på listen når EU-borgerne skal svare på hva som er årsaken til at de reiser ut," skriver Mathilde Fasting.

"Det som blir spennende fremover er å følge fødselsmønstrene til døtre av innvandrere. Så langt viser det lille, men voksende, grunnlaget man har, at de nærmer seg norske kvinners fruktbarhetsnivå etter bare en generasjon. Utviklingen for østeuropeiske kvinner blir også viktig," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Vi fremstiller høyt utdannede innvandrere positivt, mens lavt utdannede innvandrere fremstilles som tjenerskap eller noen som får "møkkajobbene" nordmenn ikke vil ha. Aftenposten skrev i går om den spanske familien Berzal/Hermosa, som følte seg godt mottatt i Norge. De nøt det nye, norske livet," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Hvorfor er Rotmo så plump at han bruker ord som ”lopper og lus” om mennesker? Eller at de ”multipliserer seg”? Selv hevder Rotmo at ordbruken er ironisk, men det er den jo ikke, for ironien mangler adressat. I stedet er dette strategisk selvmål og ordbruken vekker de uheldigste assosiasjoner," skriver Bård Larsen.

"Jeg etterlyste i mitt innlegg innspill fra Holden-utvalget til hvordan lønnsdannelsen kan bidra til at produktivitetsveksten opprettholdes. Reegård antyder at det viktigste vi gjør for å bevare produktivitetsveksten, er å hindre arbeidsinnvandring. Det er for defensivt," skriver Marius Doksheim hos Minerva, i et svar til LOs sjeføkonom.

"Et utvalg satt sammen av representanter fra arbeidslivets organisasjoner konkluderer med at arbeidslivets organisasjoner gjør det meste rett. Det finnes åpenbare blindsoner i deres utredning." Marius Doksheim skriver hos Minerva om Holden III-utvalget.

"Gjennom å legge til rette for innvandring og god integrering, og sørge for at innvandringen bidrar til nye arbeidsplasser, kan kommunene gjennom innvandring oppnå bedre resultater også for resten av befolkningen," skriver Mari Mamre i VG: "Mange kommuner klarer å kombinere høy innvandring eller høy innvandrerandel med svært gode resultater. Dette kan ha betydning for politiske prioriteringer i kommunene."

Hva har innvandringen betydd for norske kommuner? Har de lyktes eller mislyktes i å integrere innvandrere og med å utnytte befolkningsveksten til å skape nye arbeidsplasser og ny optimisme? Denne rapporten ser på disse spørsmålene. Vi finner at innvandring i seg selv ikke er særlig utslagsgivende for suksess i den ene eller andre retningen. Om noe gir innvandring litt høyere sjanse for suksess.

"Arbeidsinnvandring er også sosial jumping, ikke bare sosial dumping. Den polske bussjåføren på forsiden av Aftenposten tjener nok penger i Norge til å finansiere barnas utdannelse, bygging av villa i Polen, nedbetaling av lån og til og med ferie med familien en gang i året," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Innvandringspolitikken den nye regjeringen vil føre, ser altså ut til å innebære ganske moderate justeringer sammenlignet med dagens politikk, selv om Frp har fått en rekke små seire. Men Todal har helt rett i det ikke bare er den konkrete politikken som betyr noe. Hvordan politikere, og ikke minst regjeringsmedlemmer, ordlegger seg er også viktig. Det gjenstår å se om Frp består den prøven," skriver Kristin Clemet i Dag og tid.

"Frp er ikke det eneste partiet som spiller på forestillinger om at landet, eller ”den norske modellen”, er truet av innvandring. Og Frp er heller ikke det eneste partiet som av og til opptrer uredelig, og som bevisst bruker snedige begreper som vanskeliggjør en opplyst og rasjonell debatt om innvandring," skriver Torstein Ulserød på Minervanett.no.

"Hvordan innvandrere til Norge kan integreres bedre, er et viktig spørsmål i denne valgkampen, slik det har vært i de fleste valgkamper de siste tiårene. Innvandrere (og andre) kan vanskelig ”integreres” på alle områder. For å oppnå god integrering, må politikerne konsentrere seg om det de kan og bør påvirke, først og fremst arbeidsdeltakelsen," skriver Marius Doksheim.

"Det er liten tvil om at de fleste utlendinger som kommer til Norge for å arbeide, får det bedre økonomisk og sosialt", skriver Marius Doksheim i Dagsavisen.

"Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi", skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.