Integrering

Velferdsordninger er til for mer enn integrering. Shazia Majid er for enøyd i synet på kontantstøtten.

Hvem definerer hva det vil si å være norsk? Og når er man norsk nok? Er god integrering ensbetydende med at alle skal bli mest mulig norske? Hvor vellykket er norsk integreringspolitikk, og hvem har ansvaret for integreringen? Se video fra Civitafrokost 24. september:

Forslagene fra FrPs innvandrings- og integreringsutvalg om skjerpede straffesoner fremstår som lettvint populisme. Det er ikke FrP alene i norsk politikk om å drive med, skriver Torstein Ulserød i VG.

Kompleksiteten i det norske samfunnet må vi ta høyde for når vi diskuterer innvandring, integrering og tillit. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.

I debatten om det flerkulturelle samfunn forveksles ofte toleranse med relativisme, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Fremdeles gjelder det jeg trakk frem i min rapport om arbeidsinnvandring: Arbeidsinnvandrere kommer til Norge fordi de ser muligheter til arbeid med bedre lønn og arbeidsforhold enn det de har i sitt hjemland.

«Det er grunn til å være bekymret for noen elementer i befolkningsutviklingen. Men det er uholdbart å dele befolkningen inn i én ønsket og én uønsket del», skriver Haakon Riekeles.

«Hvorvidt minoriteter opplever sosial mobilitet, vil fremover være den viktigste indikasjonen på om vi lykkes med integrering. Da er utdannelse nøkkelen», skriver Mathilde Fasting.

«Venstre, KrF og Fremskrittspartiet bør gå fra retorikk til politikk i innvandrings- og integreringsspørsmålet», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

Sammenhengen mellom stram innvandringspolitikk og god integrering har hatt bred politisk oppslutning, og det bør den på mange måter fortsette å ha, uavhengig av hva man mener om Listhaug.

"Felles for alle jeg har snakket med, er at de har en sterk vilje til å lykkes, og at de har jobbet hardt for å få det til," skriver Mathilde Fasting.

1. februar la Brochmann 2-utvalget frem sin utredning om innvandringens konsekvenser. I den anledning inviterte Civita til et frokostmøte med nordiske perspektiver på innvandringen. Se video fra møtet her!

"Vi trenger mange veier til bedre integrering av flyktninger i arbeidslivet. Derfor blir det feil å ensidig fokusere på ett spor, som Ola Rydje fra Agenda tar til orde for", skriver Haakon Riekeles i Dagbladet.

"Hvis etterkommerne av innvandrere, i gjennomsnitt, gjør det mye dårligere enn befolkningen generelt, kan det være et signal om at vi er i ferd med å få en ny, permanent underklasse. Skal man bekjempe en slik utvikling, er skolen viktig," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Det som blir spennende fremover er å følge fødselsmønstrene til døtre av innvandrere. Så langt viser det lille, men voksende, grunnlaget man har, at de nærmer seg norske kvinners fruktbarhetsnivå etter bare en generasjon. Utviklingen for østeuropeiske kvinner blir også viktig," skriver Mathilde Fasting hos Minerva.

"Resultatene av arbeidsinnvandringen alene er klart positive. Arbeidsinnvandring vil bedre økonomien, inntektene og lette finansieringen av offentlig sektor. Først når vi drar inn en annen innvandringskategori – familieinnvandrere – blir bildet mer variert," skriver Marius Doksheim på Minerva.

"La mennesker få leve i fred, også fra overivrige integrasjonsfanatikere," skriver Pål Veiden i Aftenposten. "Integrasjon er et honnørord som ukritisk blir brukt av nesten alle hva gjelder debatten om det flerkulturelle Norge. Men hva er integrasjon? Og er det bare positivt? Spørsmålet om integrasjon er spørsmål om hva slags samfunn Norge skal være."

"The political attitude towards minorities here has been integrationist and inclusive. So we need to look beyond Norway. As Muslims must analyse why some Muslim extremists misuse Islam to commit terrorism, anti-Muslim and right-wing thinkers carefully have to examine whether their ideologies, conspiracy theories and demonization of Muslims have the potential of radicalizing individuals," skriver Mohammad Usman Rana.

"Noe er skjedd. Befolkningen mener åpenbart, mer enn før, at integreringen ikke går så bra. Spørsmålet er hvor disse, mindre positive holdningene kommer fra? Det er nesten komisk å høre NRK Søndagsavisen lete etter årsaker," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Ordet "minoritetsspråklig" etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg," skriver Kristin Clemet i Signert-spalten i Aftenposten.