Integrering

Publisert: 28. august 2018

Hva er integrering?

Integrering av innvandrere er et sentralt tema i norsk politikk, slik det tilsvarende er i mange land. Begrepet er imidlertid ikke entydig. Integrering betyr i denne sammenheng innlemmelse av innvandrere i majoritetssamfunnet, men det hersker betydelig forvirring i den norske debatten rundt begrepet integrering når man skal forsøke å konkretisere hva det innebærer. Det finnes ingen felles enighet om hva som menes med integrering.

Det er også viktig å fastslå at det ikke finnes én enkeltfaktor som kan avgjøre hvor vellykket integreringen av innvandrere er. Ulike mål gir ulike svar. Mens integreringen kan være svært vellykket på noen områder, kan den være tilsvarende dårlig langs andre dimensjoner. Dessuten er innvandrere langt fra en homogen gruppe, og det er betydelige forskjeller både innad og mellom ulike landgrupper. Det bør ikke være kontroversielt å hevde at visse innvandrergrupper, som typisk ligger nærmere norsk og vestlig kultur og verdier, er lettere å integrere enn andre. Det er helt naturlig at det er enklere å tilpasse seg et samfunn som ligner på sitt eget.

Fortellingen om hvor vellykket integreringen er avhenger derfor av hva slags faktorer en vektlegger, og hvilke forventninger en har til i hvor stor grad innvandrere skal tilpasse seg norske samfunnsforhold, i spennet mellom assimilering og segrasjon. Ikke minst er det av betydning hvor stor ulikhet et samfunn vil akseptere – både økonomisk, kulturelt og sosialt.

Sfærer

For å forsøke å rydde litt opp i debatten kan vi begynne med å se på hva som er typiske trekk ved moderne samfunn. Et naturlig utgangspunkt vil være å se på hvordan moderne samfunn er differensiert i forskjellige samfunnssfærer.

Det betyr at de forskjellige delene av samfunnet, som politikk, økonomi, rettssystem, vitenskap, og religion, er mer adskilte og uavhengige av hverandre nå enn før. Man kan betrakte hver av disse delene som egne systemer med egne institusjoner, eliter, normer og verdier.

Når en innvandrer, uavhengig av innvandringsgrunn, først er kommet til Norge, er det ønskelig at vedkommende blir best mulig integrert i det økonomiske systemet. Ett mål med integreringspolitikken bør altså være å innlemme flest mulig i økonomi og arbeidsliv. Integrering i arbeidslivet forutsetter en rimelig grad av språklig kompetanse og samfunnskunnskap. Innvandrere må også være i stand til å delta i demokratiet og forstå lover og regler.

I et liberalt demokrati er det imidlertid ikke like naturlig å kreve at innvandrere i for stor grad tilpasser sin kultur. Et integreringsbegrep som omfatter en stor grad av kulturell tilpasning til storsamfunnet, vil ha et betydelig element av assimilering.

Fra et liberalt ståsted vil krav om assimilering gjerne oppfattes som galt fordi det innebærer at storsamfunnet legger betydelige og unødvendige begrensninger på individets frihet.

Artikkelen er sist oppdatert 2.9.2025.