Integrering

Sosial jumping er ikke det samme som sosial dumping

Fremdeles gjelder det jeg trakk frem i min rapport om arbeidsinnvandring: Arbeidsinnvandrere kommer til Norge fordi de ser muligheter til arbeid med bedre lønn og arbeidsforhold enn det de har i sitt hjemland.

Mathilde Fasting

Publisert: 8. april 2018

Da Civita for noen år siden introduserte begrepet «sosial jumping» var det for å beskrive arbeidsmigranters jobbmuligheter i Norge, ikke for å døpe om begrepet sosial dumping, som handler om utilbørlige eller ulovlige arbeidsforhold. Det er derfor misvisende når fylkesstyremedlem i AUF i Hordaland, Endre Toft, i Bergensavisen 3. april, skriver at Civita har «døpt om» sosial dumping til sosial jumping.

Da jeg for seks år siden skrev en rapport om arbeidsinnvandring til Norge fra Europa kalte jeg den for «sosial jumping», fordi mange av arbeidsmigrantene gjør et hopp i lønns- og arbeidsvilkår ved å komme til Norge, i tillegg til at de får økte sjanser til å bedre sine levekår.

Arbeidsforholdene i Norge er gode, blant annet har over 90 prosent av arbeidstakerne i norsk arbeidsliv fast arbeid. Mange arbeidsplasser mottar mange arbeidsinnvandrere og klarer fint å integrere dem. Det er verdifullt både for den enkelte arbeidsinnvandreren og for arbeidsplassen som trenger arbeidskraften deres.

Sosial dumping er noe annet og dreier seg om at en del arbeidsinnvandrere arbeider på vilkår som er vesentlig dårligere enn tilsvarende for norsk arbeidskraft, at dette er skadelig eller uheldig for arbeidsinnvandreren selv, og at dette senker den nasjonale standarden for lønn og andre arbeidsvilkår.

I utlendingsforskriftens § 175 står det: «Lønns- og arbeidsvilkår må ikke være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regulativ eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke.»

Med et snevert syn på arbeidsinnvandring som «polsk bygningsarbeider», vil man lett kunne oppfatte utsagn om sosial dumping til å gjelde arbeidsinnvandring generelt. Det vil være misvisende. Overordnet kan det slås fast at norsk arbeidsliv er godt regulert. Tiltak mot sosial dumping har vært satt inn mot bransjer der det har vært avdekket dårlige arbeidsforhold.

Fremdeles gjelder det jeg trakk frem i min rapport om arbeidsinnvandring: Arbeidsinnvandrere kommer til Norge fordi de ser muligheter til arbeid med bedre lønn og arbeidsforhold enn det de har i sitt hjemland.

Innlegget er på trykk i Bergensavisen 6.4.18. Se også: 

Sosial jumping

Relatert

Kristin Clemet

Dumping og jumping

I Klassekampen for 10. september skriver redaktør Mari Skurdal at «høyresida mener at vi bør bytte ut ordet sosial dumping med sosial jumping, fordi en dårlig jobb bare er et springbrett til en bedre».

InnvandringInnvandring og integrering

Aslak Versto Storsletten

Rødts kamp mot «Forskjells-Norge» mangler troverdighet

Å skape velstand er et av de viktigste fenomenene bak vår moderne sivilisasjon. Det er også et av fenomenene som ytre venstre er minst opptatt av.

UlikhetArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.

Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting

Mathilde Fasting

Tips til norsklærere

Historielærer og norsklektor Sjur Aaserud savner innvandrerlitteratur om innvandrere som lykkes. Jeg gjorde det samme, og for noen år siden skrev jeg boken «Vilje til å lykkes».

Innvandring og integrering

Theodor Barndon Helland

Arbeiderpartiets nære forhold til LO kan igjen bli et problem

Det er ikke utenkelig at interessentene som skal bidra til å utforme politikk, vil forsøke å trekke politikken i retning av egne interesser.

DemokratiInstitusjoner og forvaltningArbeidsliv

Hege MoenMathilde Fasting

Aktivitetskrav eller tillit i NAV?

Vi trenger ikke enda flere byråkrater som skal sørge for at mottakerne oppfyller aktivitetsplikt på midlertidige ytelser.

VelferdsstatenTrygder og pensjonerArbeid og sysselsetting