Rettsstat

"Voldtekt er en svært grov og krenkende forbrytelse, med dertil hørende strenge straffer. Slik bør det også være. Men nettopp derfor er det betenkelig å utvanne voldtektsbegrepet på måter som gjør at definisjonen av voldtekt i loven kanskje ikke lenger samsvarer med hva som i vanlig språkbruk oppfattes som voldtekt," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.

"Anne Bitsch er bekymret for voldtektsofres rettsbeskyttelse, og hun liker ikke «liberalistiske» synspunkter. For øvrig er det ganske uklart hva hun egenltlig mener," skriver Torstein Ulserød hos Aftenposten.

"Det virker dessverre naivt å si at det aldri noen sinne vil bli nødvendig for norsk politi å bære våpen til daglig. Men siden daglig bevæpning ikke bare vil føre godt med seg - men også, etter all sannsynlighet, vil bidra til å øke våpenbruken i politiet og samfunnet generelt - er det ingen grunn til å forhaste seg," skriver Kristin Clemet i et republisert innlegg i Dagbladet.

Lovforslaget om å utvide voldtektsbestemmelsen i straffeloven § 192 er nå til behandling i Justisdepartementet. I notatet ses det nærmere på konteksten for dette forslaget. Denne konteksten handler om likestillingspolitikk, og en vilje til å bruke straffeloven til å sende «signaler».

"Mange mener vi trenger en skjerpet lovgivning mot voldtekt for å oppdra befolkningen holdningsmessig. Men en moderne rettsstat kan ikke dømme mennesker til lange fengselsstraffer for å sende et likestillingspolitisk signal", skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Fra dette kan vi trekke to lærdommer. Den første gjelder jusens utilstrekkelighet ved å tro at endrede regler har en direkte effekt på hvordan beslutninger tas. Den andre lærdommen er om våre behov for å behandle ekstreme tilfeller politisk. Vi må bare forstå, selv om det ikke nødvendigvis er noe å forstå," skriver Morten Kinander i Aftenposten.

Denne Civita-rapporten, som på nytt er aktuell med fremleggelsen av den offentlige evalueringen, gjennomgår norsk prostitusjonslovgivning. Rapporten viser at kriminaliseringslinjen først og fremst rammer de prostituerte, og fører til en utrygg, usikker og mer helsefarlig hverdag for mange av de menneskene som sliter mest i samfunnet. Rapporten viser behovet for en ny prostitusjonslovgivning.

Verken forbudene mot tigging, sexkjøp eller narkotika fungerer. Men det er krevende å argumentere for å fjerne forbud, skriver Mathilde Fasting på verdidebatt.no.

"Vi kan ikke tro at fattigdom og rusmisbruk forsvinner fordi vi forbyr tigging," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg. "Dilemmaet er at et forbud ikke avskaffer de egentlige problemene. Snarere kan det vise seg at tiggingen antar mer kriminelle former."

"Tirsdag vedtok Stortinget å grunnlovsfeste flere økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Det var et steg i feil retning", skriver Eirik Løkke på Aftenposten.no.

"Forslaget om å inkorporere økonomiske og sosiale rettigheter i Grunnloven er ren symbolpolitikk, og fører i beste fall til at velferdspolitikken blir avgjort i Høyesterett. I verste fall fyller det Grunnloven med innholdsløse fanebestemmelser som bidrar til å redusere dens politiske og rettslige betydning. Grunnlovens relevans er svak nok som det er i Norge," skriver Morten Kinander.

Den norske tilnærmingen til prostitusjon er ment å skulle skjerme sexarbeidere fra kriminalisering, mens det er sexkjøperen, bakmenn og andre faktorer som skal begrenses og bekjempes. Men mange mener at det er de prostituerte som rammes hardest av lovverket. Trenger vi en ny tilnærming til prostitusjon? Har kriminaliseringslinjen feilet? Hvilke tiltak bør iverksettes for å bedre forholdene for prostituerte? Se live streaming fra frokostmøtet her!

Kriminaliseringslinjen rammer først og fremst de prostituerte, og fører til en utrygg, usikker og mer helsefarlig hverdag for mange av de menneskene som sliter mest i samfunnet. Denne rapporten viser behovet for en ny prostitusjonslovgivning. Den anbefaler full legalisering av kjøp og salg av sex, og at målet må være skadereduksjon, rettigheter og trygghet for sexarbeidere, fremfor moralisme.

"Når nasjonale og internasjonale erfaringer gir et så entydig bilde av kriminaliseringslinjens negative konsekvenser, er det på tide at kriminaliseringstilhengerne revurderer om deres moralsk begrunnede forbud er verdt disse konsekvensene. Det er i grunn ganske selvmotsigende å bruke moral som hovedargument for å påføre mennesker unødig lidelse," skriver Kristian Tonning Riise hos Aftenposten.

"I et land der den viktigste debatten om Grunnloven dreier seg om språket den er skrevet i, og om den kanskje også bør være på nynorsk, er det ikke så rart at vi sliter med å finne en passende form når vi skal markere konstitusjonens betydning for samfunnet vårt. Men det bør være mulig å presentere 1814-jubileet på en mer gjennomtenkt måte enn det Stortinget og NRK viste oss i åpningsshowet. Hvis ikke det er mulig, står vi i fare for å overspise oss på godhetsnarrativets marshmellows før handlingen har kommet ordentlig i gang," skriver Bård Larsen og Torstein Ulserød.

"På grunn av sexkjøpsloven har politiet gått fra å være en trygghetsfaktor til noe de prostituerte må beskytte seg mot. Hverdagen for de prostituerte er blitt mer usikker, og mange tvinges til å utsette seg for mer risiko og voldsfare av frykt for å bli oppdaget. Det vi sitter igjen med er en lov som ikke fungerer i den ene enden, og som fører til langt verre tilstander i den andre," skriver Kristian Tonning Riise i Vårt Land.

Den norske prostitusjonslovgivningen ser ut til å ramme de prostituerte mer enn noen andre. Samtidig har vi en debatt som i stor grad foregår over hodet på de den angår. Prostitusjon må være den eneste «arbeidskonflikten» i Norge der arbeiderne blir sett på som irrelevante. Dette notatet, utgitt i mai 2013, er en liberal kritikk av norsk prostitusjonslovgivning.

"I april fremmet Høyre et lovforslag som skulle fremme rettssikkerheten til virksomheter og privatpersoner når forvaltningen utøver tvangsmakt. Siden den gang har mye skjedd, blant annet Høyre i regjering, og derigjennom en sentral utøver av forvaltningsmakt. Men lovforslaget har vi ikke hørt noe mer om, og Sundvollen-erklæringen forbigikk rettssikkerhetsspørsmålet i stillhet," skriver Morten Kinander i DN.

"Mange lover og regler er gode og nødvendige, men det gjelder ikke alle. Debatten om påbud og forbud må kunne løftes til et mer prinsipielt nivå. En kritisk gjennomgang av ulike forbud og påbud bør gjennomføres. Venstres Sveinung Rotevatn og FrPs Anders Anundsen har startet en viktig debatt som handler om mer enn vin i parken og lakrispiper," skriver Mathilde Fasting.

"Anders Behring Breiviks utdanningsønsker har på nytt aktualisert grunnleggende tanker om straffens formål og begrunnelse. Vil vil at han skal lide, var vel det grunnleggende budskapet til kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er bare det at dette ønsket er i dramatisk konflikt med den offisielle begrunnelsen for straff i norsk strafferett", skriver Morten Kinander i Dagbladet.

"Dette er forskjell på tilhengerne av kriminalisering, og legalisering. De som mener at forbud er gal medisin forsøker å tegne et nyansert bilde, påpeke kompleksiteten i prostitusjonsmarkedet, og understreke at de ikke underkjenner utnyttelsen som finnes. Dette står i sterk kontrast til tilhengerne av kriminalisering, som ofte gjør sitt beste for å umyndiggjøre stemmer som ikke passer inn i deres virkelighetsoppfatning," skriver Kristian Tonning Riise i BT.

"Tallene kan kanskje heller ses på uttrykk for en «trade off», hvor muslimene aksepterer at det er norske skikker og tradisjoner som skal være utgangspunktet for lovene, men at de til gjengjeld ber om at disse lovene som har et annet utgangspunkt enn det de strengt tatt kunne ønske seg, ikke håndheves så strengt overfor dem som overfor andre," skriver Morten Kinander hos NRK.

"Hallikparagrafen hindrer alle former for organisering med sikte på å gjøre prostituertes hverdag tryggere. Hallikparagrafen blir dermed en direkte årsak til at prostituerte, både i yrkeslivet og i privatlivet, tvinges til å være mest mulig alene i en vanskelig situasjon," skriver Kristian Tonning Riise på Verdidebatt.no.

"Det kan virke som vi er redde for å erkjenne at en stor del av prostitusjonen er frivillig, fordi vi går ut fra at det medfører en anerkjennelse av prostitusjon som noe problemfritt. Det mener jeg er en feilslutning. Om vi strekker den langt nok, medfører en slik tankegang at vi ikke har fri vilje, fordi alle valgene vi tar, er uløselig knyttet til den konteksten vi står i," skriver Kristian Tonning Riise i BT.

"Norsk prostitusjonslovgivning er som et korthus, der bærebjelken er en forestilling som mangler rot i virkeligheten. Det forklarer også reaksjonene fra forbudstilhengerne når virkelighetsbildet utfordres. De er redd for at korthuset faller sammen," skriver Kristian Tonning Riise hos Aftenposten.

"Den overordnete bekymringen rundt denne boken, er ikke at en enkelt advokat har forbrutt seg mot advokatetikken og muligens straffeloven. Bekymringen har sitt utgangspunkt i at Lippestad har åpnet en ny sjanger for advokater; klientskildringen," skriver Morten Kinander på Aftenposten.no.

"Vi må slutte å behandle prostitusjon som en ensartet problemstilling, med én løsning som passer alle. Inntil vi får en debatt og en lovgivning som tar innover seg dette mangfoldet vil vi aldri komme noe nærmere en løsning på utfordringene," skriver Kristian Tonning Riise på Aftenposten.no.

"En advokat har en ufravikelig taushetsplikt, både ifølge Reglene for god advokatskikk og ifølge straffeloven. Det hadde vært interessant å vite hvorfor Lippestad ser ut til å mene seg fritatt fra disse reglene", skriver Morten Kinander i Aftenposten.

"Vi er alle mot korrupsjon. Det er umoralsk i seg selv, det går utover en rettferdig konkurranse og det er skadelig for sosial og økonomisk utvikling. Men det bør utvikles klarere standarder for når og hvordan korrupsjon foreligger, for eksempel i kombinasjon med bransjens egne selvjustisorganer og ”best practice”-standarder," skriver Morten Kinander i DN.

"Korrupsjon er skadelig. Det er derfor viktig å etterleve nulltoleransen mot korrupsjon. Hvor lenge vil Norge ha det teknologiske og økonomiske fortrinnet som legges til grunn for at nulltoleransen skal kunne kombineres med fortsatt konkurransedyktighet? Kan nulltoleranse føre til at kun de store, etablerte norske bedriftene drister seg ut på det globale markedet?," spør Julie Haugli hos Minerva.

Dette notatet tar for seg korrupsjon i utenlandsinvesteringer og noen essensielle spørsmål rundt korrupsjons-debatten i Norge: Er norske investorer mindre korrupte enn andre investorer i utenlandsinvesteringer? Hvorfor blir ikke Norge rangert som verdens minst korrupte land? Hva kan bli bedre?

"Patricia Kaatee i Amnesty svarte i Dagbladet 28.2 på min kronikk om forslaget om innføring av samtykke som selvstendig vilkår i voldtektssaker. Mitt poeng var at det reelle problemet i voldtektssaker ofte er bevissituasjonen, ikke at straffverdige handlinger ikke rammes av straffeloven", skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Innføring av manglende samtykke som selvstendig vilkår for voldtekt er i beste fall ren symbolpolitikk. I verste fall er det en alvorlig trussel mot borgernes rettssikkerhet", skriver jurist i Civita, Torstein Ulserød i Dagbladet.

"Vi bør ikke forby mer enn nødvendig. Andre gode visjoner bør vi prøve å nå på annen måte enn gjennom forbud og påbud", skriver Mathilde Fasting og Kristin Clemet i Dagens Næringsliv.