Demokrati og rettigheter
Big Tech har blitt en trussel mot demokratiet
Big Tech er, som følge av sin forretningsmodell, en trussel mot demokratiet. I en verden hvor data er den viktigste råvaren, blir leverandøren av slike data — borgerne, det vil si du og jeg — den viktigste ressursen.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Trenger alle hjertesaker et eget parti?
Kalenderen viser valgår, og kampen for gjennomslag og posisjoner er allerede i gang.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Det liberale demokratiet trues av mer enn krig
Regjeringer på vårt eget kontinent bygger ned det demokratiet som har gitt dem makt.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Liberalt demokrati eller autokrati. Det er vår tids største utfordring.
For mange i Norge er det selvinnlysende at det er bedre å leve i et liberalt demokrati enn i et autokrati. Men er det så selvinnlysende at vi tar det for gitt?
DemokratiLiberalismeDemokrati og rettigheter
Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil
Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Det amerikanske demokratiet er fremdeles i fare
FBI har advart mot en eskalering av politiske trusler. Flere mener at det kun er et spørsmål om tid før det materialiserer seg i politisk vold.
USADemokrati og rettigheter
Lars Fr. Svendsen om sannhet og demokrati
Sannheten er ikke demokratisk, men demokratiet behøver sannhet. Hør ny episode av Civita-foredraget.
IdeerDemokrati
publikasjoner
Folket har rett, bortsett fra når det tar feil – tanker rundt Donald Trumps andre valgseier
Det strides om årsakene til Trumps andre valgseier. Er det feilene til liberale som har åpnet døren for trumpismen, eller er det demagogiske fortellinger som har tatt over?
USADemokrati og rettigheter
(Anti)Antiwoke?
Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.
Politikk og samfunnDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Valgdeltakelse i Norge – hva er godt nok?
Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal
ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Hva truer det liberale demokratiet?
Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.
Demokrati og rettigheter
Ikke godt ment – Om Rødt og holdningen til Ukraina
Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.
DemokratiUtenrikspolitikkNorsk politikkKommunisme
Hva hindrer unge stemmer i å ta del i samfunnsdebatten?
Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.
Politikk og samfunnYtringsfrihet
Valg i Brasil: Hva står på spill?
Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Meloni og post-fascismen vinner valget i Italia
Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunnPopulisme
Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati
De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
Pass på! Om liberalt demokrati og dets fiender
Når et demokrati går i stykker, skjer det imidlertid ikke med et brak. Det skjer fordi maktmennesker «i det stille» legger beslag på de institusjonene som i utgangspunktet skal sikre oss mot overgrep fra stat eller majoritet. Da gjelder det å passe på! Dette er en bok som kan leses av alle, men den er spesielt egnet for unge voksne.
DemokratiDemokrati og rettigheterPopulisme
YTRINGSFRIHET
Truer medieutviklingen ytringsfriheten?
Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?
Demokrati og rettigheterYtringsfrihetMedia
Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.
DemokratiDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Nr. 5 2009: Ytringsfrihetens grenser og begrunnelse
Enhver diskusjon av ytringsfrihet forutsetter at friheten har visse grenser. Dette notatet tar for seg hvilke grenser ytringsfriheten skal ha.
IdeerDemokrati og rettigheterYtringsfrihet
Mer innen Demokrati og rettigheter
Norsk EU-medlemskap må på den politiske dagsorden
Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Alenegang i vår tid, Vedum?
EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.
UtenrikspolitikkForsvar og sikkerhetEU og EØS
Vi trenger kommunereform, ikke oppsplitting og sammenslåing
Ved inngangen til det nye året ble norgeskartet endret. Tre fylker er nå blitt syv. Haram kommune har gjenoppstått. Og nå skal innbyggerne i Søgne og Sogndalen stemme over om de vil bryte ut av Kristiansand kommune.
Institusjoner og forvaltning
Politisk lammelse gir lokal forvitring
Mange kommuner går et tøft økonomisk år i møte, og verre kan det bli. Når skal vi få en grundig debatt om kommunenes rolle?
Institusjoner og forvaltning
Dør Industri- og næringspartiet nå?
De underliggende strømningene INP bygde suksessen sin på, forsvinner ikke om partiet dør ut. Kan de etablerte partiene gjenvinne desillusjonerte velgere i fremtiden?
Norsk politikkPopulisme
Tillit og fremtidstro blir viktigere når verden blir farligere
Vi går mot et supervalgår, og med de senere årenes kriser, rystelser og negative trender friskt i minnet, er det ikke så rart at mange frykter utfallet. Men uansett i hvilken grad fremtidspessimismen gjør seg gjeldende, er det god grunn til å puste dypt og erkjenne at pessimismen ikke utgjør en nøytral faktor i bestemmelsen av fremtiden.
Demokrati
Å umyndiggjøre en EU-stat
BREV nr. 10
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
RettsstatEU og EØS
Artikkel 7 i Traktaten om den europeiske union gir mulighet for sterke sanksjonsmidler mot EU-stater som ikke respekterer EUs verdier. Den er imidlertid ikke så lett å bruke.
Om krig og fred og sånt
Eirik Løkke svarer.
Forsvar og sikkerhet
Vil du ha fred …
Eirik Løkke svarer Linn Stalsberg.
Forsvar og sikkerhet
Folkeavstemninger om EU-saker
BREV nr. 9
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Institusjoner og forvaltningEU og EØS
Noen EU-stater bruker folkeavstemninger mens andre EU-stater har ikke har en slik tradisjon. Bruk av folkeavstemninger i saker om EU synes å ha økt noe, og de kan i noen tilfelle skape vanskeligheter.
Ali Rana hadde fortjent et svar fra Helleland og Vestre
Hvis mangfold i bedriftsstyrene skal «virke», forutsetter det at kvinner og flerkulturelle som blir toppledere, tenker annerledes enn de som er der fra før. Gjør de det?
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk
Sosialismens mesterverk
Det er lov å håpe at Nicolás Maduro vil tillate et fritt valg i Venezuela i år, men sjansen er veldig liten, skriver Aslak Versto Storsletten.
Demokrati og rettigheterSosialisme og sosialdemokrati
Høyesterett er endelig på banen
De lærde strides, men det haster med en avgjørelse. USA har mer enn nok kaos fra før, skriver Eirik Løkke.
USARettsstat
Neppe noen hensikt med lobbyregister
DN anbefaler på lederplass 29. desember Stortinget å innføre et lobbyregister for møter med folkevalgte. Ideen er fin i teorien, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Det er usikkert om et slikt register vil begrense uheldig samrøre mellom eksterne aktører og stortingsrepresentanter.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Om å rette opp demokratiet i Polen
BREV nr. 6
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
DemokratiInternasjonaltRettsstat
Polen har skiftet regjering. Den har store oppgaver foran seg. Den forrige regjering endret statsmakten i strid med de demokratiske krav til en EU-stat. En nødvendig og vanskelig opprydning står for tur.
Guatemalas nye president: en snill fyr som er ekspert på vold
Guatemalas nye president hadde bare én prosent oppslutning for under ett år siden. Nå har landet store forventninger til hans demokratiske prosjekt.
DemokratiInternasjonalt
Hva slags kunnskap trenger våre politikere?
Norske politikere har lavere utdannelse enn i andre land. Men er de tettere på velgerne av den grunn?
DemokratiNorsk politikkPolitikk og samfunn
Ukloke endringer i smittevernloven
Koronapandemien splittet ikke norsk politikk. Endringer i smittevernloven kan derimot bidra til svekket samhold ved neste pandemi.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Jo, lovbrudd kan være en glipp
Kristin Clemet svarer Hans Fredrik Marthinussen.
Institusjoner og forvaltningRettsstat
Vi gir Putin rett
Om demokratier skal overleve, må de væpnes. Ukrainas frihet og vår sikkerhet avhenger av det.
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Både skattebetalerne og verdens fattige fortjener en bedre forvaltning av bistanden
Når store bistandspenger blir brukt uten at man vurderer alternative tiltak, er det de fattige som betaler prisen.
Institusjoner og forvaltningBistand og utvikling
Når bøllene får diktere
Hva gjør Ungarn og Tyrkia i det hele tatt i NATO?
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
Da Napoleon ga jødene frihet
En viktig bærebjelke i Napoleons politiske prosjekt var religiøs toleranse. Han ga jødene i Europa frihet og verdighet.
IdeerMenneskerettigheterInternasjonalt
Er det mulig å være lovlydig i Norge i dag?
Vi er i ferd med å få en jungel av lover og regler som det nesten er umulig å orientere seg i.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
BREV nr. 3
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Hva om Hamas ønsket fred?
Det er grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
Posering fra SV om lokaldemokrati
I 2020 ble Søgne og Sogndalen slått sammen med Kristiansand, til «nye» Kristiansand kommune. Som en følge av at Sp lovet storstilte reverseringer av den forrige regjeringens politikk, har oppsplittingen av Kristiansand blitt en prestisjesak for partiet.
Institusjoner og forvaltning
Er penger viktigere enn demokrati?
Stopper borgernes demokratiske deltakelse ved stemmegivning? Demokratiet er nødt til å involvere borgere på flere arenaer enn ved valg, om det skal fungere optimalt.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Ingen er uskyldig – antisemittisme på venstresiden
Om Torkel Brekkes bok.
MenneskerettigheterPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Uheldige tiltak for å heve valgdeltakelsen
Vi trenger mer deltakelse, men vi trenger det i større grad mellom valg. Dette skaper et mer dynamisk demokrati og reduserer avstanden mellom folk og de folkevalgte.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Er norske medier woke?
Woke-bevegelsen slik vi kjenner den fra USA, har gjennom sin aktivisme blitt en trussel mot det liberale samfunn.
YtringsfrihetMedia
Terror og vold
Mange føler for å understreke at den grusomme terroren i Israel må forstås på bakgrunn av undertrykkelse. Logikken synes å være at jo mer grusom handlingen er, desto verre må undertrykkelsen som motiverer den være.
InternasjonaltForsvar og sikkerhet
Ytringsfrihetens infrastruktur er under press
Betalingsmurer kan bidra til et digital klasseskille, skriver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund, Morten Guldberg i Dømmekraft og Eirik Løkke i Civita.
YtringsfrihetMedia
Færre valg gir bedre demokrati
Vi avholder valg for ofte. Det begrenser rommet for å diskutere vanskelige saker.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning