
Neppe noen hensikt med lobbyregister
DN anbefaler på lederplass 29. desember Stortinget å innføre et lobbyregister for møter med folkevalgte. Ideen er fin i teorien, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Det er usikkert om et slikt register vil begrense uheldig samrøre mellom eksterne aktører og stortingsrepresentanter.
Publisert: 6. januar 2024
For det første er det uklart hvem som kvalifiserer til begrepet «lobbyist»: Er bedrifter, helsearbeidere eller lærere også å anse for lobbyister, eller er de privatpersoner? Og hva med møter som finner sted tilfeldig og/eller utenfor Stortinget? Eller eposter som blir sendt til stortingsrepresentantene fra folk, organisasjoner og bedrifter?
DN trekker frem Venstre som et positivt eksempel på et parti som vil innføre et register. Venstres stortingsgruppe innførte et eget lobbyregister i 2013, men endte med å droppe praksisen, ettersom det ble for ressurskrevende.
Et annet motargument mot et register er at en slik praksis kan fungere nedkjølende, ved at vanlige borgere vil kvie seg for å ta kontakt med stortingsrepresentanter. Dermed kunne det paradoksalt nok føre til en ytterligere profesjonalisering av politikken og større avstand mellom folk og folkevalgte. Det vil være uheldig, siden demokratiet er avhengig av innspill og kunnskap fra ulike borgere og næringer – ikke bare dem med mest ressurser.
Lobbyisme er i så måte viktig for at folkevalgte skal kunne gjøre en best mulig jobb.
Et godt eksempel på at regulering av lobbyisme fungerer dårlig, finner vi i USA. Kongressen har vedtatt omfattende regulering av lobbyisme, uten at det ser ut til å fungere. Jo da, det er store forskjeller på USA og Norge, men antagelig ikke slik mange tror. I Norge er vi mindre opptatt av å regulere forholdet mellom eksterne aktører og politikere enn amerikanerne er.
I Norge har vi for eksempel ingen begrensninger på økonomisk støtte til partiene. Men det er ikke gitt at flere, strengere regler faktisk vil begrense uheldig samrøre og øke tilliten til politikerne. En vesentlig forskjell fra USA (og andre land) er at Norge har få profesjonelle lobbyister, med lobbyisme som heltidsjobb. I Norge er det i stor grad aktører og borgere på vegne av seg selv som møter folkevalgte. Det er positivt.
Åpenbart er åpenhet om hvem som påvirker politikere viktig, men heller enn mer regelverk og byråkrati kan mediene satse enda mer på grundig politisk journalistikk. Mediesakene i fjor kan jo få en positiv konsekvens.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 4.1.2024.