Veien til tyranniet
Donald Trump går til valg på å gjøre USA til en bananrepublikk. Det er ikke utenkelig at han lykkes.
Publisert: 16. februar 2024
Da USAs første president, George Washington, forlot embetet i 1797, hadde han ikke bare bidratt til skapelsen av Amerikas Forente Stater; han bidro til å sette standarden for demokratiske ledere gjennom å legge til rette for et fredelig skifte av makt.
Forskjellen til Donald Trump kunne knapt vært sterkere. Noe av det unike med USA i demokratisk forstand, er kontinuiteten av fredelige presidentskifter, som Washington etablerte, og som opphørte under Donald Trump den 6. januar 2021.
Man skulle håpe og tro at angrepet ville rasere enhver politisk fremtid for Trump, men det er altså ikke tilfellet.
Som Robert Kagan i Washington Post påpekte: 2024-utgaven av Trump er verre enn noensinne, og det er ikke utenkelig at hans ønske om å omdanne USA til en bananrepublikk kan lykkes.
Årsakene til at Trump har lykkes med å undergrave demokratiet er flerfoldige. En viktig årsak er at Trump tidlig ble normalisert. Timothy Snyder oppsummerer autoritære lærdommer fra det 20. århundre i boken «Om tyranniet», hvor han vektlegger bruken av språket som et viktig demokratisk bolverk mot antidemokratiske krefter.
Og det var nettopp dette bolverket Donald Trump angrep da han for alvor inntok den politiske scenen.
Forfatteren av boken «The Constitution Of Knowledge», Jonathan Rauch, hevder at det Trump gjorde, var å introdusere en «russian style disinformation» på en måte amerikansk offentlighet simpelthen ikke evnet å håndtere.
Det var på denne bakgrunn at Sam Harris uttalte at om utspillene fra Trump bare hadde vært halvparten så mange, hadde det fremstått verre.
Det er smått uvirkelig å tenke på hvordan Trumps politiske vei til topps startet med den rasistiske konspirasjonsteorien om at Barack Obama ikke var født i USA.
Disse uttalelsene burde i seg selv diskvalifisert ham for enhver politisk posisjon. Men heller enn å stoppe ham, ble han løftet frem som det republikanske partiets kandidat ved valget i 2016.
Oppmuntret av suksessen, fortsatte Trump med å servere konspirasjoner, løgner og personlige angrep, samtidig som han hyllet diktatorer. I så måte var det ikke overraskende at Putin bidro aktivt til å få Trump valgt.
Sett fra Moskva var en president med autoritært sinnelag – som brukte tiden sin på å undergrave demokratiet, NATO og den vestlige allianse – til å gni seg i øynene av.
Og det stopper ikke her. Nå har altså Trump oppfordret Russland til å angripe NATO-land (som ikke bruker nok penger på forsvar). Det er knapt til å tro.
Allerede før valget i 2020 hadde Trumps ubegrunnede beskyldninger om at valget ville være «rigget» sådd omfattende mistillit blant republikanerne. Slik kunne Trump delegitimere Bidens valgseier gjennom de villeste påstander om valgjuks.
Men som Chris Krebs (republikaner og utnevnt av Trump) presiserte, var valget i 2020 det mest rettferdige i amerikansk historie, uten fnugg av bevis for omfattende valgjuks.
Like fullt fulgte et flertall av republikanere Trump inn i en postfaktuell virkelighet, hvor de virkelig trodde på Trump og hans rabiate påstander om valgjuks. Galskapen kulminerte med stormingen av Kongressen 6. januar 2021.
Det mest skuffende (men kanskje ikke så overraskende) i etterkant av kuppforsøket, var det manglende oppgjøret fra det republikanske partiet. Å lyve om valget i 2020 ble en lakmustest innad i partiet, hvor det å fortelle sannheten gjorde en til persona non grata, slik tilfelle ble med Liz Cheney.
Hun ble fjernet fra lederskapet i Kongressen fordi hun insisterte på at valget i 2020 var legitimt. Parallellen til Weimarrepublikken er åpenbar.
Trump er ikke Hitler, men måten nazistene brukte dolkestøtlegenden(eller novemberforbryterne som Nazipartiet kalte dem) for å spre mistillit på har klare likheter med konspirasjonsteorien til Trump om at det var han som vant valget i 2020.
Når mange nok mennesker er villige til å gå med på slike løgner, blir trusselen mot de demokratiske institusjonene åpenbar.
Man skulle tro at Trumps rulleblad vanskelig kunne gjøre 2024-utgaven verre.
Men det er han altså.
Under 2016-valget uttalte Trump at han kunne gå ned 5th Avenue og skyte noen uten å miste støtte blant velgerne. I 2024 er voldsretorikken enda tydeligere.
Han har blant annet antydet at tidligere forsvarssjef Mark Milley burde henrettes for forræderi. Han omtaler straffedømte etter stormingen av Kongressen for «gisler» og han argumenterer for retten til å beordre drap på politiske motstandere uten å bli straffeforfulgt (med mindre presidenten blir dømt i riksrett).
Eksemplene er talløse.
Samtidig har vi et republikansk parti som med få unntak ikke evner å ta avstand fra galskapen. Snarere tvert imot har det republikanske partiet valgt å angripe rettsstaten fremfor Trump.
I så måte er det partiets manglende evne og vilje til å ta et oppgjør med Trump som er det mest foruroligende for det amerikanske demokratiet.
Mange av oss har klamret oss til at Nikki Haley på magisk vis skulle føre republikanerne tilbake fra ko-ko-land, men det er dessverre lite som tyder på at Haley kan redde partiet fra dets autoritære vending.
Hun har gjort en god innsats så langt, men hun ligger foreløpig langt bak Trump på målingene forut for den neste store testen, som er primærvalget i hennes hjemstat South Carolina.
Skal vi tro den konservative skribenten i The New York Times, David French, som bor i MAGA-land, er velgerne mer radikalisert enn noensinne. De er ikke spesielt bekymret over at Trump i begrenset grad har et politisk program utover lojalitet til ham og hevn over alle som har kritisert og sviktet Trump.
I motsetning til 2016 vil det heller ikke være «voksne i rommet» som kan stoppe Trumps verste impulser.
Noen har satt sin lit til at domstolene vil stoppe Trump. De mange tiltalene er et problem for Trump når og hvis han vinner nominasjonskampen. Flere velgere sier i meningsmålinger at dersom Trump skulle bli dømt vil de være mindre tilbøyelig til å stemme på ham.
Vi vet ikke hvordan dette vil påvirke offentligheten. Men vi vet at valgkampen i 2024 kommer til å bli annerledes enn alt vi tidligere har sett.
I 1787 ble Benjamin Franklin spurt om hva han, George Washington og de andre grunnlovsfedrene hadde skapt gjennom dannelsen av Amerikas Forente Stater.
Han svarte: «A republic – if you can keep it».
Kan de?
Teksten er publisert i VG 14.2.2024.
Relatert
Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.
Statskupp i USA?
Den tunge veien tilbake
Hva britene fikk – og hva de tapte
Arild Asnes, 2026
