Forsvar og sikkerhet

BREV nr. 37

Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.

Det er usikkert hva den ukrainske offensiven på russisk territorium vil resultere i, men det gir uansett et signal til Vesten om at motstand nytter.

Ukrainske styrker har rykket inn i den russiske regionen Kursk. Det gir hodebry for den russiske hæren som presses hardt av egen ledelse, og det viser Vesten hva Ukraina er kapable til.

Det er våpen som er veien til varig fred i Ukraina. Alt annet er å gå Putins ærend.

Landgangen i Normandie var avgjørende for det europeiske demokratiets fremtid.

Emmanuel Macron vil redde Europa. Kanskje er visjonen hans for ambisiøs, kanskje er han for fransk til å bli lyttet til. Noen må uansett brette opp ermene og stake ut en kurs for fremtiden.

Lytt til Macron med begeistring, men ikke ta ham (helt) på ordet.

Et forbud mot Tiktok bør være en del av en større diskusjon om hvordan Vesten skal forholde seg til Kina.

Vi bør bruke noe av oljefondet til å kjøpe våpen til ukrainerne. Det vil også bidra til vår egen sikkerhet, skriver Steinar Juel, Erling Holmøy og Kjetil Storesletten.

Forslaget har likevel for mange praktiske og for store prinsipielle problemer til å kunne støttes.

Dersom Donald Trump blir valgt til president i USA i november, vil vi måtte ta av silkehanskene og for alvor vurdere hva det innebærer for Norge å stå utenfor EU-samarbeidet. Det er synd at det et sikkerhetspolitisk jordskjelv må til for å realitetsorientere oss.

Eirik Løkke svarer Robert Mood.

Vestlige land, inkludert Norge, må fortsette arbeidet med å utvide, og ikke minst følge opp, handelssanksjonene mot Russland. Både de direkte og indirekte.

I beste fall vil atomtabuet fortsatt vedvare. I verste fall vil et Europa uten tilstrekkelig med atomkapabiliteter øke sjansen for at disse våpnene blir brukt mot oss.

Det prates nå høyt om at Europa trenger en selvstendig atomavskrekking mot Russland. Selv om det finnes mange innvendinger mot dette, er atomavskrekking noe NATO må vurdere å styrke.

Verden preges av en politisk og økonomisk fragmentering som utfordrer Norge som nasjon og Agder som region. Hva gjør vi med det?

EU er ikke det samme EU som vi sa nei til i 1994. Det er heller ikke den postkommunistiske tornerosesøvnen vi befant oss i den gang. Det nytter ikke å ta OL-floka når Europa er i krig og forbereder seg på mer krig.

Eirik Løkke svarer.

Eirik Løkke svarer Linn Stalsberg.

Om demokratier skal overleve, må de væpnes. Ukrainas frihet og vår sikkerhet avhenger av det.

Hva gjør Ungarn og Tyrkia i det hele tatt i NATO?

BREV nr. 3

Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.

Det er grunn til å tro at palestinerne kommer nærmere fred gjennom fredelige forhandlinger, fremfor bruk av terror.

Mange føler for å understreke at den grusomme terroren i Israel må forstås på bakgrunn av undertrykkelse. Logikken synes å være at jo mer grusom handlingen er, desto verre må undertrykkelsen som motiverer den være.

I sikkerhetspolitisk forstand finnes det knapt noe farligere enn å ruste ned når tyranniet ruster opp.

Det er lenge siden forventningene til kinogjengerne har vært så store, som til Christopher Nolans Oppenheimer. Undertegnende var intet unntak. Og la meg fastslå med en gang: Forventningene innfris – og vel så det!

Som samfunn må vi alltid vokte oss for å handle på grunnlag av moralsk panikk.

Folkemordet mot ukrainerne må stoppes.

Mens Ukraina er inne i sitt andre år med krigsøkonomi, har Kreml fremdeles ikke omdannet det russiske samfunnet til en krigsøkonomi. Men det betyr ikke nødvendigvis at Russland har en fordel.

Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer. 

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.

Putin bommet grovt, og undervurderte både Ukraina og Vesten. Og i særdeleshet undervurderte han Volodymyr Zelenskyj.

Men EU, med Tyskland og Frankrike i spissen, har endelig fått opp farten. Likevel ser man en tydelig arbeidsfordeling mellom EU og USA i Ukraina-krigen.

Russisk seier vil være en trussel mot demokratiske verdier og nasjoner. Utfallet i Ukraina vil påvirke oss i generasjoner.