Forsvarspolitikk
Det europeiske forsvarsfellesskap, 1952
BREV nr. 3
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
Et begynnende forsvarssamarbeid i Vest-Europa etter andre verdenskrig kom i skyggen av NATO fra 1949. Statene i Det europeiske kull- og stålfellesskap (1951) avtalte et europeisk forsvarsfellesskap i 1952. Dette skulle gi Vest-Tyskland mulighet til å utruste forsvarsstyrker i en europeisk sammenheng innenfor NATO. Avtalen ble imidlertid avvist av den franske nasjonalforsamling i 1954. – Behovet for å ha et sterkere forsvarspolitisk samarbeid i EU er i dag tydeligere enn i 1950-årene.
Hvis man vil sikre freden, bør man forberede seg på krig
Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.
ForsvarspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet
Norsk sokkel (og forsvar) etter den russiske invasjonen av Ukraina
Norsk sokkel vil være avgjørende for å gjøre Europa energiuavhengig av Russland. Både petroleums- og forsvarspolitikken har nå fått en ny geopolitisk komponent.
Økonomisk politikkForsvar og sikkerhet
Nå bør USA ønske seg en europeisk felleshær
Russlands invasjon av Ukraina bør overbevise USA om at det er bedre å ha et samlet Europa som sin sterkeste allierte i NATO.
Forsvar og sikkerhetEU og EØS
notater
Nr. 10 2015: Norsk forsvarsevne: En varslet avvikling
Vi bruker stadig mer penger og oppnår samtidig mindre og mindre forsvarsevne. I dette Civita-notatet skisserer forfatterne konsekvensene av denne politikken, hvordan utviklingen påvirker vårt nasjonale handlingsrom og hvordan fremtidens forsvar mest sannsynlig vil innebære et tettere flernasjonalt samarbeid med andre stater.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Nr.22 2013: Profesjonalisering av Forsvaret
I dette notatet argumenterer tidligere forsvarssjef Sverre Diesen for en profesjonalisering av Forsvaret. Dette vil gi en kvalitativ nivåheving og en holdningsendring. Det betyr likevel ikke at verneplikten bør avskaffes, men at vi fundamentalt må revidere måten vi praktiserer den på.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Forsvarspolitikken ved et veiskille
Fordi forsvarsplanleggingen har skjedd på sviktende økonomiske premisser, har Forsvaret stadig måttet reduseres mer enn planlagt. Det har medført svekket ressursutnyttelse. Forsvarets evne til innsats har blitt lavere enn styrken og bevilgningene skulle tilsi.
ReformerForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Hva er forsvarspolitikk?
Hovedoppgaven for forsvarspolitikken, den som ifølge dokumentene også skal være dimensjonerende for forsvaret, er å opprettholde kapasitet og nødvendig beredskap for å møte alvorlige sikkerhetspolitiske kriser eller militære trusler og angrep på landet. Ettersom hovedoppgaven ikke utfordres i fredstid, vil det sjelden foreligge direkte, slående hendelser som informerer opinionen og det politiske miljø om hvor godt eller mangelfullt forsvaret faktisk er.
Mer innen Forsvarspolitikk
Vil du ha fred …
Eirik Løkke svarer Linn Stalsberg.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Vi gir Putin rett
Om demokratier skal overleve, må de væpnes. Ukrainas frihet og vår sikkerhet avhenger av det.
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Når bøllene får diktere
Hva gjør Ungarn og Tyrkia i det hele tatt i NATO?
InternasjonaltForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?
Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer.
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomi og velferdForsvar og sikkerhet
Den russiske spesialoperasjonen i Norge
En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Vi kan ikke glemme moral i analysen av krig
Hvis vi tar rettferdig krig-tradisjonen på alvor, er det åpenbart at vi ikke bare har en rett, men en plikt til å komme til unnsetning når et folk utsettes for angrep og overgrep, skriver Torkel Brekke.
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Militær motstand er det eneste som kan redde demokratiet
Ettergivenhet i møte med tyranner er farlig. Ukrainas beste diplomatiske kort er å påføre Putin så store militære tap at lysten til å fortsette aggresjonen dempes.
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Hvis man vil sikre freden, bør man forberede seg på krig
Problemet med nedrustningsargumenter er at de fungerer dårlig i en verden hvor despoter ruster opp.
ForsvarspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet
Gammel SV-vin på ny flaske
Vil virkelig SV stryke Vladimir Putin og oligarkenes Russland medhårs?
DemokratiUtenrikspolitikkForsvarspolitikkDemokrati og rettigheter
Da verdens øyne var rettet mot Narvik
Kampen om Narvik ble Hitlers første nederlag, og et viktig eksempel på alliansers betydning for norsk sikkerhet. Tiden er inne for å fremheve bragden med et monument i Oslo.
ForsvarspolitikkNazisme og fascismeForsvar og sikkerhet
Vestens svik mot Afghanistan – og seg selv
Når Vesten først valgte å intervenere militært, burde det være vår fordømte plikt å holde linjen – så lenge som nødvendig.
UtenrikspolitikkForsvarspolitikkUSADemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Er det norske Forsvaret godt nok forberedt på konflikt i nord?
Se video fra Civitakveld med Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef, Yngve Odlo, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys, Michael Tetzschner, stortingsrepresentant i Høyre, og Ola Borten Moe, nestleder i Senterpartiet.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Anglofile Norge trenger en Frankrike-strategi
I takt med at Norges tradisjonelle angloamerikanske bånd fremstår som mer usikre, bør Norge utvide bredden i sikkerhetspolitikken. Mange peker på Tyskland, men få ser mot Frankrike.
UtenrikspolitikkForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Verneplikt som borgerplikt
Å argumentere for verneplikt er ikke i konflikt med et liberalt ståsted. Som borgere har vi friheter og rettigheter, men vi har også ansvar og plikter.
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Krig og etikk: I kampens hete – hva er rett og hva er urett?
Nationaltheatret og Civita inviterte til digitalt frokostmøte inspirert av forestillingen "Den kaukasiske krittringen". Se video fra møtet her!
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Hvor går grensen for bruk av våpen med kunstig intelligens?
Se video fra debattmøte med Johan H. Andresen, Cecilie Hellestveit og Espen Barth Eide.
ForsvarspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Er Forsvaret forberedt på dagens sikkerhetsutfordringer?
Civita inviterte til frokostmøte onsdag 30. oktober. Se video fra møtet her!
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Europa burde hørt på Robert Gates
Den amerikanske presidenten har rett. Europa må bruke mer penger på forsvar.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Hva slags forsvar skal vi ha?
Civita og Manifest inviterte til forsvarsdebatt på Litteraturhuset mandag 18. januar. Se video fra møtet her:
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Forsvarspolitikken må være langsiktig
"Det største problemet for det norske forsvaret er ikke Putin", skriver Eirik Løkke i Dagbladet.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Norsk forsvarsevne – en varslet avvikling
"Den politiske uviljen mot å erkjenne konsekvensene av en endret prioritering fører med andre ord til feil- og overinvesteringer som representerer massiv sløsing med samfunnets ressurser," skriver Sverre Diesen og Paul Narum på Aftenposten.no, basert på et Civita-notat.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Er Norges forsvar forberedt?
Civita inviterer til frokostmøte onsdag 4. mars kl. 8.00 - 9.30. Konflikten i Ukraina har gjort sikkerhetssituasjonen i Europa mer ustabil. Begrep som «hybrid krigføring» og «ny kald krig» er på moten. Hva er konsekvensene for det norske forsvaret, og hvor godt rustet er vi til å møte en verden i rask sikkerhetspolitisk og teknologisk endring?
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Forsvaret: Utredning først – politikk etterpå
"Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Ramme alvor i forsvarspolitikken
"Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide har offentliggjort et utredningsoppdrag til forsvarssjef admiral Håkon Bruun-Hanssen. Han skal gi tilrådning om en ny langtidsplan for Forsvaret. Dette høres kanskje ikke så spennende ut, men bare vent. Søreides oppdrag skiller seg klart fra tilsvarende oppdrag fra forgjengerne," skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Et svekket NATO
"Jens Stoltenberg har på vegne av NATO-landene en svært viktig oppgave i å gjenoppbygge alliansens troverdighet. En god start er å kommunisere tydelig til den europeiske opinionen at kontinentet er verdt å forsvare. En slik selverkjennelse vil antageligvis være langt viktigere enn en stor økning i landenes forsvarsutgifter, selv om sistnevnte definitivt ikke skader," skriver Eirik Løkke hos Minerva.
ForsvarspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhet
Trusselen fra jihadismen
Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 3. september kl. 8.00-9.30. Vi ser på situasjonen i regionen og på USAs rolle og muligheter i konflikten, og vi spør hvordan Norge kan bidra til å nedkjempe IS i Syria og Irak. Representerer norske jihadister en klar trussel mot det norske samfunnet, og hvordan er den norske beredskapen?
TerrorismeForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Nye toner i forsvarspolitikken
"Forsvaret er ikke en organisasjon i forfall som trenger politisk nødhjelp. Tvert imot, det er en gjennomgripende endringsdyktig, modernisert og sterk organisasjon, som i det daglige håndterer sine oppgaver på en utmerket måte. Dette er et godt utgangspunkt for å gå løs på de alvorlige utfordringene som knytter seg til forsvarssjefens tredje oppgavegruppe, krigsberedskapen," skriver Nils Holme hos Minerva.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Åpenhet om Forsvaret
"Forsvarets svakheter ble våre best bevarte hemmeligheter, av militær nødvendighet. Men med hemmeligholdet utviklet det seg også en kultur for fortrengning av problemer. Det gjaldt i Forsvarsdepartementet, og også innenfor Forsvaret selv. Gjennom førti år ble denne kulturen så rotfast at vi ennå, mer enn tyve år etter den kalde krigens slutt, sliter med senskadene," skriver Nils Holme hos NRK Ytring.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
"Plutselig var ikke Forsvaret så bunnsolid og så effektivt likevel"
"Forsvarets nye politiske og militære ledelse gir et ganske annet bilde av kvaliteten enn forgjengerne," skriver Aftenposten i dag. I fjor sommer startet Civitas Nils Holme en debatt i avisen, ved å hevde at Forsvarets kapasitet til å forsvare landet var lavere enn det ble gitt inntrykk av. Les Aftenpostens artikkel og Holmes rapport her.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Nytt Civita-notat: Profesjonalisering av Forsvaret
"Det er denne debatten tiden nå er inne for å ta – ikke om vi skal profesjonalisere Forsvaret, men hvordan. De reelle alternativene er at vi enten diskuterer hvordan en profesjonalisering skal skje og gjennomfører den ut fra en klar forestilling om hvordan det best kan gjøres – eller våkner opp en dag og finner ut at det bare ble slik," skriver Sverre Diesen.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Forsvarets kapasitet
"Offentlig tilgjengelige dokumenter viser at Forsvarets krigsberedskap er meget begrenset. Dette er alvorlig sett på bakgrunn av at omstillingen var begrunnet med at tenkbare militære trusler eller anslag kunne komme så raskt at det ikke ville være tid for styrkeoppbygging," skriver Nils Holme i Aftenposten.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
Ny rapport: Forsvarspolitikken ved et veiskille
Forsvarsplanleggingen har store mangler. Forsvarets evne til innsats er lavere enn det styrken og bevilgningene skulle tilsi.
I denne rapporten, skrevet av tidligere adm. dir. ved Forsvarets forskningsinstitutt Nils Holme, gis en kortfattet oversikt over forsvarspolitikkens svakheter og resultater.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet