Tilknytning til kraftnettet er blitt en knapp ressurs. Dagens kø-system for tilkobling til kraftnettet bør erstattes med prising i et marked.

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.

Acer har ingen myndighet over hvordan vi i Norge styrer våre kraftressurser, og om vi skal bygge strømkabler til andre land eller ikke.

Staten tjener nå mer på økte kraftpriser (selv etter strømstøtten) enn det Rødt foreslo i skatteøkning i 2021. Dette er trolig den største finansielle maktforskyvningen fra privat til offentlig sektor i Norge på mange tiår.

De kortsiktige tiltakene står i veien for å løse det vedvarende hovedproblemet: knapphet på strøm.

Strømstøtte til næringslivet er en usedvanlig dårlig ide. Derimot bør alle i sør aktivt støtte forslag til å bedre overføringskapasiteten for strøm mellom sør og nord i Norge. Tusen år etter at Norge ble samlet til ett rike er det på tide av Norge også blir ett strømrike.

John Peter Hernes må ta av seg «investor-brillene» og bytte dem ut med «folkevalgt-brillene» når han skal se på Lyse.

Lyse bør endre utbytte­politikken for å hindre feil bruk av felles­eide kraft­ressurser.

Generell strømstøtte, også til de av oss som ikke trenger den, fører til at mange får høyere renteutgifter.

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.

Vi må bygge ut mye, ny fornybar kraft så snart som mulig nå. Å begrense krafteksporten vil fremstå som dypt usolidarisk og uakseptabelt for Norges nærmeste allierte og handelspartnere.

Statkrafts posisjon i det norske kraftmarkedet er trolig for stor. Nedsalg av eierandeler og kraftverk eller oppsplitting av selskapet bør vurderes.

Regjeringens frykt for lønnsomme løsninger på klimakrisen forsinker det grønne skiftet. En våt, lønnsom drøm blir til et dyrt dagdrømmeri.

Kraftsystemer er komplekse greier. Det tåler ikke lite gjennomtenkte løsninger.

Det finnes bedre alternativer til regjeringens løsninger på strømkrisen, som å bruke pengene på effektivitetsfremmende skattelettelser.

Det er mye ledig kapasitet i strømnettet. La oss bruke den, fremfor å bygge enda mer nett før vi må.

Therese Solliens kommentar om de høye strømprisene inneholder en rekke unøyaktige påstander.

Magnus Marsdal synes å tro at man løser dagens strømkrise ved å skru klokken tilbake til en tid der kraften var styrt ineffektivt og planøkonomisk. Det er en kortslutning på så mange måter.

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.

Marsdals drøm om drastisk lavere kraftpriser henger ikke sammen med norske klimamål. Løsningen er ikke å skrote et kraftmarked som gir lavere utslipp og forsyningssikkerhet, men det er å kompensere folk. Det gjøres ved å gi hjelp til de menneskene som sliter med strømregningen akkurat nå og å bygge ut mer fornybar energi.  

SV, Rødt og Frp har et energiregnestykke som ikke går opp.

Gard Løken Frøvoll svarer Ove Vanebo.

Gard Løken Frøvoll svarer Kim Pilgaard om høye strømpriser.

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.