Rødt med fullt gjennomslag i skattepolitikken
Staten tjener nå mer på økte kraftpriser (selv etter strømstøtten) enn det Rødt foreslo i skatteøkning i 2021. Dette er trolig den største finansielle maktforskyvningen fra privat til offentlig sektor i Norge på mange tiår.
Publisert: 3. september 2022
Høsten 2021, idet de norske strømprisene begynte å stige, skrev jeg her i Minerva om at kostnadene og gevinstene av økte kraftpriser er svært skjeve. Mens staten, kraftselskapene og andre offentlige krafteiere tjener på den rekordhøye kraftprisen, har husholdninger og næringslivet store økte kostnader over strømregningen.
I samme artikkel skrev jeg at dersom dagens kraftsystem skal være bærekraftig ved høyere priser, er denne skjevheten mellom privat og offentlig sektor nødt til å bli mer rettferdig.
Noe mer rettferdig ble det da regjeringen kom med strømstøtten på slutten av 2021. Fra januar til og med august 2022 dekket staten 80 prosent av snittprisen over 70 øre kWh.
Men regjeringens strømstøtte (som egentlig burde vært kalt strømrefusjon) høres mer gavmild ut enn den faktisk er.
Dersom man inkluderer moms dekker kun staten mellom 33 og 50 prosent av husholdningenes strømkostnad.
Kilde: Huseierens.no
At staten kun dekker en viss andel av husholdningenes økte strømkostnader, kom tydelig frem tidlig i august, da investeringsdirektør Robert Næss i Nordea beregnet for VG at staten har tjent 38 milliarder kroner i ekstra skatte- og avgiftsinntekter på grunn av de rekordhøye strømprisene i perioden fra 1. januar til 19. juli i år.
Regjeringens strømstøtte har til sammenligning kostet staten 11 milliarder kroner. Altså har staten netto tjent 27 milliarder på de høye prisene frem til og med juli 2022.
Regjeringen har varslet at strømstøtten skal økes til 90 prosent av gjennomsnittsprisen over 70 øre fra september i år til og med mars 2023, mens de siste beregningene fra Finansdepartementet viser at staten forventer å bruke 35 milliarder på strømstøtte til husholdninger og borettslag i 2022.
Hvor mye staten til slutt ender opp med å netto tjene på de høye kraftprisene i løpet av året er usikkert.
Thema Consulting beregnet, på oppdrag for Energi Norge, at staten fikk inntekter fra på 77,7 milliarder kroner på strøm i fjor, noe som var opp 28 milliarder kroner mer enn «normalåret» i 2019.
Hittil i 2022 har man hatt en betydelig høyere gjennomsnittlig kraftpris enn i 2021. Det taler for enda høyere inntekter for staten i løpet av 2022. På den andre siden hadde staten også mindre «kostnader», ettersom husholdningene kun fikk strømstøtte for desember i 2021.
Men dersom man benytter samme forholdstall som Næss beregnet i sommer, og anslår at dette blir sånn noen lunde gjeldende for resten av dette året, vil staten trolig ha netto ekstra inntekter på grunn av økt strømpris på rundt 50 milliarder kroner i 2022.
(Mulig ekstra utbytte fra Statkraft kommer i tillegg.)
Til sammenligning ville SVs øke skattene med henholdsvis 22 milliarder kroner i 2022, mens Rødt gikk til valg i 2021 på øke skattene med 48 milliarder kroner i løpet av inneværende stortingsperiode, altså innen 2025.
Dette betyr at effekten av de høye kraftprisene tilsvarer mer enn to ganger gjennomslag for SVs skatteøkningspolitikk for 2022, og fullt gjennomslag for Rødts skatteøkningspolitikk for hele stortingsperioden.
Nå vil både SV og Rødt naturlig nok forsvare seg med at deres skatteøkningsforslag har en helt annen sosial fordelingsprofil enn effekten av dagens prisøkninger på kraft.
Men det at Rødt angriper dagens markedsbaserte kraftsystem, ved å ønske seg mer politisk styring av markedet, blant annet gjennom makspris og eksportkontroll, er likevel noe paradoksalt. Offentlig eierskap til landets kraftressurser, som blir priset på kraftbørsen til Nasdaq, har realisert skatteøkninger til privat sektor som det kommunistiske partiet aldri hadde fått gjennomslag for på Stortinget.
De økte kraftprisene gir uansett en av de største finansielle maktforskyvningene fra privat til offentlig sektor som har skjedd i Norge på mange tiår. Og det i et land hvor offentlig sektors andel av økonomien allerede er i OECD-toppen.
Innlegget var publisert i Minerva 1. september 2022.
Relatert
Har vi en høyreside i Norge?
Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk
Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre
En kur for EUs globale handlingslammelse
Europa mellom marknad og mangfald
