Klima og miljø

SV utsetter viktig klimaløsning

Et energiregnestykke som ikke går opp.

Sondre Hansmark

Publisert: 25. desember 2021

På den siste av mange pressekonferanser om strømpriser kunne SV feire at de har fått regjeringen med på å utsette den nye nettleieordningen som skulle tre i kraft 1. januar 2022. Partiet gjorde det samtidig klart at det fremover skal forsøke å skrote den helt.

Selv sier nettselskapene at de ikke vil klare å snu tvert om på så kort varsel, men SVs kamp mot løsninger på klima- og energikrisen er likevel urovekkende.

At den nye nettleieordningen har skapt kontroverser er det ingen tvil om. SV bør likevel klare å stå opp for viktige klimaløsninger. Vi vet at det haster å kutte utslipp.

Kort fortalt vil den nye nettleiemodellen gjøre det mer lønnsomt å jevne ut strømforbruket over tid. Strømforbruket vårt er høyest i årstider hvor det er kaldt ute og de tidene på døgnet der alle bruker elektriske apparater samtidig. For eksempel når du skrur på kaffetrakteren om morgenen og komfyren når du kommer hjem fra jobb.

Strømnettet og kraftproduksjonen må alltid være slik at det tåler de tidene på døgnet og året der alle skal bruke mye strøm samtidig. Dersom vi legger til grunn at vi skal helelektrifisere det norske samfunnet i tiårene fremover, betyr det at kapasiteten på strømnettet og kraftproduksjonen må øke kraftig også.

Den nye nettleiemodellen gjør at de som skrur på vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, komfyren og lader elbilen samtidig, må betale mer for nettleien enn andre som jevner ut forbruket over dagen.

En slik tilpasning fra oss forbrukere gjør at vi skåner både naturen og strømnettet for overbelastning. Det vil ikke minst gjøre det lettere å elektrifisere stadig større deler av Norge, fordi modellen er energieffektiviserende.

Det henger ikke på greip at partiene som er betydelig skeptiske til å bygge ut ny vind- og vannkraft, også skal være mot de mekanismene som gjør at vi bruker mindre energi. De har et energiregnestykke som ikke går opp.

Innlegget var publisert i DN 22. desember 2021. Artikkelen er redigert.

Mer om Strøm og avgifter

Sondre Hansmark

Vi må tåle høye strømpriser

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.

Klima og miljøSkatt og avgifter

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

Økonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Karbonavgifter folk kan akseptere

Det er minst tre modeller for karbonprising som er bedre enn det regjeringen foreslår i Hurdalsplattformen.

Klima og miljøSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

Økonomi og velferdKlima og miljø

Temaside: Civita om klimatiltak

Her har vi samlet noen av publikasjonene utgitt av Civita, som presenterer tiltak for reduserte klimagassutslipp. 

Økonomi og velferdKlima og miljø

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Norge trenger et solid taktskifte for utbygging av mer nett og kraft – og det haster

Få ting feiler så brutalt som tilvant suksess – som tas for gitt. Fortellingen om den norske «kraftjuvelen» risikerer den samme skjebnen.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.

RettsstatKlima og miljø

Kjetil Wiedswang

Svenskehjelp til norske kraftbaroner

For første gang så det ut til at Norge ville bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen. EU ville konfiskere rundt tre milliarder norske kraftkroner i året. Svensker og franskmenn kom til unnsetning, fordi de hjalp seg selv.

EU og EØS

Hans Jacob Huun Thomsen

Mer av oljeprofitten bør gå til investeringer i det grønne skiftet

Norges rettmessige andel av klimafinansieringen er fire ganger høyere enn det den er på i dag.

Økonomi og velferdKlima og miljø

Øystein Olsen

Norgespris: Fastpris er fint, men skal staten styre kraftmarkedet?

Problemet med Norgespris er ikke fraværet av døgnvariasjoner, men at kraftprisen løsrives fra markedsmessige forhold. Det samme gjelder ordningene som er foreslått som alternativer.

Økonomisk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter

Steinar JuelHans Jacob Huun ThomsenMaria Bakken

Oljefondet bør få investere i fornybar energi i utviklingsland

Hensynet til klimaet, verdens fattige og oljeformuen taler for at Oljefondet også investeres i fremvoksende økonomier.

Økonomi og velferdKlima og miljø