Økonomi

Effektforbruk og strømforbruk er to ulike ting

Det er mye ledig kapasitet i strømnettet. La oss bruke den, fremfor å bygge enda mer nett før vi må.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 27. januar 2022

Tore Strandskog i Nelfo skriver i sitt svar til mitt forrige innlegg at den foreslåtte nettleiemodellen bør skrotes. Fremfor en modell basert på å jevne ut effektforbruket, ønsker han en modell som «oppmuntrer husholdningene til å redusere strømforbruket, ikke bare spre det mer utover dagen. Og her virker den nye nettleien mot sin hensikt».

Strandskog ser ut til delvis å overse at det er forskjell på nettleien, som er infrastruktur, og strømmen, som er varen. Det er den maksimale overføringskapasiteten som kommer til å bli flaskehalsen i strømnettet med dagens utvikling, med forventninger om ytterlige belastning når stadig mer elektrifiseres.

For nettet er samtidig strømføring det mest relevante, ikke total strømføring. Nettet dimensjoneres for forbrukstoppene, ettersom vi helst skal ha strøm i kontakten til enhver tid. Forbrukstoppene følger et mønster, der det brukes mest på morgenen og ettermiddagen, og mer på vinteren enn på sommeren.

Maksimalt effektuttak i Norge forekommer som regel en kald vinterdag mellom klokken åtte og ti på morgenen, og NVE skriver at dette skyldes at «husholdninger og yrkesbygg bruker mye strøm til oppvarming på kalde vinterdager, samtidig som de fleste arbeidsplasser er i full aktivitet klokka åtte om morgenen. Industrien bruker mye strøm. I tillegg til dette står mange varmtvannstanker i husholdningene og varmer opp nytt varmt vann etter at folk har dusjet om morgenen.»

I juli er effektuttaket halvparten av hva det er i januar, på grunn av mindre behov for oppvarming og mange arbeidsplasser er stengt på grunn av ferieavvikling.

Det er denne morgentimen en kald vinterdag i januar vi dimensjonerer nettet for. Dette betyr at vi har et nett som mesteparten av tiden har betydelig ledig kapasitet.

Uten effektprising, som gjør at det lønner seg å flytte forbruk til de tidene det er ledig kapasitet, finnes det ingen incentiver eller signaler som gjør at befolkningen utnytter det eksisterende nettet. Da havner vi i situasjonen vi nå er på vei inn i: et nett som bygges stadig større, til stor kostnad for forbrukerne (vi betaler for dette gjennom nettleiefakturaen hver måned) og store inngrep naturen, som i stedet kunne vært løst ved at vi bruker strøm litt smartere.

Det mest nærliggende er å lade elbiler med moderat effekt gjennom natten, fremfor å lade med høyere effekt på ettermiddagen. Dette er en trygg og enkel tilpasning, som vil spare oss for enorme investeringer.

Glitre Energi har regnet på et eksempel der hele bilparken i Drammen er elbiler. Med høy-effektlading på ettermiddagen vil bilparken alene føre til hele 2 milliarder kroner i økte nettinvesteringer, bare i Drammen. Dersom ladingen i stedet gjøres om natten, er nettet klart for en helelektrisk bilpark allerede i dag. Selv enkle tilpasninger kan få stor betydning.

Videre har Strandskog delvis rett når det kommer til at reduksjon i strømforbruket også sannsynligvis vil bidra til å redusere nettbelastningen. Effektuttak og totalt forbruk har fulgt hverandre ganske tett over tid, noe som ikke er så overraskende. Når vi bruker mer strøm totalt sett, er det større sjanse for også å bruke mer samtidig.

Strandskog har et godt og viktig poeng når han påpeker at dersom mer av nettleieprisen baseres på effektbruk, vil mindre baseres på strømforbruk. Dermed blir strømforbruk litt billigere på marginen. Strandskog fremhever at ordningen derfor reduserer incentivet til å spare strøm.

Det er sant. Men i tiden fremover vil etterspørselen etter strøm sannsynligvis øke, samtidig som tilbudet ikke øker like mye, slik at strømprisen nok vil holde et relativt høyt nivå i årene som kommer. Incentivene for energieffektivisering vil fortsatt være til stede, selv om nettleien i mindre grad baseres på strømforbruk, og mer på effektbruk.

Det er mye ledig kapasitet i strømnettet. La oss bruke den, fremfor å bygge enda mer nett før vi må.

Innlegget var publisert i E24 25. januar 2022.

Mer om strømprisdebatten

Gard Løken Frøvoll

Utsettelsen av den nye nettleiemodellen er for kortsiktig

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.

ØkonomiKlima og miljø

Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

AvgifterØkonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

AvgifterØkonomiKlima og miljø

Relatert

Kristin Clemet

Vi bygget landet

Kristin Clemet svarer Torbjørn Kindingstad.

Politikk og samfunnDen nordiske modellen

Kristin Clemet

Vi er på vei inn i alderdommens tidsalder

Forutsetningen for at vi skal kunne bruke pengene uten at det blir høy inflasjon og økte renter, er at tilstrekkelig mange arbeider, og at vi er produktive og skaper verdier.

Økonomisk politikkØkonomiArbeid og sysselsetting

Steinar Juel

Er virkelig medisinen verre enn sykdommen?

Steinar Juel svarer Martin Sandbu.

Økonomisk politikkPengepolitikkØkonomi

Steinar Juel

Egil Bakke (1927-2022)

Egil Bakkes modige og klare røst vil bli savnet.

LiberalismeLiberale tenkereKonkurranse

Steinar Juel

Et dysfunksjonelt bokmarked

I et normalt marked vil ingen fortsette å produsere mer av noe det selges lite av.

ØkonomiKonkurranseNæringspolitikk

Jan Erik Grindheim

En samfunnsmodell for sikkerhet og fleksibilitet

Pilotene i SAS streiker fordi de mener ledelsen i selskapet går på akkord med prinsippene i den skandinaviske modellen. Stemmer det?

Økonomisk politikkØkonomiDen nordiske modellen