Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Strømnett og strømpriser
Offentlig eierskap

Å gamble med fellesskapets Energi

Norges nest største kraftselskap måtte bokføre et tap på 5,5 milliarder kroner på prissikring i 2022.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 29. mars 2023

I 2023 har vi fått et nytt stort kraftselskap i Norge, etter at fusjonen mellom Agder Energi og Glitre Energi ble fullført. Det nye selskapet blir Norges nest største kraftselskap etter Statkraft.

Å Energi er navnet på barnet, etter en intern navnekonkurranse. Ideen bak navnet til det nyfusjonerte selskapet er å skape et «rom for å fylle inn verb relevant for kraftselskapet» som «for eksempel «skape» eller «produsere»», slik at man kan skrive «Å skape Energi» og «Å produsere Energi» i logoen til selskapet.

Å skatte av Energi

I pressemeldingen om fjerdekvartalsregnskapet til Agder Energi, som også inkluderer foreløpige regnskapstall for hele 2022, trekker selskapet frem at det underliggende driftsregnskapet for fjoråret endte på 6,3 milliarder kroner. I 2021 var tilsvarende resultat 4,8 milliarder kroner. Altså en god vekst.

Resultatet etter skatt gikk derimot ned fra året før: 1,5 milliarder kroner i 2022 mot 1,9 milliarder kroner i 2021.

Selskapet skriver at «årsaken til et høyere driftsresultat, men et lavere resultat etter skatt, skyldes en vesentlig økning i skattebelastningen».

Å skjule tap på Energi

Men når man leser kvartalsrapporten til selskapet, kommer det frem andre forklaringer.

Den oppmerksomme leseren fikk kanskje med seg at selskapet refererte til «det underliggende resultatet etter skatt» i pressemeldingen. Selskaper av Å Energis størrelse må også rapportere sitt regnskap etter IFRS-regnskapsstandard, den mest brukte internasjonale regnskapsstandarden.

Etter denne regnskapsstandarden er Å Energis resultat etter skatt (majoritetens andel) på 166 millioner kroner. I 2021 var tilsvarende resultat over to milliarder kroner.

Men tallene blir enda verre dersom man ser på totalresultatet (majoritetens andel), der selskapet rapporterer om et tap på 13 millioner kroner for 2022.

Til tross for at Å Energi økte driftsinntektene fra 20,6 til 35,8 milliarder kroner fra 2021 til 2022, satt altså selskapet igjen med et negativt totalresultat. Hvordan er det mulig?

Å trade Energi

Svaret finner man i note 3 i rapporten. I likhet med en rekke andre offentlig eide kraftselskaper, har også Å Energi inngått finansielle prissikringsavtaler på deler av den fremtidige kraftproduksjonen i flere år fremover.

I takt med at kraftprisene endres må kraftselskapene derfor bokføre løpende verdiendringer på de inngåtte priskontraktene.

For 2022 opplyser Å Energi at verdiendringen av de inngåtte priskontraktene er negativ med 5,5 milliarder kroner totalt. Omtrent 1 milliard kroner er bokført som realiserte tap, mens 4,5 milliarder kroner er bokført som urealiserte tap.

Til sammenligning måtte Å Energi bokføre et tap på 1,2 milliarder kroner for 2021, hvor 250 millioner ble realiserte tap.

Å skylde på høy skatt på Energi

Nå kan selvfølgelig kraftprisen falle i fremtiden, noe som kan redusere og eventuelt snu de urealiserte tapene på de inngåtte priskontraktene. Et prisfall vil imidlertid være negativt for Å Energis kraftproduksjon som ikke er prissikret.

Slik fungerer jo forsikringsordninger. Men en fordel (for selskapet, ikke staten) av å bokføre milliardtap på trading, er at man reduserer skattekostnaden.

Å Energi opplyser om at «Verdiendringene har medført en negativ skattekostnad (inntekt) på 3 094 mill. kroner» for 2022.

Når konsernsjef Steffen Syvertsen i pressemeldingen siteres på at «skatteøkningene som regjeringen innførte i 2022, har imidlertid medført en svekket investeringskapasitet til å sette i gang nye prosjekter og oppgraderinger av vannkraftverk, samt redusert mulighet til å tilby fastpriskontrakter» og at «hele 76 prosent av konsernets resultat før skatt går tilbake til samfunnet i form av overskuddsskatt, grunnrenteskatt og høyprisbidrag», er dette en sannhet med modifikasjoner.

I note 4 i rapporten kan man blant annet lese at den totale skattekostnaden til Å Energi er redusert fra omtrent 2,1 milliarder i 2021 til 1,5 milliarder kroner i 2022.

Den totale skattekostnaden i prosent av resultatet før skatt økte riktignok fra 51 til 90 prosent gjennom året, blant annet som følge av økt grunnrenteskatt, men fellesskapet satt altså likevel igjen med mindre, som følge av bokførte tap på Å Energis prissikring – som igjen reduserte selskapets skattekostnad.

Hvem som er Å Energis motpart i priskontraktene, og som dermed sitter på urealiserte milliardgevinster, hadde det vært interessant å få vite mer om. Kanskje det er traderne i Statkraft?

Mye av strømpris-debatten har handlet om nasjonale problemstillinger som kraftkabler til utlandet, prissystem, grunnrenteskatt og så videre. Men hvordan de mange offentlige kraftselskapene forvalter felleseide naturressurser er minst like viktig.

Mange av kommunene i Agder har eierandeler i Å Energi. De har også et ansvar for forvaltingen av våre felleseide kraftressurser.

Innlegget er publisert i Fædrelandsvennen 27.3.2023.

Publisert: 28. mars 2023
Strømpriser Kraftmarkedet Energipolitikk
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

AI batteriproduksjon
Steinar Juel

Skralt bevis for subsidiesuksess

Halvferdige fabrikkhaller og virksomhet nær avvikling er et veldig dårlig bevis på at aktiv næringspolitikk fungerer.
Næringspolitikk
grunnrente olje
Steinar Juel

Leterefusjon og batterisubsidier kan ikke sammenlignes

Refusjonsordningen gjelder kun i letefasen, ikke i produksjonsfasen av olje og gass.
Økonomi og velferdNæringspolitikk
AI styrerom, eierskap
Mats Kirkebirkeland

Kommunalt eierskap: Når partiboken er viktigst

Mens staten i stor grad har profesjonalisert forvaltningen av sitt eierskap i de mange selskapene den eier, synes styreverv i kommunenes mange selskaper å oftere fordeles etter partiboken.
Offentlig eierskapNæringspolitikk
Steinar Juel

Selvsagt ingen masseledighet uten oljeskattepakken

Uten oljeskattepakken ville det selvsagt ikke blitt massearbeidsledighet. Utgangspunktet var stor knapphet på arbeidskraft i nesten alle sektorer.
NæringspolitikkArbeid og sysselsetting
AI innovasjon politikk problemløsning
Lars Peder Nordbakken

Månelandinger er dårlig egnet til å løse «ville problemer»

I praktisk omgang med slike utfordringer er vi helt avhengige av å utvikle en riktig forståelse av problemets natur, og forstå de kritiske samvirkende faktorene bak problemet.
IdeerInnovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk
internasjonalt
Jan Erik Grindheim

Handel og vandel i internasjonal politikk

En økonomisk nasjonalisme ser igjen ut til å gripe om seg internasjonalt. Hva vil det kunne bety for et lite land med en åpen økonomi som Norge?
HandelØkonomi og velferdGlobaliseringNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo