Avgifter

Høye strømpriser tjener Norge

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 17. desember 2021

Norge produserer så mye olje og laks at vi kunne delt det ut gratis til befolkningen. I stedet eksporteres varene til markedspris. Fordi vi tjener på det. Ved å eksportere mest mulig laks og olje til høye internasjonale markedspriser, får vi et økonomisk overskudd som kan brukes til å importere andre varer, som vi har dårligere forutsetninger for å produsere selv. Det holder å ta en titt på oljefondet (i skrivende stund er det verdt over 12 400 milliarder kroner), så forstår man at handel med utlandet kan være en god idé, selv om det betyr at nordmenn må betale omtrent like mye som andre land ved bensinpumpa eller i fiskedisken.

Slik er det også med strøm. Men i motsetning til fisk og olje, er vi ikke vant til å utnytte de høye internasjonale prisene. Vi har i stedet solgt strømmen billig til befolkningen og industrien. De senere årene har vi fått flere kraftkabler til utlandet, og flere sammenfallende faktorer har ført til rekordhøye priser både i Norge og Europa. Dette merkes på strømregningen. Kablene mellom land gjør prisene likere, og dermed øker i snitt våre strømpriser, selv om de i perioder vil være svært lave på grunn av stort kraftoverskudd av væravhengig og uregulerbar europeisk kraft. Dess flere kabler, dess friere flyter strømmen, og dess likere blir prisene i det aktuelle handelsområdet.

De høye prisene har ført til rekordhøye strømregninger for vanlige folk. Samtidig går kraftprodusentene, som hovedsakelig eies av staten, fylker og kommuner, samt statseide Statnett, med solide overskudd. Denne skjevheten mellom staten og husholdningene rettes delvis opp av regjeringen nye støttepakke, som består i at staten skal subsidiere husholdningenes strømregning når strømmen blir dyr. Strømpakken har sine styrker og svakheter. Den kanskje største svakheten er at prissignalet for begrensning av etterspørsel svekkes ved relativt høye priser. Man kan også trekke frem at de som allerede bruker mye strøm, som har en tett sammenheng med høy inntekt, vil få de største subsidiene fra denne pakken. Pakkens styrker er at den raskt kan iverksettes, og treffer de områdene der strømprisen er høy, og ikke alle andre steder.

Det viktigste med pakken er nok likevel at den kan skape ro rundt et system som fungerer godt. Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

Innlegget var publisert i Klassekampen 15. desember 2021.

les også

Gard Løken Frøvoll

Karbonavgifter folk kan akseptere

Det er minst tre modeller for karbonprising som er bedre enn det regjeringen foreslår i Hurdalsplattformen.

AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.

AvgifterØkonomiKlima og miljø

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Relatert

Kristin Clemet

Næringsministeren lurer ingen i næringslivet

Det fremstår som spinn når næringsministeren prøver å etterlate inntrykk av at næringslivet har fått skattelette når skattebyrden i virkeligheten har økt.

FormuesskattNæringslivØkonomiSelskapsskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Skjalg Stokke Hougen

Ekstremister må ikke inviteres inn i debatten

De radikale klimaaktivistene har lykkes med sin strategi, og har fått komme til orde med et budskap som er langt over streken fra hva som er konstruktivt for en offentlig debatt. Hvor langt skal vi la dem gå før dette blir for mye?

TerrorismeDemokrati og rettigheterKlima og miljø

Aslak Versto Storsletten

Systemet, og ikke menneskene i offentlig sektor, er problemet

Ikke noe sammenlignbart land har like mange offentlig ansatte som Norge.

Økonomisk politikkOffentlige utgifterØkonomi

Steinar Juel

Farlig tunnelsyn i skattedebatten

Skattedebatten dreier seg bare om fordelingseffekter og om å skaffe mer inntekter til rekordhøye og økende offentlig utgifter. Er eierskap og egenkapital til norske bedrifter virkelig helt uinteressant?

ØkonomiNæringspolitikkSkatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Klimaprotester skal ikke være et frikort for lovbrudd

Det er naivt å tro at det å ødelegge kunst vil føre til at man blir tatt mer på alvor.

Politikk og samfunnKulturKlima og miljø

Mathilde Fasting

Pomperipossa i Monismanien er tilbake

En eier av en mellomstor bedrift med tre prosent realavkastning, slik Oljefondet nå forventer, vil bli beskattet med 148 prosent av realavkastningen, altså tape penger.

FormuesskattSkatt og avgifter