Klima og miljø

Unøyaktige elendighetsbeskrivelser om strøm

Therese Solliens kommentar om de høye strømprisene inneholder en rekke unøyaktige påstander.

Sondre Hansmark

Publisert: 23. januar 2022

Hun skriver at spotprisen for hennes område er på 2,50 kr pr. kWh. Men gjennomsnittet etter nyttår ligger nærmere 1,4 kr, og kun 2,4 prosent av tiden etter nyttår har prisen vært på 2,50 kr eller mer. Hun må ha vært svært uheldig da hun sjekket prisen.

Spotprisen har aldri vært så høy som 8 kr pr. kWh, slik hun hevder. Den høyeste spotprisen i Norge i 2021 var på 6,1 kr.

Hun skriver at «folk sitter i mørket, vasker klær om natten, dusjer én gang i uken og begrenser varme måltider». Det er bastant, spesielt når vi ser at det norske strømforbruket var høyere i desember enn ett år før. Hva vi bruker denne strømmen til når vi ikke dusjer eller spiser varm mat, beskrives ikke.

Hun mener nordmenn er mer utsatt for strømprisene, fordi vi har høy elektrifiseringsgrad, og fordi vi ikke har «for vane å bruke gass til matlaging, slik man gjør i andre deler av Europa». Men hovedgrunnen til de høye strømprisene er at prisen på gass har økt med hele 300 prosent det siste året.

Hun slår fast at ikke alle i Norge bor i trippelisolerte plusshus, men nevner ikke at vi er ganske godt stilt. En undersøkelse har vist at temperaturfallet i norske hjem er 0,9 grader etter fem timer, mens fallet i England er på tre grader.

Hun hevder at de to nyeste kraftkablene ikke handler om forsyningssikkerhet, bare om å utnytte et lukrativt marked.

Men i store deler av tiden etter nyttår har vi importert kraft gjennom disse kablene. Et kraftsamarbeid som gjør at vi kan importere strøm når vi har behov for det, bidrar selvsagt til forsyningssikkerhet. I et land der det er sannsynlig med tørrår hvert tiende år, er det klart at flere kraftkabler øker forsyningssikkerheten.

Vi må ta på alvor at mange syns det er vanskelig med de høye strømprisene, men vi trenger ikke late som om det er verre enn det faktisk er. Strømkrisen løses med politikk, ikke unøyaktige elendighetsbeskrivelser.

Innlegget var publisert i Aftenposten 20. januar 2022.

Mer om strømprisdebatten

Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.

Økonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter

Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.

Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter

Sondre Hansmark

Vi må tåle høye strømpriser

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.

Klima og miljøSkatt og avgifter

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Susanne Haaland

Myten om den domstolstyrte klimapolitikken

Narrativet om en domstolstyrt norsk klimapolitikk er lite treffende. Selv om enkeltavgjørelser kan ha betydelig normativ effekt, og det på det europeiske plan foreligger enkelte banebrytende dommer, endrer det ikke hovedbildet i norsk rett.

RettsstatKlima og miljø

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter