Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Strøm
iStockphoto.com
Avgifter

Unøyaktige elendighetsbeskrivelser om strøm

Therese Solliens kommentar om de høye strømprisene inneholder en rekke unøyaktige påstander.

Sondre Hansmark

Publisert: 23. januar 2022

Hun skriver at spotprisen for hennes område er på 2,50 kr pr. kWh. Men gjennomsnittet etter nyttår ligger nærmere 1,4 kr, og kun 2,4 prosent av tiden etter nyttår har prisen vært på 2,50 kr eller mer. Hun må ha vært svært uheldig da hun sjekket prisen.

Spotprisen har aldri vært så høy som 8 kr pr. kWh, slik hun hevder. Den høyeste spotprisen i Norge i 2021 var på 6,1 kr.

Hun skriver at «folk sitter i mørket, vasker klær om natten, dusjer én gang i uken og begrenser varme måltider». Det er bastant, spesielt når vi ser at det norske strømforbruket var høyere i desember enn ett år før. Hva vi bruker denne strømmen til når vi ikke dusjer eller spiser varm mat, beskrives ikke.

Hun mener nordmenn er mer utsatt for strømprisene, fordi vi har høy elektrifiseringsgrad, og fordi vi ikke har «for vane å bruke gass til matlaging, slik man gjør i andre deler av Europa». Men hovedgrunnen til de høye strømprisene er at prisen på gass har økt med hele 300 prosent det siste året.

Hun slår fast at ikke alle i Norge bor i trippelisolerte plusshus, men nevner ikke at vi er ganske godt stilt. En undersøkelse har vist at temperaturfallet i norske hjem er 0,9 grader etter fem timer, mens fallet i England er på tre grader.

Hun hevder at de to nyeste kraftkablene ikke handler om forsyningssikkerhet, bare om å utnytte et lukrativt marked.

Men i store deler av tiden etter nyttår har vi importert kraft gjennom disse kablene. Et kraftsamarbeid som gjør at vi kan importere strøm når vi har behov for det, bidrar selvsagt til forsyningssikkerhet. I et land der det er sannsynlig med tørrår hvert tiende år, er det klart at flere kraftkabler øker forsyningssikkerheten.

Vi må ta på alvor at mange syns det er vanskelig med de høye strømprisene, men vi trenger ikke late som om det er verre enn det faktisk er. Strømkrisen løses med politikk, ikke unøyaktige elendighetsbeskrivelser.

Innlegget var publisert i Aftenposten 20. januar 2022.

Mer om strømprisdebatten

Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.
AvgifterØkonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter
Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Sondre Hansmark

Vi må tåle høye strømpriser

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Publisert: 21. januar 2022
Høye strømpriser Strømpriser Strømkrise
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø
sveits
Steinar Juel

Ingen skam å snu – heller ikke for Vedum

Når skatten spiser opp bedriftseiernes avkastning og enda litt til, må eierne tære på bedriftene for å betale skatt – de må ta av såkornet. En Sp-statsråd skjønner at det er en dårlig strategi.
FormuesskattSkatt og avgifter
Sveits fjell
Mathilde Fasting

Ikke skatteavtalen med Sveits som er problemet

Det er verdiskaping og rammebetingelsene i Norge som er problemet nå, ikke skatteavtalen Norge har med Sveits.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
Kristin Clemet

Kåre Willochs ånd

Hans Jacob Huun Thomsen gjør det litt for lett for seg når han bruker Kåre Willoch som utgangspunkt for å kritisere Høyre, og Civita på Facebook, for ikke å kritisere de som nå flytter til Sveits.
NæringspolitikkSkatt og avgifter
jenga spill, avkastning, skatt, norsk næringsliv, klosser, byggeklosser, hånd
Kristin Clemet

Eierbeskatningen er viktigst

Når motivene for å flytte fra Norge nå kartlegges, vil man nok se at eierbeskatning har hatt langt mer å si enn femårsregelen.
FormuesskattSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo