Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Norge – iStockphoto.com
Økonomi

Utsettelsen av den nye nettleiemodellen er for kortsiktig

Dette kan til slutt ende opp med en enda høyere regning til forbrukerne.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 7. januar 2022

SV fikk gjennomslag for å utsette innføringen av den nye nettleiemodellen, som skulle tre i kraft 1. januar 2022. De fryktet usikkerheten rundt folks strømregninger, og at ny nettleie for noen vil bety en økt utgift. Dette er for kortsiktig. Målet med den nye modellen er å utnytte dagens strømnett bedre. Da begrenses omfanget av kostbare utbygginger av strømnettet, som sparer naturen for ødeleggelser og forbrukerne for utgifter. Løsningen som foreslås er å differensiere nettleien basert på når man bruker strømmen, og hvor mye strøm man bruker samtidig. Det vil lønne seg å jevne ut eget strømforbruk over tid, og flytte strømforbruk til deler av døgnet der færre andre bruker strøm. Et eksempel er å lade elbilen om natten, fremfor å lade den på ettermiddagen, når folk samtidig lager middag og vasker klær.

I det gamle systemet, som nå videreføres på ubestemt tid, bestemmes nettleien av hvor mye strøm man bruker i løpet av en måned, i tillegg til en fastpris man ikke kan påvirke. Dermed finnes ikke insentivene til å jevne ut og flytte strømforbruk. Samtidig skal det alltid være strøm i stikkontakten. Resultatet er at strømnettet må dimensjoneres med hensyn til forbrukstoppene. Og hvis ingenting gjøres, vil økt elektrifisering av blant annet bilparken, boligene og industrien, føre til at forbrukstoppene blir høyere enn vi er vant til. Da må det bygges kraftkabler. Kraftkablene forringer naturen, og regningen sendes til oss forbrukere. I perioden 2018-2027 planlegger Statnett og nettselskapene å investere 135 mrd. kroner i nettanlegg, på grunn av kundenes tendens til å bruke mye strøm samtidig. Det er det samtidige effektuttaket som bestemmer hvor mye kapasitet som trengs i strømnettet. Dagens system er dyrt for både naturen og for lommeboka. Og verre skal det bli, hvis ikke bedre insentiver får virke.

Vi kan sammenligne strømnettet med en motorvei, der husholdningene eier bilene som kjører på veien. En liten tvist er at på denne veien aksepteres ingen kø eller forsinkelser, slik vi ikke aksepterer å måtte vente på strøm i stikkontakten. Antall biler representerer effektbehovet, og strømforbruket er antall kilometer kjørt. Når mer elektrifiseres og får større effektbehov, blir det som om hver familie skaffer seg en ny bil: induksjonsovnen representerer en ny bil, elbilen er en bil, varmepumpen en bil, og så videre. Når alle disse brukes samtidig, og gjerne samtidig som alle andre, blir det som at hele familien setter seg i hver sin bil og kjører til hytta under påskeutfarten. I den virkelige verden skjønner man at resultatet av dette blir stillestående køer. Men siden vi ikke aksepterer kø på denne veien, må den bygges så bred, og med så mange kjørefelt, at den klarer belastningen fra den timen i året der flest vil kjøre samtidig.

Derfor må veien stadig bygges ut i bredden. Naturen langs veien bygges ned, og kostnaden for utbyggingen deles på alle basert på et likt fastbeløp, pluss et beløp basert på hvor mange kilometer bilen kjører på veien i løpet av en måned. Om de har tre biler som kjøres i rushtiden, eller om de kjører en bil på natten, må de betale det samme, så lenge de totalt sett kjører like mange kilometer. Hvor stor ekstrabelastning man selv påfører systemet, ved å kjøre flere biler samtidig, og ved å kjøre når veien allerede er tungt belastet, tas ikke hensyn til. Kostnaden deles på alle, så insentivene for å velge å ha færre biler eller å kjøre utenfor rushtid, er svake. Er dette rettferdig, sosial og naturvennlig politikk, som man skulle tro SV ønsker seg?

Innlegget var publisert i E24 5. januar 2022.

Mer om strømpriser

Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.
AvgifterØkonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter
Gard Løken Frøvoll

Karbonavgifter folk kan akseptere

Det er minst tre modeller for karbonprising som er bedre enn det regjeringen foreslår i Hurdalsplattformen.
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Sondre Hansmark

Vi må tåle høye strømpriser

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Strømmast i snø
Sondre Hansmark

Frykt og avsky i kraftmarkedet

Marsdals drøm om drastisk lavere kraftpriser henger ikke sammen med norske klimamål. Løsningen er ikke å skrote et kraftmarked som gir lavere utslipp og forsyningssikkerhet, men det er å kompensere folk. Det gjøres ved å gi hjelp til de menneskene som sliter med strømregningen akkurat nå og å bygge ut mer fornybar energi.  
Klima og miljø
Publisert: 5. januar 2022
Strømpriser
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

næring
Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.
FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter
trygd kalkulator
Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  
VelferdsstatenTrygder og pensjoner
bank
Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.
PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer
fastlege
Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.
VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester
Flickr.om/Emmanuel Macron/Faces Of The World
Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.
InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner
klima
Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.
ØkonomiKlima og miljø

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo