Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Foto: Eivind Vodler Rutle
Økonomi

Kraftig kortslutning, Marsdal

Magnus Marsdal synes å tro at man løser dagens strømkrise ved å skru klokken tilbake til en tid der kraften var styrt ineffektivt og planøkonomisk. Det er en kortslutning på så mange måter.

Sondre Hansmark

Publisert: 15. januar 2022

Strømprisene er rekordhøye, og grunnen til det er sammensatt: det er mindre vann i magasinene enn vanlig, mangel på vind og sol i land vi handler kraft med, og økt pris på CO2 og fossil energi i Europa, for å nevne noe. En åpenbar del av løsningen på disse problemene er å bygge ut mer fornybar energi og styrke kraftsamarbeidet med andre land, og ikke som Marsdal foreslår; å lengte tilbake til et kraftmarked som sløste med den verdifulle vannkraften vår.

Marsdal vil blant annet sette en makspris på strøm på 35 øre per kilowattime, og pålegge hvert kraftselskap å produsere nok strøm til å dekke forbruket i den regionen de tilhører. Det ser fint ut på papiret, men hva betyr det egentlig?

Dersom Marsdal får gjennomslag for dette, kan det føre til enten a) at vi må bygge ned store mengder med natur i Norge for å ha nok kraft til å dekke forbrukstoppene, eller b) risikere perioder med black-out fordi vi bruker mer strøm enn vi klarer å produsere.

Vi må nemlig ikke bare ha nok kraft tilgjengelig for å dekke et gjennomsnittsforbruk. Vi må ha nok kraft tilgjengelig for å dekke forbruket de kaldeste dagene i det kaldeste året, da vi trenger strømmen som mest. I stedet for at hver region skal bygge ut unødvendig mye kraft selv, så løser vi dette problemet med at land og regioner deler på strømmen seg imellom.

I dag er det Vestlandet og Nordland som står for størstedelene av kraftproduksjonen i Norge, mens Østlandet står for det høyeste forbruket. Det betyr at strømmen må flyte fra nord til sør, og fra vest til øst, dersom vi skal ha nok strøm til alle. Men hvis Østlandet skal være selvforsynt med strøm, må det bety å bygge ut store mengder med unødvendig og naturfiendtlig kraftproduksjon til en høy kostnad, i stedet for at forskjellige landsdeler kan dele på strømmen.

Hvis vi ikke deler på strømmen, og nekter å bygge ut mer kraftproduksjon, så kan vi ende i en situasjon der vi ikke har nok kraft til å dekke forbruket vårt når det er på sitt høyeste. Da blir det mørkt.

Marsdal trekker frem fire partier som ansvarlige for liberaliseringen av kraftmarkedet på 1990-tallet, men glemmer (eller gjør han egentlig det?) at det var et enstemmig storting som åpnet for konkurranse på kraftmarkedet.

Hvorfor gjorde de det? Jo, fordi man så at situasjonen, slik den utviklet seg på 1980-tallet, ikke kunne fortsette. Norge bygget ut dyre kraftverk med store naturinngrep, og endte med å la vann renne forbi turbinene i kraftverket, eller å selge til Sverige og Danmark langt under kostpris. Forslagene fra Marsdal vil ta oss tilbake til en slik tid. Der vi bygget ut kraftverk til store protester, slik som Altavassdraget, for å deretter sløse bort den samme kraften.

Strøm lages dessverre ikke på luft og kjærlighet. Vi trenger vannkraft, vind, sol, kull, gass eller andre former for energikilder for å produsere elektrisitet. Dette kalles for innsatsfaktorer. Av og til blir innsatsfaktorene dyrere, for eksempel når prisen på forurensing går opp, eller når det er knapphet i markedet. Når det er lite av en vare tilgjengelig, samtidig som mange ønsker å kjøpe den varen, så blir varen dyrere.

Det betyr at dagens høye strømpriser forteller oss at det er for lite av noe, eller at det noe i markedet som ikke er slik det skal være. Men i stedet for å skrote et av verdens velfungerende og grønneste kraftmarkeder, så bør politikerne fikse på de problemene som oppstår underveis.

Strømkrisen bør møtes med å bygge ut mer fornybar energi og å gi økonomisk støtte til de som trenger det mest, ikke ved å skru klokken tilbake til et system som ikke fungerer.

Innlegget var publisert i Nettavisen 13. januar 2022.

Mer om Strømpriser og klimaomstilling

Sondre Hansmark

Vi må tåle høye strømpriser

Med godt utbygde mellomlandsforbindelser, og et kraftmarked som setter balanse mellom tilbud og etterspørsel, kan vi få et Europa som samarbeider tettere om å skape en utslippsfri energiforsyning, og en lønnsom løsning på klimakrisen.
AvgifterKlima og miljøSkatt og avgifter
Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Gard Løken Frøvoll

Høye strømpriser tjener Norge

Å selge strømmen på billigsalg innenlands er sløsing med verdifulle fellesressurser.
AvgifterØkonomisk politikkKlima og miljøSkatt og avgifter

Raskere klimaomstilling, redusert risiko: Ny politikk for Norge i en verden som når Parismålene

Hvordan skal Norge håndtere klimarisikoen som følger med strammere klimapolitikk og akselererende global energiomstilling, og hvordan skal Norge best stimulere bærekraftig vekst innen nullutslippsnæringer? Les rapporten fra Klimaomstillingsutvalget, satt ned av WWF, Norsk klimastiftelse og Civita.
KlimaomstillingsutvalgetKlima og miljø
Sondre Hansmark

SV utsetter viktig klimaløsning

SV, Rødt og Frp har et energiregnestykke som ikke går opp.
AvgifterKlima og miljø
Publisert: 14. januar 2022
Fornybar energi Planøkonomi Strømpriser Kraftmarkedet Strømkrise
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Trønderne er dårligst i klassen

Trønder Energi og Nord-Trøndelag Elektrisitetsnettverk (NTE) har lavest utbytteandel blant landets største kraftselskaper.
Offentlig eierskapØkonomi
Hånd som åpner dør til møterom
Kristin Clemet

Mer åpenhet fører ikke alltid til mer demokrati

Gir åpne møter og søkerlister alltid de resultatene vi håper på?
Offentlig eierskapDemokrati og rettigheter
Kristin Clemet

Osloskolen – god for elevene

Det store bildet er svært positivt: Osloskolen ble mer utjevnende enn den var. Elevene trivdes like godt som andre elever og fikk bedre faglige resultater. Lærerne trivdes, og foreldrene var fornøyde.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
kraft strøm
Mats Kirkebirkeland

Rekordhøye kraftutbytter etter rekordhøye kraftpriser?

De offentlige kraftselskapenes utbyttepolitikk spriker. Økte kraftpriser øker risikoen for feil- og overinvesteringer og sløsing i kraftsektoren.
Offentlig eierskapØkonomiNæringspolitikk
skole
Kristin Clemet

Dagsavisens dårlige argumenter

Astrid Søgnen-motstandere mener at Dagsavisen har bevist at Osloskolen led under en fryktkultur. Jeg har en annen oppfatning.
SkolepolitikkUtdanning og forskning
skole lærer
Kristin Clemet

Tendensiøst av Skurdal

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
SkolepolitikkUtdanning og forskning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo