Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.

Hvis det blir for mange eksempler på dårlig funderte utredninger, vil hele institusjonen miste respekt og legitimitet. Det vil være et tap for Norge.

De kommersielle aktørene har vist seg mer fleksible enn det offentlige når det gjelder å innrette tilbudet mot barn med spesielt høy problembelastning.

Mari Skurdal har rett i én ting (10. februar): Jeg burde ikke brukt ordet «tips» da jeg skrev et blogginnlegg om bråket i Avkommersialiseringsutvalget.

Undersøkelser viser at foreldrene er svært fornøyde med de private barnehagene.

Vi trenger både ideelt og kommersielt drevet helse og omsorg.

Det hoper seg igjen opp med pasienter på sykehus rundt om i landet. Flere kommuner klarer ikke å ta imot nok utskrivningsklare pasienter. Dette er negativt for pasientene og koster kommunene dyrt. Det gir videre lengre ventetid og kan gi dårligere beredskap ved sykehusene.

Dersom Arbeiderpartiet er blitt pragmatisk i spørsmålet om private i velferdssektoren, bør regjeringen legge ned avkommersialiseringsutvalget.

Samtidig som norsk venstreside vil avkommersialisere nærmest alt av landets velferdstjenester, begynner vi å se konsekvensene i Oslo.

Hva er problemet med at Klepp inngår avtale med Dr. Dropin? Regjeringen og fastlegene liker det ikke, men for pasientene er det bra. De får helsehjelp de ellers ikke ville fått.

Det foregår en polarisering i norsk politikk som utfordrer velferdsstatens verdigrunnlag. Hvem er tjent med det?

Regjeringen sliter med noe som er veldig enkelt.

Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle.

Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.

Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.

Et forbud mot kommersielle aktører, slik Magnus Marsdal metodisk argumenterer for, kan få store negative, utilsiktede konsekvenser for norske skattebetalere og norske barn, skriver Aslak Versto Storsletten.

Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?

Agendas Tiril Rustad Halvorsen bedriver «cherry picking» i sitt svar til meg om velferdsstaten. Dermed forsvinner de lange linjene.

øril Bjerkan har rett når hun i Aftenposten 10. desember skriver at «konsernbidrag» ikke er betaling for felles tjenester, for eksempel regnskapstjenester, i et barnehagekonsern. Slik betaling heter gjerne «administrasjonsbidrag».

I mine øyne er dette et gode, en viktig del av rettssikkerheten og vårt demokrati. Rettssikkerhet er helt nødvendig for næringslivet, for at bedrifter skal tørre å investere og påta seg langsiktige forpliktelser. Det fremstår fortsatt som uklart hva Bjerkan mener om dette.

Mangfoldet i sektoren blir ikke mindre med kommersielle kjeder med på laget. Kvalitetsutviklingen i barnehagesektoren det siste tiåret har vært drevet frem av store og mellomstore private barnehageaktører.

De private aktørene bidrar til et bredere utvalg av velferdstjenester, mer mangfold, økt fleksibilitet og mer innovasjon, og de gjør det uten at de ansatte tjener for lite eller eierne for mye.

En sannsynlig konsekvens av rekommunaliseringspolitikken som føres i mange norske kommuner nå, er økte kommunale utgifter til pleie og omsorg, uten at man med sikkerhet kan si at dette øker kvaliteten, skriver Bjørn-Kristian Svendsrud i Nettavisen.

Dette må da være super-super-superprofitt, skriver Steinar Juel i Dagens Næringsliv.

Konkurransebetingelsene, anbudsregimene, rammebetingelsene og kontrollen med de ulike sektorene må være så gode som mulig. Dette har velferdstjenesteutvalget nå gitt oss et bedre grunnlag for kunne oppnå.

Aftenposten senker seg ned til et nivå hvor det er om å gjøre å stigmatisere alle som bidrar til vårt velferdssamfunn med sin kompetanse og kapasitet, kapital og kreativitet, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Det er ikke godt å si hva som er verst, å bli langsomt kvalt av noen som sier de setter pris på deg, eller å få klar beskjed om å avvikle fra noen som har det som et kjent politisk standpunkt, skriver Steinar Juel.

Regjeringen er nå i ferd med å gjøre profetien om mindre mangfold og dårligere kvalitet i barnehagesektoren til en realitet, skriver Aslak Versto Storsletten i Nettavisen.