Mangel på informasjon om kvaliteten på tilbudene er et argument for å kreve bedre informasjon.

Private innslag i eldreomsorgen er en styrke for velferdsstaten.

Tankesmien Agenda reagerer negativt på resultatene i en undersøkelse som viser samme trend som Agenda selv har kommet frem til.

Kristin Clemet svarer byråd Sunniva Holmås Eidsvoll.

Selv om vi har en god offentlig sektor i Norge, hverken kan eller bør den gjøre alt.

Det er store problemer i barnevernet, og regjeringen har en god del av skylden.

Kommersielle bygger ned sin kapasitet, og offentlige institusjoner greier ikke å kompensere for det. Dette går utover de mest sårbare i samfunnet vårt.

Over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene unntatt barnevern.

Norsk venstreside ønsker at en langt mindre andel av velferden skal leveres av private kommersielle aktører. Høyresiden ønsker stort sett at det skal være som nå. En ny undersøkelse viser at flest er enige med høyresiden.

Den norske velferdsstaten har en lang tradisjon for pragmatiske løsninger mellom det offentlige og det private – men velferdssabotørene vil bytte pragmatismen ut med ideologi.

Sabotasjen av landets velferdstjenester føres fra venstresiden – og høyresiden mangler mot.

Det er forstemmende å se med hvilken iver regjeringen motarbeider de private aktørene som vi høyst sannsynlig ikke kan greie oss uten i det lange løp.

Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.

Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.

Hvis det blir for mange eksempler på dårlig funderte utredninger, vil hele institusjonen miste respekt og legitimitet. Det vil være et tap for Norge.

De kommersielle aktørene har vist seg mer fleksible enn det offentlige når det gjelder å innrette tilbudet mot barn med spesielt høy problembelastning.

Mari Skurdal har rett i én ting (10. februar): Jeg burde ikke brukt ordet «tips» da jeg skrev et blogginnlegg om bråket i Avkommersialiseringsutvalget.

Undersøkelser viser at foreldrene er svært fornøyde med de private barnehagene.

Vi trenger både ideelt og kommersielt drevet helse og omsorg.

Det hoper seg igjen opp med pasienter på sykehus rundt om i landet. Flere kommuner klarer ikke å ta imot nok utskrivningsklare pasienter. Dette er negativt for pasientene og koster kommunene dyrt. Det gir videre lengre ventetid og kan gi dårligere beredskap ved sykehusene.

Dersom Arbeiderpartiet er blitt pragmatisk i spørsmålet om private i velferdssektoren, bør regjeringen legge ned avkommersialiseringsutvalget.

Samtidig som norsk venstreside vil avkommersialisere nærmest alt av landets velferdstjenester, begynner vi å se konsekvensene i Oslo.

Hva er problemet med at Klepp inngår avtale med Dr. Dropin? Regjeringen og fastlegene liker det ikke, men for pasientene er det bra. De får helsehjelp de ellers ikke ville fått.

Det foregår en polarisering i norsk politikk som utfordrer velferdsstatens verdigrunnlag. Hvem er tjent med det?

Regjeringen sliter med noe som er veldig enkelt.

Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle.

Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.

Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.

Et forbud mot kommersielle aktører, slik Magnus Marsdal metodisk argumenterer for, kan få store negative, utilsiktede konsekvenser for norske skattebetalere og norske barn, skriver Aslak Versto Storsletten.

Det har etter hvert blitt svært vanskelig å forstå hvorfor venstresiden mener at det er fornuftig å fase ut alle offentlig finansierte kommersielle velferdstilbud. Det inntrykket man får, er at det, av en eller annen grunn, er galt å tjene penger på velferd. Men hvorfor er det galt?