Bjerkan i konspiland
Har Gøril Bjerkan en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen? Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Publisert: 11. mars 2023
I Dagens Næringsliv 8. mars skriver LO-rådgiver Gøril Bjerkan at jeg kjenner departementsråden i Kommunal- og distriktsdepartementet, Petter Skarheim. Det har hun rett i. Men hvorfor stoppe der?
Jeg kjenner mange andre også.
Jeg kjenner også den forrige departementsråden i Kommunal- og distriktsdepartementet og flere andre departementsråder og ansatte i departementene. Jeg kjenner til og med mange i politisk ledelse.
Jeg har hatt mitt virke i regjeringsapparatet og påtreffer ofte både gamle og nye kjente i forvaltningen.
Senest i januar deltok jeg på et møte i Det nordiske administrative forbund, som er en arena for ansatte i offentlig forvaltning, for å diskutere departementsrådenes rolle i Norge og Danmark. Det var mange kjente i salen, inkludert flere departementsråder. Også Petter Skarheim var der.
Hvilke konklusjoner skal man trekke av dette?
En mulig konklusjon er den Gøril Bjerkan trekker, nemlig at jeg er en slags edderkopp som i skjul påvirker byråkratene og på den måten bestemmer hva slags politikk regjeringen skal føre.
En annen mulig konklusjon er at Bjerkan har en hang til konspirasjonsteorier og en dyp mistillit til forvaltningen. Det siste er heldigvis ikke vanlig i Norge.
Jeg vet ikke hvorfor det har oppstått strid i Avkommersialiseringsutvalget om en setning i mandatet. Jeg vet heller ikke om den setningen skal være med eller ikke. Men hvorfor kan ikke Bjerkan og utvalget spørre dem som kjenner svaret?
Det er Kongen i statsråd som har oppnevnt utvalget og bestemt hva mandatet skal være. Kommunal- og distriktsministeren bør derfor kunne løse Bjerkans og/eller utvalgets problem.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 9.3.2023.
Relatert
Kutt i sykelønn er overmodent
Den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage er negativ
Målrettet støtte
Velferdsstatens konsekvenser
EØS, anbud og ideelle organisasjoner
Høyesterett har tatt stilling til spørsmålet om Oslo kommune kunne reservere en anbudskonkurranse for ideelle organisasjoner, selv om det fantes andre private tjenesteytere som kunne levere. Et hovedspørsmål var om en slik begrensning av konkurransen kunne forsvares etter EØS-retten.
