Private i velferden

Folket er uenig med venstresiden

Over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene unntatt barnevern.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 3. juli 2023

 Klassekampen 29. juni kan vi lese at befolkningen er skeptisk til økt privatisering, ifølge en ny undersøkelse utført for Tankesmien Agenda.

Svarene i slike undersøkelser varierer i stor grad etter hvordan spørsmålene stilles, og spørsmålsformuleringen gjenspeiler ofte oppdragsgivers syn. I spørsmålet som stilles i den nevnte undersøkelsen, kommer det for eksempel ikke frem at tjenestene er offentlig finansiert og koster brukerne det samme. Hadde dette vært presisert, kunne man forventet andre resultater.

Men det mest interessante med undersøkelsen er egentlig at folket er uenig med venstresiden og Agenda. Dagens regjering, som må sies å tilhøre venstresiden, skriver i Hurdalsplattformen at den kraftig skal redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Den samme regjeringen har, med støtte fra SV og Rødt, satt ned et utvalg som skal finne ut hvordan store deler av de private kommersielle aktørene kan kastes ut av velferden. Agenda har også flere ganger uttalt seg skeptisk til kommersielle velferdsleverandører.

Venstresiden ønsker altså en mindre andel private kommersielle aktører i velferden. Men ser man på undersøkelsen til Tankesmien Agenda, så viser den at over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene unntatt barnevern. Folket er altså uenig med venstresiden, ifølge en ny undersøkelse fra venstresiden.

Innlegget er publisert i Klassekampen 1.7.2023.

Relatert

Per Christiansen

EUs valutakursordning ERM2

BREV nr. 112

EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro. 

PengepolitikkEU og EØS

Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?

Er tollvern det eneste som kan redde og fremme norsk jordbruk? Det virker slik ifølge Sigrun Pettersborg og Hildegunn Gjengedal i Norges Bondelag.

EU og EØSNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Nord-Norgebanen er fortsatt galskap

Nord-Norgebanen er symbolpolitikk.

Finanspolitikk og offentlige utgifter

Lars Peder Nordbakken

Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise

Ubalansen mellom markedsstyrt etterspørsel og politikerstyrt tilbud truer med å skape permanente kraftunderskudd.

Økonomi og velferdNæringspolitikk

Aslak Versto Storsletten

25 år siden Equinor gikk på børs

Bedre å eie mye av noe stort enn alt av noe mindre.

NæringslivNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter