Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
velferd, gamlehjem, pleie
iStockphoto.com
Private i velferden

Folket er uenig med venstresiden

Over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene unntatt barnevern.

Aslak Versto Storsletten

Publisert: 3. juli 2023

 Klassekampen 29. juni kan vi lese at befolkningen er skeptisk til økt privatisering, ifølge en ny undersøkelse utført for Tankesmien Agenda.

Svarene i slike undersøkelser varierer i stor grad etter hvordan spørsmålene stilles, og spørsmålsformuleringen gjenspeiler ofte oppdragsgivers syn. I spørsmålet som stilles i den nevnte undersøkelsen, kommer det for eksempel ikke frem at tjenestene er offentlig finansiert og koster brukerne det samme. Hadde dette vært presisert, kunne man forventet andre resultater.

Men det mest interessante med undersøkelsen er egentlig at folket er uenig med venstresiden og Agenda. Dagens regjering, som må sies å tilhøre venstresiden, skriver i Hurdalsplattformen at den kraftig skal redusere omfanget av kommersielle aktører i velferden. Den samme regjeringen har, med støtte fra SV og Rødt, satt ned et utvalg som skal finne ut hvordan store deler av de private kommersielle aktørene kan kastes ut av velferden. Agenda har også flere ganger uttalt seg skeptisk til kommersielle velferdsleverandører.

Venstresiden ønsker altså en mindre andel private kommersielle aktører i velferden. Men ser man på undersøkelsen til Tankesmien Agenda, så viser den at over halvparten av de spurte ønsker like mange eller flere kommersielle innslag i alle de nevnte velferdstjenestene unntatt barnevern. Folket er altså uenig med venstresiden, ifølge en ny undersøkelse fra venstresiden.

Innlegget er publisert i Klassekampen 1.7.2023.

Publisert: 1. juli 2023
Kommersielle aktører Private velferdsleverandører
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Kart med mange nåler, bistand, prioritering, prioriteringer, norsk bistand, interesseorganisasjoner, insentiver, bistandsorganisasjoner, utviklingspolitikk, bistandspolitikk
Torben Bjørke-Henriksen

Flere må utfordre bistandslauget

Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandskutt, effektiv bistand, bistand, verden, omfordeling, prioritering, effektivitet,
Torben Bjørke-Henriksen

Bistandsorganisasjonene tier når det teller

Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Sylvi Listhaug Frp
Eirik Løkke

Har vi en høyreside i Norge?

Norsk høyreside elsker staten mer enn den tør innrømme.
Norsk politikkFinanspolitikk og offentlige utgifter
AI EU fra utsiden
Jan Erik GrindheimMathilde Fasting

Vi trenger en åpen debatt om EU og norsk jordbruk

Den økonomiske kompensasjonen tollvernet utgjør for et bærekraftig jordbruk i Norge kan erstattes med andre støtteordninger.
HandelEU og EØS
Norske penger, sedler, utbytte, skatt, penger, minibank, uttak, kroner, formuesskatt, utbytteskatt
Kristin ClemetMathilde Fasting

Ikke et skatteforlik uten Frp og Høyre

Formuesskatt opp mot 0,7 prosent og 100 prosent verdsettelser vil føre til at flere næringslivseiere får en høyere skattebelastning enn de har nå.
FormuesskattSkatt og avgifter
Europa EU
Kjetil Wiedswang

En kur for EUs globale handlingslammelse

Norges forhold til EU surnet da Europakommisjonen tok kontroll. Nå foreslås en lignende ordning som modell for EUs utenrikspolitikk.
EU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo