Avkommersialisering: Påstanden er konspiratorisk.

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.

Kristin Clemet

Publisert: 8. mars 2023

I en ytterst merkelig artikkel i Dagens Næringsliv 3. mars går Gøril Bjerkan langt i å antyde at jeg, på en illegitim måte, har påvirket Avkommersialiseringsutvalgets mandat.

Påstanden er konspiratorisk.

I motsetning til Bjerkan, er jeg ikke medlem av utvalget.

Jeg har heller ikke deltatt i noen forhandlinger om utformingen av mandatet, slik SV og Bjerkans arbeidsgiver, LO, høyst sannsynlig har.

Det jeg har gjort, er å skrive noen artikler om utvalget. Og det er heldigvis lov i et demokrati.

Jeg mener at mandatet er uheldig og lite passende for en offentlig utredning. Dersom regjeringen allerede vet at den vil fase ut alle kommersielle tjenestetilbydere, kan den bruke departementet til å finne ut hvordan det bør skje.

Det er også uheldig at mandatet fremstår som selvmotsigende.

I mandatet heter det både at «formålet med utvalget er å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases», og at utvalget «skal utrede styrker og svakheter med dagens organisering», der det fortsatt er kommersielle aktører.

At mandatet er blitt såpass sprikende, skyldes antagelig at det er et slags kompromiss mellom SV og regjeringspartiene, etter at de først var enige om et annet mandat.

Bjerkan, derimot, hevder at mandatet er blitt til på en illegitim og «mystisk» måte, ved at noen har sneket inn en ekstra setning.

Men hvorfor spør hun ikke bare oppdragsgiveren, som er regjeringen, om dette? Skal setningen være med eller ikke? Vedkommende statsråd må vel vite hva Kongen i statsråd har besluttet?

I mandatet heter det for øvrig også at utvalget skal gjennomføre arbeidet i henhold til Utredningsinstruksen. Det er vanskeligere, jo mer lukket mandatet er. Og det ville selvsagt vært like vanskelig, enten premisset er at all velferd skal avkommersialiseres eller kommersialiseres.

Et bedre og mer åpent mandat kunne tatt utgangspunkt i det alle er enige om, nemlig at hele befolkningen skal ha likeverdig tilgang til offentlig finansierte velferdstjenester av høy kvalitet.

Utvalget kunne blant annet fått i oppdrag å se på hvordan vi kan utnytte ressursene best mulig for å nå dette målet, og hvordan ulike velferdssektorer kan reguleres.

Det kunne lagt grunnlaget for en bedre og mer faglig debatt, som igjen kunne dannet grunnlaget for en politisk debatt og kanskje også noen brede politiske forlik om fremtidens velferdssystem.

Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 6.3.2023.