Private i velferden

Private og offentlige sykehjem – igjen

Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle.

Steinar Juel

Publisert: 8. april 2022

Anders Kvale Havig og Brooke A. Hollisters svar til meg 2. april tolker jeg som en innrømmelse av at det ikke er så enkelt å overføre amerikanske erfaringer med private sykehjem på norske forhold, slik de gjorde i en kronikk 28. mars. Skal en bruke erfaringer fra et annet land, må en sannsynliggjøre at det er ganske sammenlignbare forhold.

Sykehjemmenes adferd påvirkes sterkt av reguleringene de er underlagt, av hvordan arbeidsmarkedet er organisert, og av om sykehjemmene er brukerfinansierte eller skattefinansierte. På alle disse områdene er det store forskjeller mellom Norge og USA.

Dessverre er det mangelfulle data på hvordan norske sykehjem driver, enten de er kommunale, ideelle eller kommersielle. Det er mer data for dette i Sverige, og forholdene der ligner mer på de norske. I sum er erfaringene fra Sverige at de private kommersielle driver mer effektivt enn offentlige sykehjem, og at kvaliteten er cirka den samme. På noen kvalitetsindikatorer scorer kommersielle bedre enn offentlige, på andre, det som kalles strukturindikatorer, noe lavere. Havig og Hollister legger mest vekt på strukturindikatorene, som består av antall ansatte, deres utdannelse mv.

Når en driver en virksomhet, er hovedmålet å levere god kvalitet ved å bruke produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital på en mest mulig effektiv måte. Antall ansatte og antallet med et visst utdannelsesnivå er derfor ikke i seg selv noe godt mål på kvalitet. Mange ansatte kan være et tegn på ineffektiv drift.

En kollega i Civita har for eksempel funnet ut at vi i Norge har svært mange flere sykepleiere per innbyggere enn i Sverige. (Torstein Ulsrød: «Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?»). Under pandemien kom det også frem at kravet til antall intensivsykepleiere per intensivplass i Norge er rundt det dobbelte av i Sverige.

Det er høyst uklart om vi får mer igjen i form av bedre tjenester.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 5.4.22.

Relatert

Kristin ClemetMathilde Fasting

Venstresiden tar feil – skatten er økt kraftig

De som flytter til Sveits, kan regne, og det kan også bedriftseiere landet rundt. Påstanden «formuesskatten ikke høyere enn i 2013» er feil – eierbeskatningen er langt på vei doblet bare fra 2021 til 2023.

FormuesskattØkonomiSkatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Hva med å se på offentlige kapasitetsutfordringer i et større bilde?

Det er lite bærekraftig å løse offentlige kapasitetsutfordringer ved å stadig kaste penger etter problemene.  

VelferdsstatenTrygder og pensjoner

Steinar Juel

Bankkriser – igjen

Silicon Valley Banks kollaps skaper risiko for mer finansuro fremover. Det tilsier at sentralbankene bør gå mer gradvis frem med renteøkningene.

PengepolitikkØkonomiØkonomiske systemer

Aslak Versto Storsletten

Du bør betale mer for fastlegen

Økte egenandeler er en av flere løsninger på den såkalte fastlegekrisen.

VelferdsstatenØkonomiVelferdstjenester

Skjalg Stokke Hougen

Pensjonsseier med bismak for Macron

Den mye omtalte pensjonsreformen i Frankrike er ikke så dramatisk og omveltende som motstanderne skal ha det til.

InternasjonaltReformerTrygder og pensjoner

Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.

ØkonomiKlima og miljø