Finn på siden
Høyre og Venstre kan tippe vektskålen i borgerlig favør
En ny undersøkelse viser at Høyre og Venstre er partiene som har størst mulighet til å trekke velgere over blokkgrensen – og dermed tippe valget i borgerlig retning.
Publisert: 25. august 2025
Dette notatet sammenfatter funn fra en landsrepresentativ meningsmåling om blant annet velgernes preferanser, sympatier og antipatier til partiene på Stortinget. Undersøkelsen ble utført sommeren 2025 av Respons Analyse, på oppdrag fra Civita. Hensikten med undersøkelsen har vært å søke ny kunnskap om den politiske situasjonen før stortingsvalget, forankret i analyser av velgernes egne oppfatninger om partiene.
De direkte valgrelaterte spørsmålene i undersøkelsen har vært disse:
- Hvis det var stortingsvalg i morgen, hvilket parti ville du da ha stemt på?
- Hvilke av de andre partiene er det tenkelig at du kan komme til å stemme på i fremtiden? (Merk: flere svar er mulige)
- Hvilke av disse partiene kunne du aldri tenke deg å stemme på? (Merk: flere svar er mulige)
De viktigste funnene er disse:
- Partipreferanse: Styrkeforholdet mellom partiene og blokkene er konsistent med resultatene fra snittet av sommerens meningsmålinger. Styrkeforholdet mellom blokkene viser et overtak for rødgrønn side med 52 mot 48 prosent.
- Sympatibalansen mellom blokkene: Den rødgrønne siden har også et lite overtak over den borgerlige siden, målt etter velgernes meninger om hvilke andre partier som det kan være tenkelig å stemme på i fremtiden – et mål på andrevalgsympati: 55 mot 45 prosent. Men analysen viser også at den borgerlige siden, spesielt partiene Høyre og Venstre, har størst potensial til å bevege velgere over fra den andre blokken, når vi ser på fordelingen av andrevalg-sympatisørenes førstevalg. På den rødgrønne siden er med andre ord andrevalg-sympatien mer konsentrert om velgere på egen side av blokkgrensen, og har lavere sannsynlighet for å påvirke styrkeforholdet mellom blokkene
- Potensialet for økt oppslutning i valginnspurten: Når vi sammenligner det enkelte partis stemmeprofil, med vekt på forholdet mellom andelen som oppgir at de vil stemme på partiet med andelen som nevner partiet som et tenkelig valg i fremtiden, fremkommer følgende mønster: Blant de store partiene ligger dagens oppslutning om Frp langt nærmere et maksimalt tak, enn for Arbeiderpartiet og særlig for Høyre. Blant de mindre partiene skårer spesielt KrF og Senterpartiet lavt på andrevalg-sympati, mens Venstre og MDG skårer høyt.
- Antipati: De partiene som flest velgere mener det er utelukket å stemme på er KrF, Frp, Rødt og MDG. De partiene som i minst grad vekker antipati blant velgerne er Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre.
En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:
Om undersøkelsen og tolkning av resultatene
Respons Analyse har spurt sitt landsrepresentative webpanel, og fått svar fra 1400 respondenter over 18 år. Utvalget er representativt for befolkningen med hensyn til alder, kjønn og geografi. Datainnsamlingen ble gjort i uke 25 og 26 sommeren 2025, og dataene er vektet etter SSBs befolkningsstatistikk. Feilmarginene er omtrent +/- 1,2-2,6 prosentpoeng — større for undergrupper.
Det gjøres spesielt oppmerksom på at partienes andeler i denne undersøkelsen ikke er identiske med de vanlige partibarometrene. Dette skyldes i hovedsak at vi, av hensyn til å kunne sammenligne mål på preferanse, sympati og antipati med samme utvalgsstørrelse, har valgt å presentere alle andeler i prosent av totalutvalget på 1400 respondenter. I og med at 1166 (av i alt 1400) respondenter valgte å oppgi partipreferanse vil man se at stemmeandelen for partiene gjennomgående ligger litt lavere enn i et vanlig partibarometer, der andelen vet ikke og ubesvarte er holdt utenom (som i dette tilfellet reduserer beregningsgrunnlaget fra 1400 til 1166).
For å forstå forskjellen mellom partioppslutningen i vanlige meningsmålinger og presentasjonen av det enkelte partis stemmeprofil i figur 2, kan det være nyttig å være klar over hvilket utslag det gir på beregnet partipreferanse å ta utgangspunkt i 1166 respondenter, sammenlignet med totalutvalget på 1400. Denne forskjellen er illustrert i figur 1.
Figur 1: Partioppslutning beregnet etter to ulike utvalgsstørrelser
I prosent av dem som har oppgitt partipreferanse (1166) og alle (1400)
Tolkningene i dette notatet vil, på grunnlag av de nevnte metodiske valgene, naturlig begrense seg til å trekke innsikt ut av forholdet mellom velgernes preferanser, sympatier og antipatier.
Det er likevel grunn til å understreke at oppslutningen om de ulike partiene, slik den fremgår i de mørke stolpene (som tilsvarer beregninger i vanlige partimålinger) er gjennomgående konsistente med gjennomsnittet av meningsmålinger hittil i sommer, når vi tar i betraktning den statistiske feilmarginen.
Blokkenes og partienes andeler
- I analysen er partiene delt i to blokker: Frp, Høyre, KrF og Venstre i borgerlig blokk, og
- Arbeiderpartiet, MDG, Rødt, Senterpartiet og SV i rødgrønn blokk.
Med dette utgangspunktet avtegner det seg et bilde av balansen mellom blokkene knyttet til fire ulike dimensjoner ved partienes stemmeprofiler, som er illustrert og dokumentert i nærmere detalj i figur 2:
- Partipreferanse: Andelen som vil stemme på de respektive partier, hvis det var stortingsvalg i morgen. Summerer vi for hver blokk viser resultatene en prosentvis overvekt for de rødgrønne, med 52 mot 48 prosent.
- Sympati: Andelen som nevner de respektive partier, blant andre partier det er tenkelig å stemme på i fremtiden (se «vurderer» i figur 2). I sum samler de rødgrønne partiene også mer sympati, enn de borgerlige: 55 mot 45 prosent. En høy andel sympatisører, sammenlignet med antall velgere, kan være en indikasjon på vekstpotensial i stemmeandel. Blant de store partiene kan det se ut som særlig Høyre har et betydelig uutnyttet stemmepotensial, mens Frp i større grad har oppfylt sitt velgerpotensial.
- Antipati: Andelen av velgerne som nevner de respektive partier, blant dem man utelukker å stemme på i fremtiden (se «utelukker» i figur 2). Blokkbalansen er tilnærmet et speilbilde av sympatibalansen, hvor de borgerlige partiene i sum utelukkes i mindre grad enn de rødgrønne: 46 mot 54 prosent. Ser vi på partiene varierer antipatien betydelig. Størst antipati er forbundet med KrF, Frp, Rødt og MDG. Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre blir i minst grad ansett som utelukket å stemme på, blant velgerne.
- Stemmeresidual: Dette er en sekkepost som oppsummerer andelen av velgerne som enten ikke har noen mening om de respektive partier, svarer at de ikke vet, eller ikke svarer. Begrepet kan tolkes som et tegn på hvor tydelig et parti fremstår overfor velgerne, og derfor gjør det enkelt å ha en mening om. Som det fremgår av figur 2, er det stor forskjell på i hvilken grad velgerne har en mening om de ulike partiene. Frp fremstår her i en særklasse, med bare 24 prosent i målt stemmeresidual. Motpolen er Venstre, med 60 prosent.
Det komplette bildet fremgår av figur 2, under.
Figur 2: Stemmeprofil for hvert av partiene, uke 25-26 2025 (1400 respondenter)
Samlet sett er det liten tvil om at det hovedbildet som reflekteres av figur 2, samt de nevnte oppsummeringene per partiblokk, antyder at årets stortingsvalg ligger an til å bli en thriller. Det er svært jevnt mellom blokkene og små endringer kan få betydelig innvirkning på styrkeforholdet mellom partiene og blokkene.
Mulighetene for borgerlig valgseier
Et spørsmål som reiser seg etter denne analysen, er hva dette situasjonsbildet kan ha å si for mulighetene for en borgerlig valgseier. Her skal vi konsentrere oss om to faktorer som kan ha stor betydning for det endelige valgutfallet:
- Kampen mot å havne under sperregrensen på 4 prosent
- Vekstpotensial i velgeroppslutning i valginnspurten
I kampen mot sperregrensen fremstår to blokkoverskridende dueller som relevante:
- KrF mot MDG: For KrF ser situasjonen vanskelig ut. Et svært lavt nivå (2 prosent) på andelen som vurderer å stemme på KrF i fremtiden, kombinert med en svært høy andel (54 prosent) som utelukker å stemme på partiet, gjør lite for å oppveie en truende lav partipreferanse. MDG deler lav partipreferanse med KrF, kombinert med høy antipati-score (43 prosent), men skiller seg fra KrF med en vesentlig større andel som vurderer å stemme på partiet (10 prosent). Her bør det tillegges at KrF i løpet av de siste par ukene kan vise til flere målinger godt over sperregrensen, noe som kan tyde på at vår måling av KrFs oppslutning befinner seg i det lavere sjiktet.
- Venstre mot Senterpartiet: Begge partier har til felles at risikoen for å havne under sperregrensen er mye lavere enn hva tilfellet er for KrF og MDG. Forskjellen går generelt i Venstres favør. Venstre skårer vesentlig høyere enn Senterpartiet på sympati (12 kontra 5 prosent) og vesentlig lavere på antipati (23 kontra 36 prosent). Siden enkelte målinger i sommer har vist at Venstre har havnet under sperregrensen og Senterpartiet godt over, er det god grunn til å understreke usikkerheten som råder, også i denne kampen mot sperregrensen.
- Oppsummert: Tatt i betraktning de siste meningsmålingene, som plasserer både KrF og Senterpartiet over sperregrensen og MDG under, kan det se ut som om kampen mot sperre-grensen tipper i borgerlig favør.
Likevel er mulighetene for en borgerlig valgseier i betydelig grad betinget av at den borgerlige blokken lykkes med å utløse en større del av sitt potensial for økt velgeroppslutning gjennom innspurten av valgkampen, sammenlignet med den rødgrønne blokken. I utgangspunktet kan det se ut som om sannsynligheten for at det skal skje er lav, når vi kun tar i betraktning sympatibalansen mellom blokkene (55 mot 45 i rødgrønn favør).
Et annet forhold av betydning er at Frps oppslutning allerede ser ut til å ligge nært opp til partiets velgerpotensial. Det gjør det vanskelig å se for seg at Frp vil kunne bidra merkbart til å øke oppslutningen om de borgerlige partiene, samlet, i valginnspurten. Dessuten viser underliggende data at Arbeiderpartiet, basert på en analyse av hvordan førstevalgene fordeler seg blant dem som vurderer Arbeiderpartiet, henholdsvis Frp, ligger an til å vinne flere velgere fra Frp enn motsatt. Hvordan evnen til å aktivere hjemmesittere fordeler seg mellom de to gir ikke vår måling holdepunkter til å si noe om. Vanligvis vil det partiet som har mest medvind i innspurten også lykkes bedre med å mobilisere flere av sine marginale velgere, som hjemmesitterne.
Likevel viser underliggende data i vår undersøkelse at den rødgrønne blokkens tilsynelatende sympatiovertak fort oppveies av et vesentlig nøytraliserende faktum: Sympatiovervekten på rødgrønn side kan i hovedsak forklares med flere sympatisører innenfor egen blokk av rødgrønne partier.
Når vi dykker lenger ned i datamaterialet er det derfor én mulighet for borgerlig valgseier som peker seg ut: At partiene Høyre og Venstre lykkes relativt bedre enn Arbeiderpartiet i valginnspurten.
Grunnene til at dette ser ut til å kunne bli et avgjørende spørsmål, alle andre ting like, er disse:
- Når vi ser nærmere på førstevalget til dem som vurderer å stemme på Høyre, og sammenligner med tilsvarende tall for Arbeiderpartiet, viser det seg at Høyre har klart mest å vinne i overgangene mellom de to partiene. Men, man skal heller ikke utelukke at denne sympatibalansen i Høyres favør reflekterer det faktum at Arbeiderpartiet ligger høyt på målingene og Høyre lavt. Det skal med andre ord mye til for å innløse en positiv sympatibalanse i netto økt velgeroppslutning. Men muligheten er innen rekkevidde.
- Et tilsvarende mønster finner vi igjen når vi ser på forholdet mellom Venstre og Arbeiderpartiet. Venstre er, basert på det samme datagrunnlaget, i posisjon til å kapre om lag dobbelt så mange stemmer fra Arbeiderparti-velgere som Arbeiderpartiet ligger an til å kunne kapre fra Venstre. Men igjen kan de sterke målingene for Arbeiderpartiet i senere tid utgjøre en del av forklaringen. Vis-a-vis både SV, Frp og Høyre ligger også Venstre godt an, selv om dette ser ut til å oppveies noe av at utvekslingspotensialet med MDG, peker moderat i MDGs favør.
Kort oppsummert gir funnene i denne meningsmålingen grunnlag for å hevde at Høyre og Venstre – til sammen – har en reell mulighet til å bevege valgresultatet i borgerlig retning, samt at denne muligheten kan få ytterligere drahjelp fra kampen, blant de mindre partiene, om hvem som lykkes å komme over sperregrensen.
En sikker borgerlig valgseier ser ut til å kreve at både Høyre og Venstre lykkes merkbart bedre enn Arbeiderpartiet i valgkampens innspurt, omsatt i netto borgerlig velgerovergang fra Arbeiderpartiet til Høyre og Venstre.
En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:
Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nzødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.
Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected].
Relatert
Ungarn: Kunsten å undergrave demokratiet
Iransk religiøs ekstremisme og krigen mot USA og Israel
Avvæpning av Hamas og Trumps plan for Gaza
Sivilsamfunn: hva skiller de politiske partiene?
Befolkningens syn på skolepolitikk
