Finn på siden
Befolkningens syn på skolepolitikk
Nordmenn vil ha mer disiplin og lærere med større autoritet i klasserommet – ikke færre prøver eller heldagsskole. En ny undersøkelse viser at et bredt flertall mener skolen må styrkes gjennom grunnleggende ferdigheter og tydeligere krav.
Publisert: 1. september 2025
Dette notatet presenterer den norske befolkningens syn på hvilke forhold som er avgjørende for å forbedre den norske skolen. Tallene er hentet fra en landsrepresentativ meningsmåling, gjennomført sommeren 2025, om nordmenns syn på en rekke aktuelle samfunnsspørsmål. Undersøkelsen er gjort av Respons Analyse på oppdrag fra tankesmien Civita.
Funnene fra undersøkelsen viser at det å styrke helt grunnleggende forhold i skolen, som lærerens rolle, og å fokusere på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, i tillegg til å vektlegge mer disiplin, er noe et stort flertall av befolkningen etterspør. Selv om de fleste tiltakene for å løfte skolen er populære, er det verdt å merke seg at to tiltak stikker seg ut som de desidert mest upopulære: færre prøver og å innføre heldagsskole.
En pdf-versjon av notatet kan lastes ned her:
Om undersøkelsen
Respons Analyse har spurt sitt webpanel, og fått svar fra 1400 respondenter over 18 år. Utvalget er representativt for befolkningen med hensyn til alder, kjønn og geografi. Datainnsamlingen ble gjort i uke 25 og 26 sommeren 2025, og dataene er vektet etter SSBs befolkningsstatistikk. Feilmarginene er omtrent +/- 1,2–2,6 prosentpoeng – større for undergrupper.
Syn på hvordan skolen kan forbedres
I undersøkelsen er respondentene spurt om hvilke forhold som er viktige for å forbedre skolen. Respondentene svarer om 10 forskjellige forhold som ofte løftes frem som sentrale for å forbedre skolen, og sier om de mener tiltaket er viktig eller uviktig.
Figur 1 Hvor viktig syns du følgende er for å forbedre skolen? Rangert etter andeler som svarer at forholdet er viktig (svært eller ganske)
Å «styrke lærerens myndighet i klasserommet» regnes som et viktig tiltak av de aller fleste respondentene. 88 prosent mener at dette er viktig, 7 prosent svarer verken eller og bare 3 prosent mener at dette er et lite viktig tiltak. Det er også det tiltaket som flest mener er svært viktig.
I tillegg er det å ha «Mer vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning» et forhold som svært mange trekker frem som et viktig tiltak. 83 prosent av de spurte mener at dette er viktig og nær halvparten mener at det er svært viktig.
At skolene trenger å få mer penger er også et forhold en stor andel anser som viktig.
Gjennomgående er det svært få tiltak som vurderes til å være lite viktige av respondentene. Med unntak av det minst populære tiltaket, «færre prøver» i skolen, som 31 prosent mener er et lite viktig tiltak, og kun 20 prosent mener er et viktig tiltak. I tillegg er det å «innføre heldagsskole» et upopulært tiltak blant respondentene: hele 36 prosent mener at dette er lite viktig og 25 prosent mener at dette er et viktig forhold. Begge disse er altså vurdert til å være lite viktig av langt flere enn de som mener at dette er viktig.
«Redusert bruk av skjerm og digitale hjelpemidler i undervisningen» er heller ikke et tiltak respondentene er særlig opptatt av, selv om et flertall mener dette er et viktig tiltak.
Skolen oppfattes som viktig for samfunnet
I en annen del av undersøkelsen er respondentene spurt om hva de mener er viktige løsninger for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge. Her trekkes skole frem som en viktig arena for sosial utjevning og et bolverk mot store forskjeller.
De to løsningene flest av de spurte trekker frem som viktige er «Sørge for at flere barn lærer å lese, skrive og regne» og «Sørge for at flere elever fullfører videregående skole».
Selv om dette helt konkret ikke sier noe mer enn at de aller fleste ser på skolen som en hjørnesten i samfunnet, er det interessant at skolen fortsatt regnes som viktigere enn økt skattetrykk eller mer sjenerøse trygdeordninger. Civita gjorde en lignende undersøkelse i 2021, da var også skolen ansett som den viktigste arenaen for sosial utjevning.
Figur 2 Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge? Rangert etter andeler som svarer at det er viktig (svært eller ganske)
SV-skolen er ut, å stille krav er inn?
Skolepolitikk er et område med tydelige skillelinjer i norsk politikk. Ofte er det snakk om en «myk» venstreside, som ønsker mindre krav og testing, med et fokus på at det finnes flere måter å lære på enn å lese, skrive og regne. Motsatsen er en «hard» høyreside, som stiller krav, vektlegger disiplin og en lærer med autoritet, og sogner til en skole med mer tradisjonelle fag og ferdigheter.
Noen av de mest relevante sakene er for eksempel hvorvidt skolen burde ha en fraværsgrense, om lekser og prøver skal fjernes, og om vi burde gå i retning av en heldagsskole.
Spørsmålet om lærerens autoritet og rolle er litt mer komplisert. Dette er noe de borgerlige partiene stort sett har vært mest opptatt av, men som det nå er blitt mer tverrpolitisk enighet om. Etter forslag fra Støre-regjeringen har Stortinget nylig vedtatt at lærere får større mulighet til å gripe inn fysisk hvis en elev forstyrrer undervisningen på en alvorlig måte.1https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/slik-blir-de-nye-reglene-for-nar-en-ansatt-i-skolen-kangripe-inn-fysisk/id3100480
Ser vi på undersøkelsen i lys av hva partiene, og blokkene, står for, kan mye tyde på at det er etterspørsel etter en «hardere» skolepolitikk, med større vektlegging av disiplin og tradisjonell undervisning. 79 prosent av respondentene i undersøkelsen mener at disiplin og orden er viktig.
Et eksempel på disse motsetningene er spørsmålet om hvorvidt vi burde ha en fraværsgrense eller ikke. Fraværsgrensen innebærer et grunnleggende spørsmål om å stille krav til de som, av egen vilje, går på videregående skole. Hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i ett fag, vil ikke eleven få halvårsvurdering i faget. Eleven har dermed en plikt til å møte opp til nok skoletimer, og må dokumentere fraværet, for eksempel ved å gå til legen, om hun eller han er fraværende. I debatten om fraværsgrensen har venstresiden vært motstander, mens høyresiden har vært forkjemper for den fraværsgrensen som Erna Solbergs regjering innførte i 2016.
Vi kan også se på debatten om lekser, som SV, Rødt, MDG og delvis Senterpartiet er tilhengere av å fjerne. Prøver og undersøkelser er også en tydelig skillelinje: Høyresiden ser på det som nødvendig for å sikre kvalitet og resultater, mens venstresiden frykter at det hemmer læringsglede og kreativitet.
Videre er det uenighet om heldagsskole, som ifølge undersøkelsen er et lite populært tiltak. Venstresiden, ved Arbeiderpartiet og SV, ønsker å gå i retning av heldagsskole. Arbeiderpartiet har vedtatt heldagsskole på småtrinnet, mens SV snakker om en mer helhetlig skoledag. Arbeiderpartiet har valgt å ikke snakke om heldagsskole i valgkampen, til tross for at de går til valg på det.2 https://www.minerva.no/arbeiderpartiet-heldagsskole-skolepolitikk/hvorfor-nevner-ikke-arbeiderpartiet-
sitt-forslag-om-heldagsskole/477813
Oppsummering
Undersøkelsen viser at nordmenn ønsker en skole der læreren er sjefen i klasserommet, med sterk vekt på grunnleggende ferdigheter og disiplin. De mest populære tiltakene er nettopp å styrke lærerens myndighet og å prioritere lesing, skriving og regning. Tiltak som «færre prøver» og «heldagsskole» får derimot lav oppslutning.
Skolen oppfattes samtidig som en nøkkel for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, viktigere enn økte skatter og trygder.
Resultatene peker mot støtte for en mindre «myk» skolepolitikk, noe høyresiden i stor grad står for – preget av krav, prøver og disiplin. Venstresiden, som ønsker færre prøver, mindre lekser og mulighet for heldagsskole, er mindre i samsvar med hva folk flest etterspør.
Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nzødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.
Ta kontakt med forfatterene på [email protected] eller [email protected]
Relatert
Er en løsning på det norske innovasjonsproblemet i sikte?
Små og mellomstore norske bedrifter skaper flest arbeidsplasser
Liberale verdier bør stå sentralt i integreringen av flyktninger
Ungarn: Kunsten å undergrave demokratiet
Norsk energisikkerhet er mer enn sikker forsyning av energi til Europa
