Dette notatet sammenfatter og tolker funn fra en landsrepresentativ meningsmåling om befolkningens syn på aktuelle politiske spørsmål, utført sommeren 2025 av Respons Analyse, på oppdrag fra Civita. Hensikten med notatet er å tegne et bilde av hvilke politiske retningsvalg som avtegner seg, når vi tar utgangspunkt i velgernes syn på hva som er viktig for å sikre at Norge skal være et godt land å leve i, også i fremtiden.

Selv om undersøkelsen ikke kan påberope seg å dekke alle relevante politikkområder, viser det seg at de utdypende tematiske spørsmålene i undersøkelsen i stor grad samsvarer med respondentenes syn på hva de vurderer som viktigst for å sikre et godt samfunn. Undersøkelsen gir derfor rimelig gode indikasjoner på hvilken politisk retning velgerne faktisk foretrekker – hvis de hadde direkte innflytelse på politikkens innhold.

Undersøkelsen avtegner et tydelig mønster:

• Norske velgere er utpreget moderate og har i svært liten grad ytterliggående og ekstreme synspunkter.
• Tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk på de områdene undersøkelsen dekker, heller i større grad mot borgerlig-liberale løsninger enn mot tradisjonelle sosialdemokratiske eller sosialistiske løsninger.

Det naturlige spørsmålet som reiser seg i forbindelse med det nært forestående stortingsvalget, er i hvilken grad valgresultatet vil resultere i en politikk som speiler den retningen som denne undersøkelsen indikerer. Det er det opp til velgerne å bestemme, i det minste til en viss grad.

Om undersøkelsen og analytisk metode

Respons Analyse har spurt sitt webpanel, og fått svar fra 1400 respondenter over 18 år. Utvalget er representativt for befolkningen med hensyn til alder, kjønn og geografi. Datainnsamlingen ble
gjort i uke 25 og 26 sommeren 2025, og dataene er vektet etter SSBs befolkningsstatistikk. Feilmarginene er omtrent +/- 1,2-2,6 prosentpoeng — større for undergrupper.

De spørsmålene som avdekker velgernes foretrukne politiske retningsvalg er utelukkende saksorienterte og handler om politikkens innhold, ikke om partier. Den analytiske metoden følger en enkel totrinnsmodell, som illustrert i figur 1.

Figur 1: En totrinnsmodell for å avdekke velgernes foretrukne politikk

Utgangspunktet i modellen er graden av viktighet som respondentene tillegger et utvalg av mulige betingelser for et godt samfunn. De viktigste tematiske betingelsene som fremkom på det overordnete spørsmålet, gjenspeiler seg i de seks illustrerte temaområdene. Respondentenes syn på viktigheten av ulike politiske tiltak, for hvert av de seks ulike temaområdene, gir indikasjoner på tyngdepunktet i velgernes politiske vurderinger.

Det bør bemerkes at temaer som klimapolitikk og utenrikspolitikk i denne undersøkelsen ikke er utforsket videre i egne temakategorier, til tross for viktigheten som fremkommer i svarene på det overordnete spørsmålet. Underkategorien skole er tatt inn, fordi den ble vektlagt så sterkt blant tiltak for å motvirke ulikhet. Politikkområder som ikke er tatt med i denne undersøkelsen, er blant andre helse, eldreomsorg, kultur-, distrikts- og landbrukspolitikk.

Syn på viktige betingelser for et godt samfunn

Svarene på utgangsspørsmålet viser at mange forhold anses som viktige betingelser for et godt samfunn i fremtiden. Dette fremgår tydelig av den rangerte listen i tabell 1, hvor det viser seg at kun spørsmålet om EU skårer lavere i snitt enn middelpunktet 3, på en skala fra 1-5.

Tabell 1: Hvor viktig eller uviktig mener du at følgende er for å sikre at Norge skal være et godt land å leve i, også i fremtiden? Rangert etter gjennomsnittscore på en skala fra 1 til 5

Hovedtrekkene i respondentenes viktighetsvurderinger:

• Alle de tre øverst rangerte betingelsene handler om arbeid, økt arbeidsdeltakelse, arbeids-inntekt til å leve av og kompetansetrygghet for aktiv arbeidsdeltakelse gjennom livet.
• Punktene 4,6, 8 og 9 handler i hovedsak om produktive rammebetingelser for et verdi- og jobbskapende næringsliv.
• Punkt 5 handler om å motvirke økte sosiale og økonomiske forskjeller.
• Styrking av det norske forsvaret anses også som meget viktig (punkt 7)

I det følgende vil velgernes vurdering av politiske løsninger for hvert av de seks utvalgte temaområdene bli presentert og tolket.

Syn på løsninger for å få flere unge i arbeid

Figur 2: Hvor uviktig eller viktig mener du at følgende er for å få flere unge mellom 20 og 35 år ut i arbeidslivet og til å jobbe mer? Rangert etter andeler som svarer viktig (svært eller ganske viktig)

Svarfordelingen viser at respondentene har mer tro på lønnstilskudd til bedrifter som ansetter unge som står utenfor arbeidslivet, enn å innføre lavere skatt på arbeidsinntekter for unge mellom 20 og 35 år, for å få flere unge i arbeid. Det sistnevnte tiltaket gjenspeiler regjeringens forslag om å foreta et kontrollert eksperiment overfor et tilfeldig utvalg av unge i den aktuelle aldersgruppen.

Respondentene tror også viktige bidrag kan komme fra strengere krav og flere muligheter for midlertidig arbeid.

Tyngdepunktet i respondentenes svar heller på dette feltet mer i retning av borgerlig-liberale svar, enn i retning av den sosialdemokratiske regjeringens linje.

Syn på løsninger for å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser

Figur 3: Hvor viktig syns du følgende løsninger er for å styrke norske bedrifter og arbeidsplasser? Rangert etter andeler som svarer at forholdet er viktig (svært eller ganske viktig) 

Svarfordelingen viser at velgerne mener lavere strømpriser er viktigst (uten at alternative veier til lavere strømpriser er blitt nærmere utforsket), fulgt av færre og enklere reguleringer og redusert formuesskatt og annen eierbeskatning. Respondentene gir uttrykk for større tvil om viktigheten av å redusere skatt på overskudd i bedriftene, skepsis til mindre statlige subsidier og støtte og avviser tydelig mer statlig kontroll og styring av næringslivet.

Med forbehold om at vi ikke vet hvilke politiske løsninger respondentene har mest tro på for å redusere strømprisene, synes også tyngdepunktet i synet på rammebetingelser for næringslivet å ligge nærmere borgerlig-liberale svar enn sosialdemokratiske svar.

Syn på løsninger for å motvirke økte forskjeller

Som vist tidligere, i svarfordelingen på det innledende spørsmålet, gir norske velgere uttrykk for at det er meget viktig å motvirke tendenser til økt ulikhet i samfunnet. Mer overraskende og bemerkelsesverdig er det å registrere hovedmønstret i respondentenes vurderinger av hvilke løsninger som skal til for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i det norske samfunnet.

Når man ser nærmere på svarfordelingen i figur 4, er det grunn til å merke seg at hovedtyngden av velgerne har aller mest tro på løsninger som inkluderer, skaper kunnskap og kompetanse, sterkere arbeidsincentiver og flere jobbmuligheter.

Motsatt ser det ut til at hovedtyngden av velgerne stiller seg mer skeptiske til tradisjonell omfordelingspolitikk basert på et høyere skattenivå, tak på lederlønninger, høyere pensjoner og trygder, høyere skatt for de rikeste, mer behovsprøving i velferdstjenestene og mindre innvandring.  

Figur 4: Hvor viktig synes du følgende løsninger er for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i Norge?Rangert etter andeler som svarer at det er viktig (svært eller ganske)

I sum ligger tyngdepunktet i velgernes syn på de mest farbare veiene til reduserte sosiale og økonomiske forskjeller ganske klart nærmere moderate borgerlig-liberale holdninger enn tradisjonelle sosialdemokratiske, og langt unna mer sosialistiske synspunkter.

Syn på offentlig ressursbruk, prioriteringer mv.

Et mye diskutert tema i den senere tid har kretset rundt statens oljerikdom og dens påvirkning på incentivstrukturen i det politiske systemet og politikernes vilje og evne til å prioritere. Som det fremgår av svarfordelingen over grad av enighet med den første påstanden i figur 5, er det interessant å registrere at hele 64 prosent av respondentene uttrykker at de er helt eller delvis enig i at statens oljerikdom har gjort at politikerne i for liten grad prioriterer pengebruken etter viktighet og resultat.

Et mer politisk kontroversielt spørsmål har vært om det er mulig å effektivisere og redusere den offentlige pengebruken, uten betydelige negative konsekvenser for innbyggerne. I påstand nummer to i figur 5 har respondentene tatt stilling til et konkret eksempel, som ligger nært opp til effektiviseringsambisjonene til forrige borgerlige regjering, definert som fem prosent reduksjon i offentlig pengebruk over fire år. Det er grunn til å merke seg at andelen som sier seg enig (52 prosent), overgår andelen som er uenig (19 prosent) med klar margin. Selv om ansatte i offentlig sektor gir uttrykk for mindre grad av enighet, heller likevel styrkeforholdet mellom dem som sier seg enige, og dem som sier seg uenige, i samme retning, 39 prosent mot 26 prosent.

Figur 5: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?
Rangert etter andeler som er enige (helt eller delvis enige)

Likevel stiller respondentene seg negative til tanken om å kutte i offentlige velferdsordninger for å styrke det norske forsvaret. EU-spørsmålet bekrefter det allmenne inntrykket av at mange (40 prosent) i det siste har begynt å se Norges forhold til EU i et nytt lys – uten at det til nå har gitt seg utslag i vesentlig høyere oppslutning om et norsk EU-medlemskap.

Med utgangspunkt i velgernes syn på to første påstandene om offentlig ressursbruk, prioritering og effektivisering, er det liten tvil om at tyngdepunktet i svarfordelingen er plassert ganske nært et borgerlig-liberalt syn på disse spørsmålene.

Syn på skattenivået for ulike grupper

Et flertall av respondentene mener at både det generelle skattenivået og skattenivået for vanlige lønnsmottakere er passe høyt. Rundt 40 prosent mener nivået er litt for høyt eller for høyt. Skattenivået for pensjonister oppleves i noe større grad å være for høyt. Samtidig mener mange velgere (46 prosent) at skattenivået for personer med høye inntekter er i laveste laget.

Som det også fremgår av figur 6 er det langt flere som mener at skattenivået for eiere av norske bedrifter er for høyt (42 prosent), sammenlignet med andelen som mener nivået er for lavt (18 prosent). Et tilsvarende mønster, men litt mindre markert, finner vi i respondentenes syn på skattenivået for bedrifter og næringslivet i sin alminnelighet: 34 prosent mener skattenivået er for høyt, og 12 prosent mener det er for lavt.  

Den fullstendige svarfordelingen vises i figur 6, under.

Figur 6: Hva er din opplevelse av skattenivået i Norge når det gjelder følgende? Rangert etter andeler som mener skattenivået for de ulike gruppene er for høyt (litt for høyt og for høyt)   

Alt i alt gjenspeiler tyngdepunktet i respondentenes syn på skattenivåer et balansert syn på skatt, og hvor stemningen heller i retning av et litt lavere skattenivå for både vanlige inntekter, bedriftseiere og næringsliv, og noe høyere skatt for personer med «høye inntekter».

Alt i alt peker også velgernes syn på skattenivåer moderat over til et borgerlig-liberalt ståsted, snarere enn til et sosialdemokratisk syn. 

Syn på skolepolitikk

Særlig tatt i betraktning av at respondentene vurderer skole og utdanning på topp i rangeringen av tiltak for å motvirke økte sosiale og økonomiske forskjeller i samfunnet, er det av interesse å se nærmere på hvilke tiltak som ble ansett som de viktigste for å forbedre skolen. Svarfordelingen for ti ulike tiltak er vist i figur 7.

Som svarfordelingen viser, er det mange tiltak som oppfattes å være viktige. Mest iøynefallende er likevel de to tiltakene som skårer desidert lavest på grad av opplevd viktighet: Innføring av heldagsskole og færre prøver. Begge tiltakene har lenge vært høyt prioriterte fra partier på venstresiden i norsk politikk. Når det gjelder heldagsskole, er dette noe som Arbeiderpartiet har programfestet på småtrinnet og som SV går inn for på bred basis.

Motsatt har de to tiltakene som velgerne har mest tro på, inntil nylig vært mest fremtredende i de borgerlige partienes skolepolitikk, selv om Arbeiderpartiet nå også har blitt tydeligere på de samme tiltakene: Styrking av lærerens myndighet i klasserommet, samt mer vekt på grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning.  

Figur 7: Hvor viktig syns du følgende er for å forbedre skolen?
Rangert etter andeler som svarer at forholdet er viktig (svært eller ganske)

Uten å gå i nærmere detalj er det ikke like enkelt å plassere hovedtyngden i velgernes syn på skolepolitikk, dersom vi ser bort fra de to minst populære tiltakene. Tyngdepunktet i velgernes syn på tiltak for å skape en bedre skole kan sies å gjenspeile et bredt politisk sentrum, selv om det også på dette områder heller i favør av kjente borgerlig-liberale holdninger til skolepolitikk over tid.  

Konkluderende bemerkninger

Selv i et representativt parlamentarisk demokrati, med tilnærmet proporsjonal parti- representasjon etter stemmeandel i valg, vil sjelden den gjennomførte politikken gjenspeile velgernes syn til fulle. Til det er det altfor mange mellomliggende faktorer som spiller inn, og som samspiller med hverandre, som partier, partiprogrammer, personer, allianser, interessebindinger, medielandskap, for ikke å glemme en rekke situasjonsbestemte forhold og hendelser i inn- og utland, som alle vil påvirke både valgutfall og hvilken politikk som gjennomføres til enhver tid. Velgerne stemmer tross alt på partier og deres ledende representanter, ikke på politiske løsninger i enkeltsaker.

Likevel kan en undersøkelse, som denne, gi verdifull informasjon og innsikt, som sier noe viktig om velgernes foretrukne politisk retning innen konkrete temaområder – uavhengig av partipreferanse. Slik innsikt kan derfor bidra til å utvide den politiske situasjonsforståelsen, utover den innsikten man kan få fra vanlige partimålinger.

På bakgrunn av de siste målingene av styrkeforholdet mellom partiene, vil kanskje flere undre seg over at denne undersøkelsen indikerer at tyngdepunktet i velgernes foretrukne politikk peker i en litt annen retning. I de sakene vi har undersøkt finner vi en klar tendens til at velgernes foretrukne løsninger heller i en moderat borgerlig-liberal retning.

Et naturlig oppfølgingsspørsmål er om velgerne, etter valget, vil få den politikken de foretrekker, eller vi vil ende opp med noe annet? Hvor godt samsvaret blir kan velgerne påvirke gjennom stemmeseddelen.

En PDF-versjon av notatet kan lastes ned her:

Civita er en liberal tankesmie, som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Den enkeltes publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nzødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemeldinger, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected]