Andre ideologier

"De unge og idealistiske sabotørene som mest av alt ønsket handlekraft, har nærmest blitt desimert av et forskjønnende ettermæle fra en mann som sto langt fra tanken om et fritt, selvstendig og demokratisk Norge. Osvald-monumentet er ikke bare et norsk minnesmerke, men også forlengelsen av en evigvarende kamp om historien," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Debatten om Osvald-monumentet viser hvor vanskelig det er å diskutere med vidt forskjellige premisser og forståelser lagt til grunn," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Det er neppe veldig kontroversielt å hevde at datidens kommunister ikke var særlig åpne for pluralisme og frihet - enn si nasjonal suverenitet. På den annen side blir det helt urimelig å hefte Stalin ved alle som var del av Osvald-gruppens aktiviteter. Derfor burde både det propagandistiske uttrykket og inskripsjonen fra Sunde vært utelatt," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

"Borgersrud klarer heller ikke denne gang å dy seg fra å trekke paralleller mellom antikommunisme og nazisme. Han kjenner igjen «nazistenes propagandaspøkelse om at «jødebolsjevismen» skulle innføres i Norge». Men man må altså ikke være brun for å betrakte stalinismen som totalitær," skriver Bård Larsen i VG.

"Lars Borgersrud mener tilsynelatende at min kritikk av minnesmerket til Osvald-gruppen er i god McCarthy-ånd. Det er ord til å bli usikker på," skriver Bård Larsen i VG.

"Dette fremstår som parodisk og på grensen til historieforfalskende. I de kommunistiske landene ble friheten knust, klassefiendene arkebusert, mennesker redusert til statsklienter og sinnet stampet gjennom den totalitære støpeformen," skriver Bård Larsen om Osvald-monumentet.

"Kjell Magne Bondevik og jeg har hatt en liten debatt i Vårt Lands spalter etter at jeg skrev om KrF og kristen­demokratiet 23. mars. I sitt siste innlegg tar Bondevik opp et par spørsmål som jeg gjerne vil besvare til slutt," skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet svarer Kjell Magne Bondevik i Vårt Land: "Det er interessant at Bondevik her fremhever den økonomiske aksen som den relevante. Man skulle kanskje tro at det var spenningen omkring verdispørsmålene i Høyre som var mest interessant for KrF."

"Med all denne mangelen på drøfting og nyanser plasserer Lysbakken SV på mange måter der det skal være: ute – på venstrefløyen," skriver Lars Gauden-Kolbeinstveit om Audun Lysbakkens bok "Frihet sammen: En ny sosialisme for en ny tid".

"Jeg er ikke i posisjon til å gi KrF råd om veivalg, men det hadde vært interessant å vite om en klarere ideologisk profil som et liberalt kristendemokratisk parti ville appellert til flere", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

"Kommentator i Vårt Land, Berit Aalborg, skrev før samtalemøtet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF i Nydalen en kommentar om jakten på det borgerlige. Hun skriver om KrF som ikke vil kalle seg borgerlig, men et sentrumsparti. Men hvis vi et øyeblikk legger partipolitikken til side: Er kristendemokratisk ideologi, og dermed også kristendemokrater, likevel borgerlige?", skriver Mathilde Fasting i Vårt Land.

Et intellektuelt portrett kaster nytt lys over Edmund Burke, konservatismens far. Har vi misforstått ham? Fagrådsmedlem i Civita, Terje Osmundsen, skriver i Morgenbladet.

Mangler liberalismen en forståelse av fellesskap? Er konservatismens grunnprinsipp at endringer skal gå sakte? Filosof Lars Gauden-Kolbeinstveit og jurist Ove Vanebo brevveksler hos Minerva om likheter og spenninger i liberalismen og konservatismen.

"I våre dager, hvor politikken er mye mer institusjonalisert og konsensuspreget enn «før i tida», fremstår Pax’ forlagshistorie som en herlig ideologisk nostalgitripp," skriver Bård Larsen hos VG.

"Å balansere ulike hensyn i en foranderlig verden er det viktigste i konservatismen. Med en liberal grunnholdning kan Nils August Andresen og jeg begge kunne kalle oss liberalkonservative. Derfor vil ingen av oss slutte oss til de siste ukenes "dommedagsprofetier"," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.

"Det er 25 år siden kommunismen trakk sitt siste, triste åndedrag. Derfor er jeg helt enig i at Brecht omsider må kunne forstås som et helt menneske og kunstner, som et produkt av sin tid. Kontekstuell forståelse er nemlig ikke det samme som ansvarsfraskrivelse," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Vi drøfter hvorvidt kommunismens sammenbrudd og murens fall medførte det liberale demokratiets paradeseier. Har avviklingen av den kalde krigen ført til varige endringer i internasjonal politikk – eller er vi nå tilbake igjen til utgangspunktet? Helge Ole Bergesen, Bernt Hagtvet, Ingrid Brekke og Bård Larsen diskuterer.

"Per Edgar Kokkvold skrev nylig at konservative ikke bør kritisere NRK. Det kan føre til mer «av det kommersielle» og mindre «norsk kvalitetsjournalistikk». Men konservative bør være opptatt av maktfordeling, og konservative bør ønske å forandre NRK for å bevare NRKs kjerneverdier: uavhengig journalistikk og opplysning," skriver Kristian Meisingset i Aftenposten.

"Har SV mer å svare for enn andre partier, spør Benjamin E. Larsen i Klassekampen. Til det spørsmålet finnes knapt noen fasit, men spørsmålet gjør på ingen måte SV-historien mindre interessant. For historikere er det uansett av interesse at også SV-ere skriver kritisk om egen fortid, for å komplimentere et sammensatt kaldkrigsbilde," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Siden slutten av 1970-tallet har Arbeiderpartiet tatt store steg til høyre i det politiske landskapet. Disse stegene har ikke vært liberalt eller prinsipielt motivert. Årsaken er pragmatisk interessekamp, og det synes fortsatt vanskelig å forstå den sosialdemokratiske bevegelsen som et grunnleggende liberalt prosjekt", skriver Morten Kinander i VG.

"Det pågår kniving om veien videre: Skal de være et bredt, radikalt (og i realiteten) sosialdemokratisk parti, eller et grønnere, mer liberalt parti? Med bunnoteringer på meningsmålinger og troverdighetsmålinger, består SV i dag av en retro-sosialistisk grasrot på den ene siden og pragmatiske urbanister på leit etter ideologisk fornyelse på den andre," skriver Bård Larsen i VG.

Er sosialdemokratiet liberalt og er alle stortingspartier liberale? Eller er det fortsatt liberale frihetskamper som gjenstår? Nils Gilje, professor ved Institutt for kulturstudier og kunsthistorie ved UiB, innleder til debatt. Også i panelet: Jurist og filosof i Civita, Morten Kinander, postdoktor ved Institutt for offentlig rett ved UiO, Silje Langvatn, og stortingsrepresentant og parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell.

"Å fremstille politiske fanatikere, til og med overgripere, som endimensjonale monstre, stemmer for det første ikke med forskningen, og for det andre er det en måte å ufarliggjøre ideenes makt på. Vi skal ikke falle for fristelsen å tro at den som gjør galt alltid er skrudd sammen på et annet vis enn oss selv," skriver Bård Larsen hos Minerva.

"Partiene på Stortinget har liberaldemokratiet både som mål og middel. Uansett hva Frp får gjennomslag for på innvandringsfeltet, vil det i lengden opprøre kontrajihadister og andre høyreekstreme som faktisk støtter terroristen. I bunn og grunn er avstanden like stor mellom Frp og Breivik som den er mellom Ap og venstreekstremisme," skriver Bård Larsen i Dagsavisen.

I senere år er begrepsparet negativ og positiv frihet blitt utfordret av såkalt ”republikanske” teoretikere. Dette notatet, som er et utdrag fra Lars Fr. H. Svendsens bok "Frihetens filosofi", presenterer republikanismens frihetsbegrep og hvordan det skiller seg fra mer tradisjonelle liberale begreper, og påpeker noen styrker og svakheter ved det republikanske frihetsbegrepet.

"Hva mener islamister om det liberale rettsstatsprinsipp, ytringsfrihet, kvinners rettigheter, homofili, pluralisme og demokrati? Hva betyr det egentlig å ønske seg en islamsk stat, hva er brudd, og hva er kontinuitet målt mot det liberale demokratiet?" Bård Larsen skriver i VG.

"Den som ikke så den fundamentale forskjellen på USA og Sovjet under den kalde krigen, manglet både politisk kart og moralsk kompass," skriver Bård Larsen i Prosa, i en anmeldelse av Bent Jensens "Ulve, får og vogtere. Den kolde krigen i Danmark 1945–1991".

"Denne uken ble det kjent at justisministeren gir grønt lys for å søke om innsyn i de såkalte Rosenholz-kartotekene som CIA har råderett over. Forskere mener at over 30 norske borgere var agenter og at mer enn 300 Stasi-agenter rapporterte om norske forhold. Historiefaglig handler innsyn i arkiver om noe ganske annet enn snever verdikamp," skriver Bård Larsen i VG.

Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier? Se video fra frokostmøtet her!

"Orwell gjorde som brorparten av den europeiske venstresiden: Konverterte til demokratisk sosialisme etter å ha sett hvordan den idealistiske kommunismen ble vekslet inn i politisk praksis. I den grad jeg tar Orwell til inntekt for eget syn, er det fordi Orwell var klarsynt nok til å velge demokratiet fremfor det autoritære," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget, men mistet regjeringsmakten i høst. Hva skal til for at Arbeiderpartiet igjen øker sin popularitet og oppslutning? Greier Arbeiderpartiet å reformere seg og fange tidsånden? Aksel Braanen Sterri hevder at partiet nå må ta en frihetsvending. Men er mer frihet forenelig med venstresidens øvrige verdier?

"Klassekampen fornekter seg ikke. Avisa gjentar feil ifra i går: Å forsvare et åpenbart råttent nepotistisk regime fordi det promoterer seg som radikalt og antiamerikansk. Jeg tenker i denne omgang på dekningen av uroen i Venezuela. Demonstrasjonene fremstilles som propagandakrig, drevet av borgerskap og fascisme," skriver Bård Larsen i Klassekampen.

"Venezuela under Hugo Chávez var en spennende studie i det ”forkledde” autokratiets utvikling. Under Nicolás Maduro er forkledningen i ferd med å falle helt av," skriver Kristian Tonning Riise hos Minerva.

"De fleste vil nok nekte for at deres politiske filosofi har en religiøs karakter. Men den utbredte støtten til totalitære regimer blant borgere i liberale regimer hadde sitt utgangspunkt i et av den moderne mentalitetshistoriens største paradoks: Målet var å redde menneskeheten," skriver Bård Larsen på verdidebatt.no.