Politikk og samfunn

"Det er ganske oppsiktsvekkende at to økonomer i sentrale norske finansinstitusjoner uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette", skriver Steinar Juel.

"Skal vi se til den farlige kunsten må vi gå til autoritære regimer, der kunstnere risikerer liv, helse og sikkerhet. Egentlig bør vi prise oss lykkelige, for med mindre man tegner Profeten, står kunsten som frie ytringer som en påle i norsk samfunnsliv", skriver Bård Larsen.

"Nå må EU, Norge og andre land stå opp for mer frihandel og oppmuntre likesinnede i USA til effektiv motstand mot økonomisk nasjonalisme", skriver Lars Peder Nordbakken.

"De siste dagene har nok mange oppfattet det norske storting som en barnehage. Vi har savnet en voksen som kan rydde opp i kaoset. Det er ganske utrolig at Sylvi Listhaug fikk ta den rollen", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det er ikke enkelt å si hvordan de tre regjeringspartiene, med det motvillige støttepartiet KrF på slep, og Listhaug i fri dressur på Stortinget, skal fremstå mer samlet. En start må uansett være at de puster dypt, setter seg ned og prater sammen." Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.

"For mange på venstresiden har Sylvi Listhaug vært den perfekte fiende. Hvis de velger å beholde henne som hovedfiende etter at hun ikke lenger er statsråd, er det deres egen skyld hvis hun blir stadig mektigere", skriver Haakon Riekeles.

"Den omstridte delen av Regjeringens forslag er neppe et avgjørende virkemiddel for å ivareta nasjonens sikkerhet, i alle fall har ikke Listhaug og Regjeringen gjort en særlig god jobb med å forklare hvorfor det eventuelt er det. Men forslaget er heller ikke et angrep på rettsstaten," skriver Torstein Ulserød.

"Det er først og fremst som en konservativ Frum er interessant. Ikke minst når han nærmer seg det konservative sviket fra en moralsk posisjon," skriver Bård Larsen om ny bok.

"Hvis ikke USA innen rimelig kort tid blir kvitt den samfunnsøkonomiske analfabetismen som nå råder i Det Hvite Hus og i Kongressen i Washington, er det ingen dristig spådom å hevde at landet er på vei til å bli marginalisert – og latterliggjort," skriver Lars Peder Nordbakken.

" Selv når 25 år med økonomisk stagnasjon og 50 år med institusjonelt forfall omformes til et desperat rop om forandring basert på surrealistiske valgløfter, finnes det håp," skriver Lars Peder Nordbakken.

Erna Solberg er populær, men fokuset på hennes person kan være en risikabel strategi, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Det finnes selvsagt sentrum-venstre-regjeringer, men det tilhører sjeldenhetene at «sentrum» da er et kristendemokratisk parti," skriver Kristin Clemet.

"De mest pessimistiske av oss med sympati for kristendemokrati vil kanskje mene at det er for sent," skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

At individet kan bli utsatt for misbruk av autoritet i det sivile samfunn er det liten tvil om. Men det legitimerer ikke nødvendigvis statlig overstyring, skriver Lars Kolbeistveit.

"Når vi ser nærmere på hvordan SV forholder seg til hva like muligheter betyr og hvor liten aksepten for ulike mennesker er, forsvinner fort mye av det liberale utgangspunktet," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Grande kan bli kulturministeren som holder kulturbevilgningene oppe og ellers gjør minst mulig som opprører. Hun kommer sikkert til å få skryt. Men skal hun gjøre noe som er viktig og riktig, må hun samtidig risikere å provosere en del av dem som nå har overøst henne med begeistrede lykkønskninger." Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver i Aftenposten.

"I morges våkent jeg opp uten sekken min. Har noen tatt den, eller ligger den et sted som hittegods?" Mats Kirkebirkeland hos Minerva.

"Det er absolutt ingenting i memoet til Nunes som gir grunnlag for å betvile Rosensteins integritet. Nettopp derfor er det all grunn til å tro at Trump vil ha ham bort. Det vil i så fall utløse nok en krise for det amerikanske demokratiet," skriver Eirik Løkke.

"Det er ikke lett for noe parti å «slå» Frp på strenghet når det gjelder innvandring. Men det er ikke en umulig oppgave å være bedre på ærlighet," skriver Torstein Ulserød.

"Skal Høyre overta for Arbeiderpartiet som det naturlige styringspartiet, må man kunne vinne valg også uten en folkelig statsminister Erna Solberg som kan strø om seg med offentlige penger til hver enkelt statsbudsjettpost."

"Den uretten de har begått, forsvarer ikke at det ikke engang skal være en strime av lys i den mørke tunellen de nå befinner seg. Partiene deres har med rette fratatt dem mye, men de bør ikke kunne frata dem absolutt alt håp om å kunne reise seg igjen," skriver Kristin Clemet.

De moderate høyrepartiene er i dag stort sett på linje med det politiske sentrum i de store miljøsakene. Men jo lenger til høyre, desto mer skepsis og fornektelse. Hvorfor er det slik?

"Kva er det som gjer at vi menneske så ofte har jaga og hundsa i flokk? Både i det store og i det små, frå skolegarden, bygdesladder, til autoritære regime og masser og makt, heilt fram mot dei folkemordariske brutale forsøka på å utslette heile folkegrupper. Kort sagt: Korleis kan vi vere så vonde mot kvarandre?" Bård Larsen i teaterprogram.

"Lover og regler gjør det vanskelig å åpne pub i Norge, men ikke på Vestlandet. Der har de poser." Lars Kolbeinstveit anmelder bok hos Minerva.

"Det første året med Donald Trump har vært mer absurd enn de fleste, også hans største kritikere, kunne forestille seg. Det er lite som tyder på at det neste år kommer til å bli mindre absurd. Det er bare å stålsette seg." Eirik Løkke i BT.

"Glem Michael Wolff. Den virkelig sensasjonelle boken er skrevet av Harding. Det som står på spill, er det amerikanske demokratiet," skriver Eirik Løkke.

"Arbeiderpartiet har en markedsliberal arv som ikke må glemmes," skriver Lars Kolbeinstveit.

"Venstre har ikke fått noen av de viktigste statsrådspostene, og er i liten grad ansvarlig for sine kjernesaker," skriver Haakon Riekeles.

"Årsskifter er tid for forventninger og bekymringer. For ett år siden var vi bekymret," skriver Steinar Juel.

"Ingen politiske retninger har monopol på sosialt ansvar," skriver Lars Kolbeinstveit i Vårt Land om liberalismen og sentrums retningsvalg.

"Mitt nyttårsønske til den kommende borgerlige regjeringen er at de konsentrerer seg om saker som gir økt bærekraft, både for miljøet og økonomien, og økt frihet for enkeltindividet," skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.

"Da Mary Shelleys Frankenstein kom ut for 200 år siden, viste den frem moralske spørsmål gjennom en uvirkelig fortelling. I dag er fortellingen mindre uvirkelig, og moralen desto mer relevant," skriver Mathilde Fasting.

"Et parti bør ikke vegre seg for å ta ansvar. Jeg tror velgerne setter pris på partier som samarbeider og medvirker til gode løsninger for landet," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"For de av oss som hentet mye inspirasjon fra den konservative idétradisjonen, er det i sannhet et trist skue å observere det omfattende kognitive og moralske forfallet som har funnet sted i det republikanske partiet," skriver Eirik Løkke.