Politikk og samfunn

Tankesmienes rolle

Kristin Clemet retter opp feil i Vårt Land.

Kristin Clemet

Publisert: 28. juli 2018

I en artikkel i Vårt Land 20. juli om tankesmienes rolle er jeg feilsitert.

På et spørsmål om forskjellen mellom Civita og Agenda og relasjonen til partiene, var det dette jeg sa: Det var Arbeiderpartiet som tok initiativ til, planla og forberedte etableringen av Agenda, mens intet politisk parti var delaktig i etableringen av Civita. Det er ikke utenkelig at dette preger disse tankesmienes arbeid i dag.Det er jo ikke god kutyme å karakterisere sine konkurrenter negativt. Men når lederen for Agenda, Kaia Storvik, tillater seg å gjøre det, krever det en kommentar. Hun hevder at Agenda driver med krevende og kunnskapsbasert utredningsarbeid, mens Civita har det lettere, fordi vi bare «synser».

Jeg tror jeg uten videre kan si at dette er en påstand som ikke er kunnskapsbasert. Og den som vil gjøre seg opp sin egen mening, kan lett orientere seg i det utredningsarbeidet de to tankesmiene forestår.

Storvik nevner spesielt at «det er vanskelig(ere) å enkelt formulere gode løsninger mot økende forskjeller (underforstått: som Agenda gjør) enn å være mot formueskatten (underforstått: som Civita er)».

Jeg inviterer interesserte lesere til selv å undersøke hva Civita har gjort på disse to områdene. Både vår siste store utredning om skatt (Norsk skattereform) og et omfattende notat om tiltak mot ulikhet (Notat 6/2017 Tiltak mot ulikhet) er lette å finne på civita.no.

Artikkelen er på trykk i Vårt Land 26.8.18.

Relatert

Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.

Internasjonalt

Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.

DemokratiUSA

Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.

Politikk og samfunnSivilsamfunnet

Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.

InternasjonaltEU og EØS

Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.

Norsk politikkPolitikk og samfunn

Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.

InternasjonaltEU og EØS