«Full representativitet» ville uansett gitt seier til den «blå» siden i KrF

At flere nå hevder at KrFs landsmøte ikke var «representativt» på grunn av Rogaland KrFs valg av delegater, er en påstand som ikke synes å holde mål, skriver Mats Kirkebirkeland.

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 9. november 2018

I etterkant av forrige fredags landsmøte i KrF, hvor den «blå» siden vant med 98 delegater mot den «røde» sidens 90 delegater, har flere, for eksempel lederen av Nye Stavanger KrF og fylkeslederen i Akershus KrF, trukket frem at dersom Rogalands delegasjon hadde vært representativ, så hadde stillingen vært 94-94.

Dette var også et tema i Politisk kvarter på NRK onsdag 7. november, hvor nestleder Olaug Bollestad svarte på kritikken rundt Rogalands delegasjon til landsmøtet. Her trakk hun blant annet frem at lokallag i Rogaland hadde praktisert den samme valgmetoden ved utvelgelse av delegater til fylkesårsmøtet. Flertallsvalg hadde vært vanlig praksis i KrF Rogaland.

Det var mange som spekulerte i om Knut Arild Hareide ville bruke leders dobbeltstemme, og dermed avgjøre KrFs retningsvalg i rød favør, om det ble uavgjort. Ikke bare ble dette avvist av Hareide i forkant av landsmøtet; skriftlig – i betydningen hemmelig – votering lar seg i prinsippet ikke forene med dobbeltstemme. KrFs vedtekter sier heller ikke noe om dobbeltstemme på landsmøter. Stemmelikhet ville da trolig ført til at intet vedtak om regjerings-sondering hadde blitt truffet, som vil si at KrF hadde fortsatt i opposisjon.

Et annet moment som også har blitt trukket frem, er at dersom den ene «røde» delegaten til Vestfolds fylkesårsmøte ikke hadde blitt syk, i tillegg til at Rogaland hadde vært representativt, hadde «rød» side vunnet med 95 mot 93 stemmer.

Men stemmer alt dette? Hva hadde skjedd, dersom det hadde vært full representativitet på KrFs landsmøte?

For det første kan «representativitet» være ganske tvetydig. Representativt i forhold til hva? Medlemmer? Velgere? Eller noe annet? Det er uansett ethvert partis vedtekter som definerer hva som er «representativt» og hva som er «forholdsmessig».

Til sammen var det 78 valgte «blå» delegater og 72 valgte «røde» delegater fra fylkespartiene, inkludert andrevalget til de «gule» delegatene. Bak hvert «blå» mandat var det i gjennomsnitt 193 KrF-medlemmer, mens for hver «røde» delegat var det 151 medlemmer i gjennomsnitt. Summert representerte de «blå» delegatene 58 prosent av medlemsmassen til KrF.

Tilsvarende tall for antall velgere, fra stortingsvalget i 2017, viser at hver «blå» delegat representerte ca. 939 KrF-velgere i gjennomsnitt, mens det var ca. 679 KrF-velgere som sto bak hver «røde» delegat. De «blå» delegatene representerte til sammen rundt 60 prosent av KrF-velgerne.

En artikkel skrevet av Johan Giertsen, på nettstedet Poll of polls, bekrefter det samme. Den «blå» siden hadde vunnet valget på landsmøtet ut fra de fleste ideer om «representativitet».

Den «røde» siden hadde også visse «fordeler» gjennom fordelingen av delegat-antall på hvert fylke, da de fleste partiers vedtekter, både på lokallagsnivå og fylkesnivå, som oftest gir et gitt antall minimumsdelegater til hver delegasjon.

Dette er årsaken til at for eksempel Agder-fylkene, med rundt 19.000 KrF-velgere, fikk 18 delegater, mens de tre nordligste fylkespartiene, med 6500 KrF-velgere, fikk 16 delegater. Landets største lokallag i KrF, Kristiansand KrF, hadde nesten like mange velgere bak seg som de tre nordligste fylkene til sammen.

Årsaken til dette systemet, er at man vil skape en viss maktbalanse innad i partier, gjennom å unngå at de «store» overkjører de «mindre». Den samme ideen gjelder for øvrig ved mandatfordeling på Stortinget, hvor folkerike fylker som Oslo og Akershus har mindre «representativitet» – befolkningsmessig – enn for eksempel Finnmark.

Men det var også andre momenter som gjorde at den manglende «representativiteten» ved delegasjonen til Rogaland ikke var «urettferdig», i seg selv, eller utslagsgivende for det endelige resultatet på landsmøtet.

For eksempel sendte KrFU en delegasjon hvor 7 av 12 delegater ønsket å gå inn Solberg-regjeringen, som gjenspeiler avstemningen på KrFUs landsmøte. Men KrFUs landsmøte ble gjennomført før Hareide holdt sin tale til KrFs landsstyre fredag 28. september.

Å gå i regjeringssonderinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet var ikke et reelt alternativ som det ble stemt over. Det var altså 47 av 80 delegater på KrFUs landsmøte som ønsket å gå inn i regjering med Høyre, FrP og Venstre, mens 33 av 80 delegater ønsket å forbli i opposisjon.

Hvor mange av de 33 delegatene som reelt sett ønsket å gå inn i regjering med Ap og Sp, er det ingen som vet. Men det var en klar overvekt (18 mot 8) av de såkalte «gule» delegatene på KrFs landsmøte som foretrakk den «blå» siden fremfor den «røde» siden, dersom de måtte velge. «Rød» side fikk altså maksimal representasjon i KrFUs delegasjon, ved forutsetning om at alle de «gule» hadde valgt «rød» side, mens den «blå» siden kan ha vært underrepresentert, dersom de som ville bli i opposisjon, hadde blitt tvunget til å velge side.

I KrF Kvinners delegasjon på 12 personer var det 6 delegater for hvert av de to regjeringsalternativene. Dette til tross for at 14 personer valgte «blå» side, mens 11 personer valgte «rød» side. 16 personer valgte «gult».

Man kan også stille visse spørsmål ved fylkesårsmøtet i Finnmark, der 14 deltakere på et telefonmøte enstemmig gikk inn for en helrød delegasjon. Finnmark var den eneste delegasjonene som kun sendte delegater som støttet den ene siden.

Et annet moment er at de fleste stortingsrepresentantene fra KrF, som også hadde stemmerett, er valgt inn fra overveiende «blå» fylkespartier, som Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, mens de to de «røde» stortingsrepresentantene, bortsett fra Hareide, er valgt inn fra fylker med utjevningsmandat.

At flere nå hevder at KrFs landsmøte ikke var «representativt» på grunn av Rogaland KrFs valg av delegater, er derfor en påstand som ikke synes å holde mål.

Artikkelen er publisert hos Dagbladet 7.11.18.

Publisert: 14. april 2023