Politikk og samfunn

"Deltakelse på Burning Man kan anbefales på det varmeste til alle filosofisk og politisk nysgjerrige mennesker", skriver Mats Kirkebirkeland.

"dette rører faktisk ved noe som ligger meg på hjertet – nemlig evnen til toleranse for dem som mener, er eller handler annerledes enn oss selv."

"Dere hører det fra meg først (her hjemme): Amber Bain er en låtskriver og stemningsskaper av ypperste klasse og en melankoliens mester. Pop with brains. Like bra som det som var bra i gamle dager, bare på en annen måte."

Er det viktig at Norge er medlem av FNs sikkerhetsråd? Kan vi oppnå noe for verden og Norge, og hva er i så fall det? Gir en plass i Sikkerhetsrådet Norge en mulighet til å ta internasjonalt medansvar? Vil sikkerhetsrådskampanjen påvirke øvrige politiske områder? Eller er hele kampanjen bortkastede penger? Se video fra frokostmøtet her!

Min kritikk av Rødt handler ikke om hva Rødt mener om ulikhet, privatisering eller klassesamfunnet. Det hører til i en helt ordinær politisk diskurs i et liberalt demokrati. Det jeg advarer mot er kommunisme som foreldet, forfeilet og menneskefiendtlig tankegods. Altså kommunisme som «en annen bøtteballett» enn den øvrige venstresiden. Bård Larsen i Vårt Land.

En skummel mikstur av geopolitiske endringer, nasjonalistiske følelser og valgkamp kan nå skape en av de farligste sikkerhetspolitiske krisene i verden. Torkel Brekke i Aftenposten.

Personlig mener jeg Bannons ideer om autoritær populisme er noe som bør bekjempes. Men det må bekjempes i offentligheten gjennom å presentere mer tiltalende ideer og bedre argumenter. Det gjør vi ikke gjennom no-platforming, men gjennom åpen debatt. Eirik Løkke i VG.

"Kirken kan spille en viktig rolle i dagens samfunn, hvor retten til selvbestemt abort er kommet for å bli, samtidig som de etiske utfordringene ved abort alltid vil være med oss." Lars Kolbeinstveit i Vårt Land.

Det er ikke proletariatets diktatur vi skal bekymre oss for, ikke generaler til hest heller. Trusselen fra Rødt er mer subtil enn som så. Bård Larsen i Vårt Land.

«Selv om vi gjerne vil lese inn et oppbyggelig budskap om humanisme og sivilisasjonsbygging, er nok Medusas flåte også en tidløs og kølsvart harselas over det ville, dumme, forfengelige og krenkbare menneskedyret.» Bård Larsen hos Minerva.

«Hvis man mener omtrent det samme som SV, har man ofte lov til å være spissformulert og «føle» seg frem i den offentlige debatten. Mener man derimot omtrent det som er vanlig å mene på høyresiden, må man være pinlig nøye». Torstein Ulserød i Minerva.

Vi har glemt at det liberale demokratiet er en skjør og komplisert politisk konstruksjon som har kjempet med nebb og klør for å overleve. Bård Larsen i Vårt Land.

Rødt går solid frem på meningsmålingene. Antagelig forstår mange av de som støtter partiet at den autoritære partilinja ville være dårlig nytt hvis den noensinne skulle veksles inn i realiteter.

LO bør snarest rydde opp i dette autoritære samrøret, skriver Bård Larsen.

Både moralsk og logisk fremstår det absurd og ikke så lite kynisk at enkelte fremdeles ikke forlater chavismeskuta, siden landet har blitt til et humanitært katastrofeområde. Så hva er egentlig rasjonalet?

Knut Arild Hareide feilet fordi han gjorde en helt nødvendig modernisering av KrF ensbetydende med å velge venstresiden. Lars Kolbeinstveit på Verdidebatt.no

"Jeg ønsker meg et program der mediesjefene selv setter søkelyset på mediene og kritiserer seg selv og hverandre." Kristin Clemet i Aftenposten.

LO låner ut sitt navn og sine lokaler til aktiv propaganda for Maduros gale regime. Det bør de slutte med. Bård Larsen i Minerva.

Erna Solberg ønsker seg en flertallsregjering. Men hvor mye innflytelse bør Høyres potensielle regjeringspartnere få før helheten i Solbergs politiske prosjekt forsvinner? Jan Erik Grindheim i Fædrelandsvennen.

Dagbladet har nok rett på lederplass når de skriver at antielitismen er velregissert, men noe kan tyde på at den er så velregissert at selv avisa lar seg lure. Lars Kolbeinstveit i Dagbladet.

I disse juletider er det vanlig å se tilbake på året som gikk. For egen del er det ett forhold som peker seg ut: At følelser og intuisjon har tatt enda mer plass i det offentlige ordskiftet enn tidligere. Er det en bra ting?

"En bedre og mer liberal regel, som tar hensyn til privatliv og integritet, sier derfor at alt bør kunne snakkes om, men i fortrolige rammer", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Litteraturen forteller at Russland er kjempen i øst. Den elsker å bli fryktet, og har vanskeligheter med å takle frihet. Det «røde» mennesket lever."

"Manglende vilje til å kritisere en sårbar minoritet kan være en årsak til at vi ikke har fått noe metoo-oppgjør blant homofile". Torstein Ulserød i Bergens Tidene.

Det ville vært befriende med et parti som er positivt til at vi arbeider mindre hvis vi vil ha mer familietid. Men som samtidig sa at det har en pris. Kristin Clemet i Aftenposten.

Regissøren av «Ways of Seeing» bør ta selvkritikk. Men når Frp i Oslo foreslår å trekke støtten til teateret, er de på ville veier: å drive politisk vendetta gjennom kulturbudsjettet er ikke et liberalt demokrati verdig.

Er uttalelsene til Hagen og Tybring-Gjedde noe ledelsen i Fremskrittspartiet er fortrolige med?

Det mest overraskende med Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støres utsagn om at han står nærmere Høyre enn Rødt, er at så mange ble overrasket. Steinar Juel i Minerva.

Trenger vi ikke også kommentatorer som kan matche et stadig mer profesjonelt politisk miljø og være med på å utvikle ny kunnskap blant den politiske eliten?

"I stedet for å innrømme at politikken til venstresiden ikke har fungert spesielt godt i Frankrike, er det fristende å legge skylden på EU, slik en ny bok på Manifest forlag gjør", skriver Haakon Riekeles.

Erna Solberg har endret arbeidsmetoder. Intensjonen hennes er blant annet å bygge et sterkere lag og fellesskap og skape større forståelse for de respektive partienes behov for å ta vare på egen identitet. Om hun lykkes med det, er også et empirisk spørsmål.

"Skal Amerika gjenoppdage seg selv, trenger vi mer av den type optimisme som Michelle Obama fremmer gjennom nesten 500 sider", skriver Eirik Løkke.