Rødt fortsetter å tåkelegge
Det mest overraskende med Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støres utsagn om at han står nærmere Høyre enn Rødt, er at så mange ble overrasket. Steinar Juel i Minerva.
Publisert: 13. desember 2018
Arbeiderpartiet er en sterk forsvarer av vårt parlamentariske demokrati, av ytrings- og organisasjonsfrihet, av rettsstaten og av en effektiv markedsøkonomi. Rødt er i beste fall uklar på disse fundamentale spørsmålene.
Diskusjonen i Politisk kvarter 6. desember mellom Rødts leder Bjørnar Moxnes og Støre, ga ikke noen mer avklaring på hva Rødt mener med revolusjon, og hvilket samfunn de ser for seg etter revolusjonen.
Det er viktig og positivt at sentrale politikere som Støre markerer klar avstand til autoritære politiske retninger. Autoritære partiers arbeidsmetode i et demokratisk system har ofte vært å fokusere på noen enkeltsaker hvor de bygger allianser og fremstår som den ledende politiske kraften.
Gjennom historien er det også mange eksempler på hvordan autoritære partier søker økt oppslutning ved bevisst å spille på misnøye. Hvordan samfunnet skal bli hvis/når de kommer til makten, sier de lite om, bortsett fra at alt da skal bli bedre.
I følge Rødts prinsipprogram er «Tiltroen til sosialdemokratiske partier (er) et viktig hinder for at arbeiderklassen skal søke politisk makt over samfunnsutviklingen». Å svekke disse partiene vil derfor måtte være et viktig mål for Rødt. Partier som samarbeider med Rødt i praktiske saker må være bevisste på dette.
Rødt har tatt et oppgjør med sin fortid, som støtte til undertrykkende og voldelige regimer i Kina, i Sovjet og så videre, hevder Moxnes. Men de har ikke tatt et oppgjør med nødvendigheten av revolusjon.
Nå heter det riktig nok fredelig og demokratisk revolusjon, ikke væpnet som Rødts forgjengere AKP (ml) og Rød Front stod for. Revolusjonen skal avskaffe kapitalismen. Det må bety at privat eierskap av bedrifter skal avskaffes. Skal det skje ved statlig oppkjøp eller ved konfiskering? I Norge er det et stort innslag av utenlandskeide selskaper. Skal de kastes ut, også konfiskeres eller få fortsette å operere som i dag? Hvordan skal det sikres konkurranse, slik at det blir nyskapning, valgmuligheter for forbrukerne og effektiv drift med lave kostnader? Vil vi etter revolusjonen ha et Storting som i dag, med forskjellige partier som fritt kan stille til valg, og vil det aksepteres hvis det etter et valg kommer et flertall som vil reversere revolusjonen?
I prinsipprogrammet heter det at det vil kunne bli opprettet nye demokratiske organ. Hva er det Rødt tenker på her?
Moxnes sier de står for mer demokrati, fordi økonomien skal underlegges demokratisk styre. Det må bety at bedrifter skal underlegges byråkratiet knyttet til folkevalgte organer som Storting/regjering/fylkesstyrer/kommunestyrer eller nye demokratiske organ, og et betydelig innslag av planøkonomi.
Det er vanskelig å forstå at dette blir mer demokratisk enn at enhver som ønsker det kan starte opp en bedrift, og at forbrukerne gjennom det får stadig nye og bedre produkter å velge mellom. Planøkonomi har feilet, både den sentraliserte vi så i de gamle østblokklandene og i Kina, og den mer desentraliserte vi så i tidligere Jugoslavia.
I Politisk kvarter gjorde Moxnes en innrømmelse. Kapitalismen hadde hatt en større evne til å bli reformert, med blant annet velferdsordninger, enn det revolusjonære sosialister hadde trodd. I følge Moxnes samler imidlertid nå kapitalen seg til motangrep, for å demontere velferdsstaten, gjøre arbeidere til løsarbeidere og svekke fagbevegelsen i bransje etter bransje. Underforstått: reformisme mislykkes, revolusjon må til.
I debatten skilte Støre mellom autoritære og revolusjonære trekk i Rødts prinsipprogram, og hva han opplevde at Moxnes står for. Dere må rydde opp i prinsipprogrammet, jeg tror ikke du, Moxnes står for dette, uttalte Støre.
Jeg er usikker på om Støre har rett i det. Det vil være underlig om en partileder ikke står for viktige ideologielementer i eget partis prinsipprogram, og Moxnes forsvarer programmets revolusjonære innhold, selv om han unnviker å betegne Støre som pamp eller klassefiende.
Hvis Støre har rett, bør en avrevolusjonering av prinsipprogrammet finne sted på Rødts landsmøte 9-12 mai neste år.
Innlegget var publisert på Minervanett torsdag 13. desember 2018.
Foto: Brage Aronsen
Relatert
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Et ideal på det totalitære mennesket
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Kan Ullevål sykehus reddes?
Norsk forvaltningsrett har en regel om at feil i saksbehandlingen ikke fører til ugyldighet, hvis det er grunn til å tro at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. EFTA-domstolen fikk spørsmål om regelen kunne brukes i en sak for Oslo tingrett.
Når politikere plukker velgerne
