Politikk og samfunn

Kommentatorkrise?

Trenger vi ikke også kommentatorer som kan matche et stadig mer profesjonelt politisk miljø og være med på å utvikle ny kunnskap blant den politiske eliten?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 10. desember 2018

Tellef S. Raabe kritiserer i Aftenposten (2.12) at norske avisers kommentatorer er «hvite, urbane, universitetsutdannede og sentrumsorienterte – og snittalderen er nesten femti år». Dette må ifølge ham endres dersom kommentatorene skal «være relevante utenfor sitt eget miljø». Men skal de nødvendigvis det?

Har ikke norske aviser, elektroniske eller på papir, nok stoff som appellerer til folk flest? Trenger vi ikke også kommentatorer som kan matche et stadig mer profesjonelt politisk miljø og være med på å utvikle ny kunnskap blant den politiske eliten?

«Kvalitet» og «nøyaktighet» er ikke subjektive kriterier i den politiske journalistikken, slik Raabe gir uttrykk for, men profesjonelle retningslinjer som er med på å sikre en opplyst debatt på et høyt nivå. Det har vi i Norge fordi vi har kommentatorer som har kommet dit de er fordi de er faglig dyktige, ikke fordi de representerer et eller annet tilfeldig valgt kriterium.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 7.12.18.