Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Politikk og samfunn

Å drive politisk vendetta gjennom kulturbudsjettet er ikke et liberalt demokrati verdig

Regissøren av «Ways of Seeing» bør ta selvkritikk. Men når Frp i Oslo foreslår å trekke støtten til teateret, er de på ville veier: å drive politisk vendetta gjennom kulturbudsjettet er ikke et liberalt demokrati verdig.

Bård Larsen

Publisert: 16. desember 2018

Regissøren av «Ways of Seeing» bør ta selvkritikk. Men når Frp i Oslo foreslår å trekke støtten til teateret, er de på ville veier: å drive politisk vendetta gjennom kulturbudsjettet er ikke et liberalt demokrati verdig.

I Dagsavisen angrer ikke regissøren bak det omstridte teaterstykket «Ways of Seeing», Pia Maria Roll på noe som helst. Som kjent for de fleste har stykket vakt mye oppmerksomhet fordi navngitte politikere ble omtalt, men mest for å ha vist filminnslag utenfor boligene til flere Frp-politikere, blant annet justisminister Tor Mikkel Wara. En av adressene ble også lest opp, etter hva jeg har hørt.

Til Dagsavisen sier Roll at «media viser film og foto av andre menneskers eiendommer hele tida.» Særlig det faktum at Waras bolig ble tagget ned og bilen hans forsøkt påtent, har ført til at mange har latt seg hisse opp over stykket.

Om det er en sammenheng mellom hærverket og forsøket på brannstiftelse og teaterstykket vet vi ikke. Men det er ikke umulig, og det burde Roll ta høyde for. Regissøren hadde tjent på å erkjenne at det var et feilgrep å vise film og foto og navngi adresser til politikere hun ikke liker.

Det er viktig å huske konteksten her: Fotoene, videoene og adressene formidles i en atmosfære av sterk misnøye og harde anklager. I de turbulente tidene vi lever i, er det rett og slett å utsette våre folkevalgte for fare. At hun mener dette er helt greit, er lite troverdig. Hvis det hadde dreid seg om politikere hun liker, ville Roll neppe ment det samme.

Selv tror jeg de fleste av oss intuitivt reagerer på at privatlivet invaderes som del av et politisk budskap. Men slik teaterstykket har blitt varmt mottatt minner det oss på hvor sterkt manikeismen rår. Målet helliggjør middelet. Hvis du er «slem», må du tåle steken.

Men her er problemet mer enn fortellinger om lys og mørke:

Roll ser ut til å ha viklet seg inn i den samme blindgaten som en noen kunstnere har for vane å gjøre. I en forestilling om at kunsten er større enn livet. At verdslig etikk og moral ikke spiller noen rolle så lenge det er kunst.

Kunstnere som er samfunnskritiske er dessuten ikke alltid like observante eller smarte. Fortellingene deres er av og til forunderlig banale. Og kritikk fra utsiden blir sjelden tatt godt i mot. Noen kunstnere vil gjerne fortelle oss noe veldig viktig og veldig sant om kompleksitet og det «fæle», gjerne om politikk, men de setter ikke noe særlig pris på at verden snakker tilbake. For selv om kunsten kan forstå verden bedre enn de fleste, kan ikke verden forstå kunsten. Og da faller kritikken til marken.

Det er en del to i denne farsen, og den handler om Frp i Oslo. For når Roll forteller til Dagsavisen at Frp driver sensur, har hun i konsekvens rett. Frp foreslo for bystyret å stoppe støtten til Black Box. Men det ble fornuftig nok nedstemt. «Jeg er skuffet over at ingen andre stemte for å stoppe støtten til Black Box. Da er det fritt fram for å oppfordre til terror mot norske politikere», sa Peter N. Myhre etterpå.

Myhre overdriver selvsagt. Selv om stykket i alle høyeste grad kan problematiseres, er det veldig drøyt å tolke det som «å oppfordre til terror mot norske politikere». Verken Roll eller Black Box kan stilles til ansvar for det galninger måtte finne på. Det burde Frp i Oslo vite, slik de selv har blitt stilt til veggs når det gjelder andre typer ansvar.

«Ways of Seeing» er bare en av mange forestillinger som Black Box setter opp i år. Black Box er muligens en smal institusjon, men det er en viktig kulturarena, med et stort internasjonalt renommé, og som etter forholdene trekker mange folk.

Hvis vi får myndigheter som struper støtten til teatre som blir overmodige eller dumme i sin samfunnskritikk, er vi på ville veier.

For det er sant som det blir sagt av flere i Dagsavisen: Det er ikke politikernes oppgave å blande seg inn i kunstneriske uttrykk. Og en del av kunstens rolle har alltid vært  – og bør være – provokatørens. Være seg i demokratier eller i undertrykkende regimer (der de gjerne blir forfulgt eller satt på gaten).

At Frp i Oslos svar på dette er å foreslå å trekke støtten til teateret, gir altså Roll et poeng eller to: Å drive politisk vendetta gjennom kulturbudsjettet er ikke toner som er et liberalt demokrati verdig. Det er sånt man driver med i ganske så ugreie regimer. Kunsten fungerer sånn sett som kanarifuglen i gruva.

Artikkelen er publisert hos Minerva 14.12.18.

Publisert: 8. mai 2023
Kultur Ytringsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Han var britenes svar på Ap-statsminister Thorbjørn Jagland. Det gikk like dårlig.

Keir Starmer fikk det ikke til som britisk statsminister. Utsiktene for etterfølgeren er ikke veldig mye lysere.
Internasjonalt
Donald J. Trump and Air Force One
Bård Larsen

Statskupp i USA?

Vi kan dessverre ikke se bort fra muligheten for et Trump-orkestrert kupp av den amerikanske staten.
DemokratiUSA
kors kristendom kirke religion
Kjetil Wiedswang

Gud er tilbake. Men nordmenn ser litt annerledes på saken

Gud er ikke død. Det er flere religiøse mennesker i verden enn noen gang tidligere, og de kommer til å bli enda flere de neste tiårene. Aktive ikke-troende er en krympende global minoritet. Norge er likt, men også et annerledesland i denne sekulære minoriteten.
Politikk og samfunnSivilsamfunnet
Brexit EU Storbritannia
Kjetil Wiedswang

Den tunge veien tilbake

Ti år etter at Storbritannia stemte for å forlate EU, mener velgerne at det var en dårlig idé. Labour-regjeringens beste håp om å vinne neste valg er å love omkamp. Men det ligger et hopetall av snublesteiner i veien.
InternasjonaltEU og EØS
Stortinget, 169 stortingsplasser, borgerlig, rødgrønn
Kristin Clemet

Det er tre år igjen til neste stortingsvalg. Hva har vi i vente?

Spørsmålet som vi bør interessere oss mer for nå, er hvilke konsekvenser det har at det politiske landskapet blir stadig mer fragmentert.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
EU vegg mur
Kjetil Wiedswang

Hva britene fikk – og hva de tapte

Ti år etter at britene stemte for å forlate EU, krangler de stadig om effekten brexit har hatt på samfunn og økonomi. Velgernes dom er til gjengjeld klar: Et klart flertall mener brexit var en fiasko. Over halvparten mener landet bør søke medlemskap på ny.
InternasjonaltEU og EØS

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo