Politikk og samfunn

MDGs valgkampevaluering peker mot et mindre polariserende og bredere parti.

Det burde være innlysende: Liberale, sosialdemokrater, venstreliberale og liberalkonservative har langt mer til felles med hverandre enn det de har med sine egne ytterfløyer.

Dette er etter min mening en av de største blindsonene i norsk politikk: Alle vet at private aktører ikke er perfekte. Samtidig er det altfor få som er opptatt av at heller ikke det offentlige er perfekt. 

Sosiale normer og gode verdiar kan ikkje fremjast av politi, rettsapparatet eller anna myndigheit åleine.

Norsk politikk kjennetegnes av en tverrpolitisk enighet om gjennomføringen av reformer. Vil dette endres med dagens regjering?

Norge er et av verdens likeste land, men hvor like er vi egentlig? Hvorfor er bolig så dyrt? Hva skjer med økonomien, hvis ingen tør å starte sin egen bedrift? Og hvordan kan vi sikre en grønnere fremtid? Gjennom seks ulike videoer tar vi opp aktuelle problemstillinger innen temaene frihet og likhet, klima, boligmarkedet, arbeidsmarkedet, entreprenørskap og utdanning. Gode valg tas med kunnskap.

I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.

I sin nye bok viser Tom Holland at kristendommen og ideene som fulgte med er grunnleggende for oss i dag og integrert i mye av det vi tenker, mener og gjør.

At de liberale og de moderate konservative nå har vunnet valget i Tsjekkia, gir håp ikke bare for Tsjekkia, men også for liberale og moderate konservative i resten av Sentral-Europa.

Når mine kolleger og jeg har skrevet om journalisters holdninger og stemmegivning, er det basert på de årlige undersøkelsene som Nordiske Mediedager får gjennomført.

En 15 år lang karriere som 007 avsluttes ikke bare godt, men fantastisk. No Time To Die setter en høy standard for kommende filmer om James Bond.

"Jeg svarte Pletten fordi hun to ganger – antakelig helt bevisst – gjenga mine meninger og noe jeg tidligere har skrevet, feil."

"Det er synd at Pletten ikke kan fremføre sine egne argumenter uten å karikere andres."

Bak de unge tyske velgeres omfavnelse av liberale FDP og De grønne ved forbundsdagsvalget kan vi skimte et lavmælt opprop for en grønn og liberal fornyelse av Tyskland.

Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?

Den nye serien Furia pakker drama, action og politikk inn i et stort og imponerende format. I sentrum står planleggingen av et høyreekstremt terrorangrep.

Miljøpartiet De Grønne (MDG) har hatt store politiske gjennomslag innen klima og miljø. Men i likhet med FrP – som fikk endret norsk innvandringspolitikk – gir det ikke store utslag i valgresultater.

"Mange som fortsatt sympatiserer med KrF i dag opplever at pekefingermentaliteten kommer fra nye steder. Der bedehusets predikanter og klamme ledertyper harmdirrende advarte mot samfunnshusets umoral og dans, er det predikanter i den sosialliberale skravleklassen som retter pekefinger mot mennesker som føler seg hjemme i KrFs hus. Det er ikke spesielt tolerant, og derfor er det viktig at noen tar KrF-ere i forsvar."

"Gjennom mange år med arbeid med Civitas akademi og kurs har jeg møtt flere røde og blå KrF-ere. De er enige om noe og uenige om annet. Felles for dem jeg har truffet, er at de tenker reflektert og selvstendig."

Det er, forståelig nok, det nye stortingsflertallet som får mest oppmerksomhet nå. Men bak diskusjoner om det nye flertallet, diskusjoner om hvem som skal samarbeide, og ytre venstres definitive gjennombrudd i nyere tid, skjuler det seg et lite stykke nyere politisk historie i det borgerlige sentrum.

De som stemmer taktisk, gjør det av en grunn. Det er ett eller annet de vil oppnå. Men for å være sikre på at de oppnår det de vil, må de nesten være synske.

"Norsk styringskunst har vist seg på sitt beste når samfunnsøkonomiske sammenhenger har blitt hensyntatt samtidig som politisk ledelse har forankret dette hos velgerne", skriver Lars Kolbeinstveit.

MDG skuffet i skolevalget, tross store forventninger. Vil partiet mislykkes i stortingsvalget også?

Den store fortellingen om norsk kristen kultur de siste tiårene preges av modernisering og radikal åpenhet.

Når Vesten først valgte å intervenere militært, burde det være vår fordømte plikt å holde linjen – så lenge som nødvendig.

Årets valgkamp har vært preget av en fragmentering av den politiske debatten og økt polarisering mellom opposisjonen og regjeringen. Hva vil dette kunne bety for politikkutviklingen etter valget?

Miljøpartiet De Grønnes skolepolitikk er overraskende borgerlig. Partiet ligger mye nærmere KrF og Sp enn SV og Ap.

Klima har dominert valgkampen de siste ukene. Derfor er språket som brukes i klimadebatten viktig.

Det kan virke som at mange av KrFs kritikere blander det å være snever med å være annerledes. Ikke så overraskende, for partiet representer en motkultur i norsk partiflora. En gul løvetann som vokser for seg selv.

Når dette ikke fanges opp i Aftenpostens måling, er det fordi dette svaralternativet ikke er med i deres undersøkelse.

Hvilken påvirkning har meningsmålinger på valgkampen og den politiske debatten? Se video fra debattmøte i samarbeid med Norstat med Lars Nehru Sand, Johannes Bergh, Daniel Torkildsen Lea og Mads Motrøen.

Se video fra Civitafrokost og skolepolitisk duell mellom Guri Melby (V) og Torstein Tvedt Solberg (Ap).

"Mitt råd til gode sosialdemokrater er at det ikke bare er forbrødring mellom by og land som er viktig for å bevare tilliten til et liberalt demokrati (og til Ap). Det samme gjelder tilliten mellom næringslivseiere og arbeidstagere, mellom kapital og fagbevegelse."

KrF har gjort det best i valg når de har klart å aktualisere konfliktlinjen som partiet ble stiftet på bakgrunn av. Å aktualisere denne konfliktlinjen på nytt krever et grundig arbeid, ikke minst med de grunnleggende idéene som ligger til grunn for KrF og kristendemokratisk ideologi.