Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati og rettigheter

Bør vi stole på politikere og media?

Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 1. oktober 2021

Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?

Norge kjennetegnes av lite konflikt, den sosiale tilliten er høy og vi samarbeider bredt på mange områder. Dette bidrar til at Norge gjør det bra når vi sammenligner oss med andre land. Vi nyter godt av det vi kan kalle samarbeidsgevinster. Men hva betyr dette konkret? Er vi for lite kritiske og selvgode?

I innspurten av årets valgkamp ba tankesmien Civita meningsmålerne i Respons Analyse om å gjennomføre en spørreundersøkelse om nordmenns syn på tillit. Et klart flertall har ganske høy eller svært høy tillit til at «folk flest stort sett er til å stole på». Skåren ble adskillig lavere på spørsmål om folks tillit til politikere og media. Er det positivt eller negativt?

Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn, men politikken og medias natur tilsier også at dette er deler av samfunnet det kan være sunt å ha en viss skepsis til. Universitetet i Sørøst-Norge tar opp dette temaet på et åpent arrangement under Forskningsdagene 2021 ved campus Vestfold på Bakkenteigen 28. september.

I meningsmålingen om den norske tilliten svarer 61 prosent at de har ganske høy eller svært høy tillit til at «folk flest stort sett er til å stole på», og som tidligere undersøkelser har vist ligger nordmenn på tillitstoppen i Europa. Men kun 46 prosent svarer at de er ganske eller svært enig i at politikerne «forsøker å gjøre det beste for samfunnet» og kun 43 prosent mener at «media dekker nyheter og politikk på en sannferdig og objektiv måte».

Tallene er ikke direkte sammenlignbare med andre undersøkelser med lignende spørsmål fordi spørsmålsstillinger og verdikategoriene varierer. Men de ligner en nylig undersøkelse utført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) hvor for eksempel stortingspolitikerne skårer 5,5 på en skala fra 0 til 10, mens lokalpolitikerne gjør det litt bedre med 5,7 for de som sitter i kommunestyret.

Dette kan kanskje virke noe lavt, men som ISF-forsker Signe Bock Segaard påpeker, er nok de fleste velgeres forståelse av «politisk tillit» bestemt av om politikken som til enhver tid føres svarer til deres ønsker og forventninger. Derved er dette mindre problematisk enn en eventuelt manglende tillit til det politiske systemet generelt ville ha vært.

«Som en hovedregel er det bra med høy politisk tillit i et samfunn, men lav tillit til politiske enkeltaktører er ikke nødvendigvis et alvorlig sykdomstegn. Disse kan byttes ut ved neste valg hvis velgerne er misfornøyde», sier Segaard.

Regjeringsskifter og skifte av kommunestyrer og fylkesting er kanskje vårt demokratis viktigste prinsipp. I Norge går slike skifter for seg innenfor gode og stabile rammer, hvor utgående og inngående politikere respekterer hverandre. Derfor har også de politiske institusjonene i Norge høy grad av legitimitet, viser Segaard.

Dette går også igjen i de norske valgundersøkelsene, som har målt velgernes tilfredshet med det norske demokratiet i en årrekke. Denne har ligget på 88-93 prosent fra 1977 til stortingsvalget i 2017, mens tilliten til politikerne har variert mellom 46 og 66 prosent, bortsett fra i 2001 da tallene var historisk lave på henholdsvis 78 og 42 prosent.

Er det da positivt eller negativt at kun 46 prosent av de spurte i undersøkelsen til Respons Analyse svarer at de er ganske eller svært enig i at politikerne «forsøker å gjøre det beste for samfunnet» og at bare 43 prosent mener at «media dekker nyheter og politikk på en sannferdig og objektiv måte»?

Spørsmålet er relevant fordi årets stortingsvalgkamp i stor grad ble preget av en fragmentering og polarisering av den politiske dagsorden, der saker som sentrum-periferi, ulikhet og klima ble viktige og frontene til tider harde mellom de politiske partiene.

Her spilte også medias rolle inn, ved at disse sakene fikk dominere mange av de politiske debattene, nettopp fordi de hadde et polariseringspotensial. Derved økte kanskje også velgernes skepsis til at valgkampen ble dekket på en «sannferdig og objektiv måte».

Når det gjelder folks tillit til media i Norge, varierer tallene mellom nasjonale og internasjonale undersøkelser.

Under arrangementet på Bakkenteigen med tittelen «Konflikt, samarbeid og tillit i det norske samfunnet» diskuterer vi hvordan håndteringen av koronapandemien kan ha påvirket tilliten til politikerne og media. Vi vil se nærmere på betydningen av tillit og samarbeid i den grønne omstillingen og hvordan media påvirker våre oppfatninger og holdninger til viktige politiske saker.

I forbindelse med medias rolle i politikken, vil vi komme inn på hvordan den politiske debatten i økende grad ser ut til å preges av et skille mellom «vi og de andre», og hvordan dette kan være med på å spre desinformasjon og falske nyheter i media. Det kan føre til et alvorlig tillitsbrudd til media som kan få negative konsekvenser for vårt demokrati.

Innlegget er på trykk i Tønsbergs Blad 28.9.21.

Publisert: 14. desember 2021
Tillit
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Den russiske spesialoperasjonen i Norge

En kontrafaktisk historie om hvordan Norge endte med å avstå Troms og Finnmark til Russland.
ForsvarspolitikkForsvar og sikkerhet
The World in Winter
Bård Larsen

Vinteren kommer, 1962.

Hvor kom de fra, kaosrytterne som så intenst forsøker å overbevise oss om at verden ikke har gått fremover?
DemokratiPopulisme
Lys folkemord
Bård Larsen

Folkemord skal straffe seg

Glemsel og likegyldighet er folkemordets siste fase. Den norske regjeringen bør erkjenne Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet som et folkemord.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
likestilling, kvotering
Oda Oline Omdal

Vi kvinner kan hvis vi vil, og vi trenger ikke å kvoteres inn for å få det til

Jeg håper likestillingskampen i årene som kommer, ikke bare blir kvinnekamp, men også likestillingskamp, der kompetanse veier tyngre enn kjønn.
Likestilling og feminisme
Caroline Gruer

Norge er et av verdens mest egalitære samfunn – men vil det vedvare?

Likestillingspolitikken har havnet i et spor der målsettingene ikke lenger husker hva som var begrunnelsen, og der virkemidlene er blitt mål i seg selv.
Høyere utdanningLikestilling og feminisme
gapestokk
Bård Larsen

Barbarene kommer

Moralfilosofene blir neppe enige om hvorvidt sadisme er tillært, eller om den må avvennes. Uansett er historien temmelig empirisk overbevisende: Mennesket er ikke bare nestekjærlig.
DemokratiTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterPopulisme

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo