Bør vi stole på politikere og media?
Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?
Publisert: 1. oktober 2021
Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn. Men gjelder dette på alle samfunnsområder?
Norge kjennetegnes av lite konflikt, den sosiale tilliten er høy og vi samarbeider bredt på mange områder. Dette bidrar til at Norge gjør det bra når vi sammenligner oss med andre land. Vi nyter godt av det vi kan kalle samarbeidsgevinster. Men hva betyr dette konkret? Er vi for lite kritiske og selvgode?
I innspurten av årets valgkamp ba tankesmien Civita meningsmålerne i Respons Analyse om å gjennomføre en spørreundersøkelse om nordmenns syn på tillit. Et klart flertall har ganske høy eller svært høy tillit til at «folk flest stort sett er til å stole på». Skåren ble adskillig lavere på spørsmål om folks tillit til politikere og media. Er det positivt eller negativt?
Høy grad av tillit er definitivt et gode for et samfunn, men politikken og medias natur tilsier også at dette er deler av samfunnet det kan være sunt å ha en viss skepsis til. Universitetet i Sørøst-Norge tar opp dette temaet på et åpent arrangement under Forskningsdagene 2021 ved campus Vestfold på Bakkenteigen 28. september.
I meningsmålingen om den norske tilliten svarer 61 prosent at de har ganske høy eller svært høy tillit til at «folk flest stort sett er til å stole på», og som tidligere undersøkelser har vist ligger nordmenn på tillitstoppen i Europa. Men kun 46 prosent svarer at de er ganske eller svært enig i at politikerne «forsøker å gjøre det beste for samfunnet» og kun 43 prosent mener at «media dekker nyheter og politikk på en sannferdig og objektiv måte».
Tallene er ikke direkte sammenlignbare med andre undersøkelser med lignende spørsmål fordi spørsmålsstillinger og verdikategoriene varierer. Men de ligner en nylig undersøkelse utført av Institutt for samfunnsforskning (ISF) hvor for eksempel stortingspolitikerne skårer 5,5 på en skala fra 0 til 10, mens lokalpolitikerne gjør det litt bedre med 5,7 for de som sitter i kommunestyret.
Dette kan kanskje virke noe lavt, men som ISF-forsker Signe Bock Segaard påpeker, er nok de fleste velgeres forståelse av «politisk tillit» bestemt av om politikken som til enhver tid føres svarer til deres ønsker og forventninger. Derved er dette mindre problematisk enn en eventuelt manglende tillit til det politiske systemet generelt ville ha vært.
«Som en hovedregel er det bra med høy politisk tillit i et samfunn, men lav tillit til politiske enkeltaktører er ikke nødvendigvis et alvorlig sykdomstegn. Disse kan byttes ut ved neste valg hvis velgerne er misfornøyde», sier Segaard.
Regjeringsskifter og skifte av kommunestyrer og fylkesting er kanskje vårt demokratis viktigste prinsipp. I Norge går slike skifter for seg innenfor gode og stabile rammer, hvor utgående og inngående politikere respekterer hverandre. Derfor har også de politiske institusjonene i Norge høy grad av legitimitet, viser Segaard.
Dette går også igjen i de norske valgundersøkelsene, som har målt velgernes tilfredshet med det norske demokratiet i en årrekke. Denne har ligget på 88-93 prosent fra 1977 til stortingsvalget i 2017, mens tilliten til politikerne har variert mellom 46 og 66 prosent, bortsett fra i 2001 da tallene var historisk lave på henholdsvis 78 og 42 prosent.
Er det da positivt eller negativt at kun 46 prosent av de spurte i undersøkelsen til Respons Analyse svarer at de er ganske eller svært enig i at politikerne «forsøker å gjøre det beste for samfunnet» og at bare 43 prosent mener at «media dekker nyheter og politikk på en sannferdig og objektiv måte»?
Spørsmålet er relevant fordi årets stortingsvalgkamp i stor grad ble preget av en fragmentering og polarisering av den politiske dagsorden, der saker som sentrum-periferi, ulikhet og klima ble viktige og frontene til tider harde mellom de politiske partiene.
Her spilte også medias rolle inn, ved at disse sakene fikk dominere mange av de politiske debattene, nettopp fordi de hadde et polariseringspotensial. Derved økte kanskje også velgernes skepsis til at valgkampen ble dekket på en «sannferdig og objektiv måte».
Når det gjelder folks tillit til media i Norge, varierer tallene mellom nasjonale og internasjonale undersøkelser.
Under arrangementet på Bakkenteigen med tittelen «Konflikt, samarbeid og tillit i det norske samfunnet» diskuterer vi hvordan håndteringen av koronapandemien kan ha påvirket tilliten til politikerne og media. Vi vil se nærmere på betydningen av tillit og samarbeid i den grønne omstillingen og hvordan media påvirker våre oppfatninger og holdninger til viktige politiske saker.
I forbindelse med medias rolle i politikken, vil vi komme inn på hvordan den politiske debatten i økende grad ser ut til å preges av et skille mellom «vi og de andre», og hvordan dette kan være med på å spre desinformasjon og falske nyheter i media. Det kan føre til et alvorlig tillitsbrudd til media som kan få negative konsekvenser for vårt demokrati.
Innlegget er på trykk i Tønsbergs Blad 28.9.21.
Relatert
Ekstremister må ikke inviteres inn i debatten
Skolen må ta et større ansvar for å trene unge i debatt og kildekritikk
Er muslimske menn likestilte?
La barna leke fritt
Den progressive identitetspolitikken
